“Confess” | Rob Halford

288

Metallguden byr på seg selv

Rob Halford, kjent for de fleste som frontmann i metallbandet Judas Priest, bekjenner sine synder i den relativt lite private selvbiografien “Confess”.

Robert John Arthur Halford ble født i 1951 i England, og er oppvokst i Walsall utenfor Birmingham. En industriby som tidlig gjorde det klart for Halford at han på ingen måte ville ende opp som fabrikkarbeider som sin far, og de fleste andre i Walsall. Han penset seg tidlig inn mot en scene og fikk seg jobb på et teater. At han endte opp innen metallsjangeren var nærmest en selvfølge, ut fra oppvekstkårene. Og i 2009 tok han, helt ubeskjedent, patent på navnet Metal God

Denne rockebiografien handler vel så mye om Halfords privatliv, som om hans musikalske karriere. Vi får et detaljert innblikk i hvor tøft det må ha vært å være homofil på den tiden. Ikke bare var homofili forbudt i England frem til 1967, Halford hadde også valgt seg en tøff karriere i så måte. Det var vel ikke helt stuereint å komme ut av skapet i tungrockmiljøet på den tiden. Kanskje er det ikke det ennå? Halford forteller åpenhjertig om hvordan han ikke turte å komme ut av skapet på flere tiår, i frykt for at det skulle bety døden for Judas Priest. Så mens resten av bandet hang med groupies etter konserter, måtte Halford ta til takke med glory holes på lugubre bensinstasjoner. Først i 1998 kom Halford ut av skapet, under et intervju på MTV – etter 25 år som heavy metal-vokalist.

Rob Halford - Judas Priest - BLEZT
Rob Halford i Oslo Spektrum i 2018. Foto: Arash Taheri.

Humoristiske historier

Rob Halford byr virkelig på seg selv i denne biografien, særlig med historier fra tiden før Judas Priest slo igjennom. Det sier vel sitt at han ikke turte å gi ut boka mens faren fortsatt levde. Vi får høre historien om hvordan en slibrig kamerat av faren hans var villig til å gi ham en jobb på et teater mot sex som betaling, noe han takket høflig nei til, og hvordan han en gang ble dopet ned og mot sin vilje fikk en blow job av en gæmlis med gebiss.

Mens resten av bandet hang med groupies etter konserter, måtte Halford ta til takke med glory holes på lugubre bensinstasjoner.

At han satte håndjern på Andy Warhol etter en konsert i New York i 1979 og dro ham med på Studio 54 er en historie som har figurert i pressen tidligere, men kanskje uten forklaringen at Warhol var dørgende kjedelig å snakke med. Videre får vi høre om da Halford møtte Freddie Mercury på en nudiststrand i Hellas, om hvor fascinert han ble av å spille inn plate i Ringo Starr sitt studio i huset til John Lennon og Yoko Ono, og at han ble like starstruck av å møte Johnny Depp som Dronning Elizabeth. Og at Judas Priest takket nei til å bidra på soundtracket til “Top Gun”, fordi de ikke hadde tro på filmen. Ouch!

Rock bottom

Boka har også en alvorligere side. På midten av 80-tallet nådde Halford rock bottom. Alt hemmelighetskremmeriet rundt sin egen legning, og frustrasjonen med ikke å kunne leve ut sin egen seksualitet og være seg selv, kombinert med en litt for utagerende kjæreste, førte til et alkohol- og rusproblem ute av kontroll. Halford havnet på rehab, for første og siste gang i sitt liv, midt under innspillingen av “Turbo”. Det ble et vendepunkt for ham, og han har nå vært edru i 34 år. Like bra gikk det dessverre ikke med kjæresten, som på tragisk vis tok sitt eget liv.

Rob Halford - Judas Priest - BLEZT
Judas Priest i Oslo Spektrum i 2018. Foto: Arash Taheri.

Også “Painkiller” ble forsinket i utgivelsesprosessen, på grunn av en rettssak. To gutter hadde tatt sitt eget liv, og foreldrene saksøkte Judas Priest for å drive med massehypnose ved hjelp av hemmelig budskap når låtene på “Stained Class” (1978) ble spilt baklengs. Metallen har fått skylda for det meste opp igjennom årene!

Etter Painkiller-turneen i 1991 endte Halford opp med å ta en pause fra Judas Priest. Nærmest ved et uhell, grunnet dårlig kommunikasjon via telefax. En slags solokarriere ble det, men her avslører han at han lenge ønsket seg tilbake i bandet. Og det skjedde heldigvis i 2003, med den påfølgende comeback-plata “Angel of Retribution” (2005).

Jubileum

I 1995 flyttet Halford sammen med sin nåværende partner Thomas Pence, som han tidlig innså var actually gay, i motsetning til hans tidligere bekjentskaper. Med andre ord fant han heldigvis lykken til slutt, og sammen har de vekslet mellom å bo i Phoenix i Arizona, USA, og i hjembyen Walsall. 

Halford avslører at Judas Priest har et nytt album på gang, og at den planlagte turneen for å markere bandets 50-årsjubileum er utsatt fra 2020 til neste år på grunn av en viss pandemi. Neste år fyller også Halford 70 år, og det er virkelig ingenting som tyder på at han synger på siste verset vokalmessig. 

“Confess” er en bok for alle, ikke bare blodfansen. Du trenger ikke en gang kjenne særlig til hverken Rob Halford eller Judas Priest for at dette skal være relevant og underholdende lesning. Løp og kjøp!

Av Marianne Lauritzen