Første gang Von Hertzen Brothers besøkte Norge var det et nyoppusset Union Scene som fikk æren av å huse finnene, på gjenåpningsdagen til Drammens største scene.
Men At Work så ut til å ha en stor karriere foran seg for nesten 40 år siden. Imidlertid ble det med en stor hit (med en morsom video til), en noe mindre en, og tre album før indre stridigheter gjorde at de valgte å legge inn årene etter noen få år.
Engelske Gary Numan slo igjennom med bandet Tubeway Army på slutten av 70-tallet. Bandet var tydelig inspirert av David Bowie, Brian Eno og Kraftwerk. Da bandet ble oppløst gjorde han suksess som soloartist.
I over tjue år nå har Pain Of Salvation vært broderfolkets nest-ypperste aktør innen progmetall – etter Opeth! Sistnevnte har også vært i en enorm stilmessig utvikling siden starten på nittitallet, men det har vært en rød tråd hele tiden. Pain Of Salvation er mye mer uforutsigbare. Hvis man sammenligner "One Hour by the Concrete Lake", "Be" og "Scarsick (f.eks.) er det nesten fullt forståelig om man ikke tror at det er samme band. Spennende skulle det derfor bli å høre hva Daniel Gildenlöw og hans menn har kommet opp med, nå som "Panther" foreligger hos kjøpmannen.
Göteborgerne i Monolord har gjestet Norge og Oslo flere ganger tidligere, sist på John Dee i fjor høst som oppvarmingsband for tyske Kadavar. Denne onsdagskvelden var de headliner på samme scene selv.
Svenske Blues Pills er ute med sitt tredje studioalbum, og leverer nok en gang en solid dose hardrock med føttene godt plantet i bluesen.
Leprous slipper sitt sjuende album Aphelion, hvor tendensen fra forrige utgivelse videreføres.
Belgiske Schammasch er aktuelle med sin fjerde fullengder, og med "Hearts Of No Light" poengterer de at de kjører sitt eget løp. De skriver musikk for sin egen del, og ikke nødvendigvis for å tilfredsstille den allmenne oppfatning av hvordan ekstremmetall bør låte.
Accept er ute med sitt 16. studioalbum, og med "Too Mean To Die" gjør tyskerne skam på alle spekulasjoner om bandets endelikt.
7 år etter at de kom tilbake fra å være "fucking dead", og 4 år etter "Freedom", er Refused tilbake med "War Music".
