Draw the line

Kalandra har eksistert i den norske undergrunnen en stund, og har mellom utgivelsene av diverse singler og EP-er spilt support for Gåte og Seigmen på flere av deres konserter. De ligger i mer eller mindre det samme musikalske landskapet som søsknene Sundli, og nå foreligger omsider deres første langspillplate, “The Line”.

Kalandra - The Line - BLEZTKalandra mener business! De har blitt beskrevet som alt fra alternativ rock til folkrock. Vokalist Katrine Stenbekk og gitaristene Florian Bernhard Winter og Jogeir Daae Mæland bryr seg neppe nevneverdig om merkelapper. Selv vil jeg si at bandet er temmelig forankret i synthpopen, men ikke den mest kommersielle formen for den. Men la oss ikke foregripe noe, og heller gå gjennom plata låt for låt.

Skiva åpner forsiktig med «Borders». Katrines stemme er til å begynne med mer eller mindre uakkompagnert. Etter hvert kommer synthene inn og det blir mer intenst. Vakkert og storslagent. Folkemusikken ligger i bakgrunnen, men vi hører også innflytelse av Kate Bush cirka «Hounds of Love». Mange vil si at et bedre kompliment er det ikke mulig å få.

Engleaktig vokal og rocka gitarer

«The Waiting Game» har ligget ute på nettet i mange måneder allerede. Det eksisterer faktisk en video til denne òg. Mer gitarer her. Litt mer mot alternativrockbåsen også. Jeg liker låta. Det er lenge siden jeg har hørt på Sinéad O’Connor, men jeg får visse assisoasjoner til henne.

«Slow Motion» åpner med lydeffekter. Etter hvert overtar Katrines vare, engleaktige vokal. Jeg må si at låta fortoner seg noe anonym, men det er i det minste noe suggererende med kompet. Også med Katrines stemmebruk.

Dette er en plate som bør appellere til alle som liker Gåte, The Duhks og (kanskje) Kurt Vile.

På «Naive» er vi mer i folkrockland. Dog med et elektronisk komp. Her får vi et massivt lydbilde, og låta tjener på det. «Virkelighetens etterklang» er mer akustisk med fløytelignende synther i bakgrunnen. Fin låt, og vakker vokal fra Katrine.

«Ensom» begynner energisk. Her er vi tilbake i folkrockmodus, dog med beina soild plantet i rocken. Og sannelig får vi ikke en gitarsolo òg. Uvisst av hvilket bandmedlem. Rockerne blant oss har nok dette sporet som favoritt på plata.

Et spennende band i sin startfase

«Brave New World» er preget av Kate Bush-vokal og tøffe gitarakkorder, men blir hardere og hardere etter hvert. Bra låt som glir over i den mer poppete «On the Run». Hard pop da! «Wonderland» er Katrines stemme og akustiske gitarer igjen. Stemningsfull låt, og en av de beste på albumet.

«With You» fortsetter i akustisk modus. En fin visepreget låt. «It Gets Easier» begynner med et tungt orgelkomp, og avslutter plata mer eller mindre som den begynte med den høye vokalen på «Borders». Låta er dog mer nedtonet, men mer intens mot slutten. Og hører ikke progfantasten i meg mellotron i kompet der?

Kalandra mener business! Dette er en plate som bør appellere til alle som liker Gåte, The Duhks og (kanskje) Kurt Vile. Et spennende band i sin startfase, og absolutt verdt å investere litt av sin tid og sine surt oppsparte penger på.

Av Dag Rossing

Sporliste

1. Borders
2. The Waiting Game
3. Slow Motion
4. Naive
5. Virkelighetens etterklang
6. Ensom
7. Brave New World
8. On the Run
9. Wonderland
10. With You
11. It Gets Easier