Romantisk, uromantisk og rørende
Den utrolige kjærlighetshistorien mellom verdensstjernen Leonard Cohen og hans norske muse Marianne Ihlen kan vi endelig få et dypere innblikk i, når den nye, rørende dokumentaren «Words of Love» nå vises på kino.
Leonard Cohen fortsetter å sette spor etter seg, selv etter sin død. Snaue tre år senere har dokumentaren «Words of Love» premiere på kinoer verden over. Dette er en film som forteller den utrolige kjærlighetshistorien mellom den kanadiske poeten og sangeren Leonard Cohen og hans norske kjæreste Marianne Ihlen. En kjærlighet som varte livet ut, til tross for at deres liv skulle ta ulike retninger. Marianne var til store inspirasjon for Cohen hele livet, og inspirerte ham blant annet til å skrive en av hans mest kjente låter, «So Long Marianne».
Hvordan lager man så en dokumentar om to personer som gikk bort for tre år siden? Regissør Nick Broomfield har vært på skattejakt etter gamle og ukjente videoopptak og bilder fra Marianne og Leonards tid sammen. Spesielt på den idylliske greske øya Hydra, hvor deres kjærlighetshistorie startet i 1960. Her var de begge en del av et bohemsk miljø, bestående av kunstnere, forfattere og musikere. Cohen strevde med kreativiteten og forfatterskapet på denne tiden, mens Ihlen var på vei ut av ekteskapet med den norske forfatteren Axel Jensen, som hun hadde sønnen Axel Jensen Jr. med.
Bohemliv på idyllisk gresk øy
Filmen viser starten på deres forhold på Hydra, som var preget av en hippietid full av «fri kjærlighet» og åpne ekteskap, og senere hvordan forholdet utviklet seg i takt med Cohens karriere. Leonard Cohen var foreløpig et ubeskrevet blad da de ble kjent, men etter hvert som han ble en berømt musiker skulle det bli vanskelig for alenemoren Marianne Ihlen å holde følge med Cohens jetset-liv i Canada og USA. Cohens stadig hyppigere turnévirksomhet, med tilhørende festing, rusmidler og damer, var ikke forenlig med familieliv og småbarn. I tillegg til at Cohen generelt hadde problemer med å binde seg til noen. Ihlen tok sågar abort, for ikke å hindre Cohen i å leve ut sin kunstneriske drøm.
Marianne og Leonard hadde alltid en plass i hverandres hjerter, selv etter at Cohen innledet et forhold til Suzanne Elrod, og fikk to barn med henne, på 70-tallet. Marianne og Leonards forhold kan virke som et håpløst, romantisk drama, hvor Cohen ble nødt til å velge mellom kjærligheten eller karrieren. Hvordan hadde forholdet deres utviklet seg dersom Cohen aldri hadde oppnådd suksess? Samtidig er det trolig at han kanskje ikke hadde oppnådd den samme suksessen dersom han ikke hadde møtt Marianne Ihlen, og blitt inspirert til å skrive musikk under deres tid sammen på Hydra. Marianne var Leonards muse, i klisjeens rette forstand.
Marianne og Leonard hadde alltid en plass i hverandres hjerter.
Ærlig film
«Words of Love» er en ærlig film, som ikke pynter på historien. Regissør Broomfield opplevde selv tiden på Hydra som ung mann, og kjenner godt til både fordelene og ulempene med det kunstneriske kollektivet. I filmen legger han ikke skjul på hvor vanskelig det var for Marianne å være forelsket i Cohen da alle verdens kvinner plutselig krevde en liten bit av ham. Og han var dessverre ikke så vanskelig å friste. Filmen viser også et stort rusmisbruk, mye større enn de fleste kanskje vil forbinde med den respekterte poeten. Den frie kjærligheten på Hydra, i tilhørende rus, var ikke bare idyllisk, og satte varige spor i mange som levde der i denne perioden. For eksempel har Ihlens sønn Lille Axel slitt med psykiske problemer store deler av sitt liv.
I tillegg til gamle videoer og bilder er filmen bygd opp av intervjuer med ulike personer som kjente paret godt. Her må den amerikanske sangerinnen Judy Collins, som var med på å «oppdage» Leonard Cohen, og ikke minst Aviva Layton (gift med poeten Irving Layton) trekkes frem som de beste intervjuobjektene. Norske Jan Christian Mollestad, som var en nær venn av Marianne Ihlen, er også med, både som intervjuobjekt og som bidragsyter til flere av bildene som er benyttet i filmen.
Alle som intervjues i filmen beskriver Marianne som et varmt, raust og omsorgsfullt menneske.
Alle som intervjues i filmen beskriver Marianne som et varmt, raust og omsorgsfullt menneske. Og kanskje var det dette som gjorde henne til den inspirasjonskilden hun var, og at Cohen stadig «kom tilbake» til henne. Likevel hadde det vært interessant om filmen også tok for seg litt mer av Ihlens liv etter Cohen, i stedet blir det en del fokus på Cohens suksess og karriere. Naturlig nok for så vidt, siden han var vesentlig mer kjent enn henne – og dermed eksisterer det vel mer filmmateriale av ham også.
Kjærlighetsbrev på dødsleiet
Marianne og Leonard døde med tre måneders mellomrom, som om deres kjærlighetshistorie virkelig var forutbestemt. På sitt dødsleie fikk Marianne tilsendt et brev fra Cohen, med disse siste kjærlige ordene:
«Dearest Marianne,
I’m just a little behind you, close enough to take your hand. This old body has given up, just as yours has too, and the eviction notice is on its way any day now. I’ve never forgotten your love and your beauty. But you know that. I don’t have to say any more. Safe travels old friend. See you down the road. Love and gratitude.
– Leonard»
Det var utrolig rørende å se Marianne Ihlens reaksjon på denne siste hilsenen fra Cohen, filmet av Jan Christian Mollestad, som var den som tok kontakt med Cohen for å fortelle at Ihlen lå på dødsleiet. Like rørende var det å se henne overvære Cohens siste konsert i Norge. Det skal godt gjøres å ikke felle en tåre på slutten av denne filmen, som på varmt vis gir et dypere innblikk i den ærverdige poetens noe komplekse liv.
Av Marianne Lauritzen