Lørdag 30. mars 2024
Dag 3 av Inferno 2024 bød på band som Orbit Culture, Me And That Man og Borknagar, samt festivalens største headliner Dimmu Borgir.
Av Adrian Øien & Kenneth Svenning
Foto Arash Taheri & Terje Dokken
Orbit Culture
Orbit Culture var en av opptredenene jeg så mest frem til personlig, og jeg utnevnte til og med deres ferskeste skive Descent som fjorårets beste. Den svenske kvartetten, med sin særegne blanding av melodiøs death metal og groove metal, fanget publikum fra starten med en energisk og teknisk imponerende opptreden.
Settlisten var fylt med så å si bare godsaker, der spesielt «While We Serve», «Vultures of North», og «From the Inside» var særlig fremtredende, og illustrerte bandets dyktighet i å forme låter som både er intense og tankevekkende. Niklas Karlssons dynamiske vokal og bandets evne til å veksle mellom brutale riff og melodiske passasjer skapte en oppslukende atmosfære. Denne balansen mellom kraft og melodi underbygget bandets musikalske essens, mens de kommuniserte komplekse følelser og fortellinger.
Orbit Cultures opptreden på festivalen var en minneverdig påminnelse om deres plass i metalmusikkens fremtid, og jeg gleder meg til både å se og høre mer fra dem!
9.5/10 | Adrian Øien
Me and That Man
Me and That Man tok Inferno til en annen verden med deres dyptgående og stemningsfulle opptreden. Prosjektet, ledet av den karismatiske Adam «Nergal» Darski, er en avstikker fra hans mer kjente arbeid i Behemoth og tilbyr en fascinerende blanding av blues, folk, country og mørke tematikker. Denne kvelden ble publikum invitert inn i en verden av mørke ballader og okkult atmosfære, en kontrast til festivalens øvrige råhet.
Ikke bare fikk vi hørt Nergal & co, men også våre egne Jørgen Munkeby (Shining) og Sivert Høyem (Madrugada) stilte opp på scenen! Begge har vært med på studiomateriale med Me and That Man, og vi fikk også en fantastisk versjon av Madrugadas “Look Away Lucifer”. Ellers var fremføringen av låter som «My Church Is Black» gripende og tankevekkende, mens “Blues and Cocaine” bød på en mer rocka feststemning.
Veldig kult at Inferno booket et band av denne sjangeren til festivalen, og det virket som det falt i smak hos de fleste. Jeg var definitivt imponert, selv om jeg også krysser fingrene for at Nergal har med seg Behemoth neste gang han besøker Inferno (hint-hint)!
9/10 | Adrian Øien
Borknagar
Bergensbandet Borknagar, med Øystein G. Brun (gitar), ICS Vortex (bass, vokal), Lars A. Nedland (keyboard, vokal), Bjørn Dugstad Rønnow (trommer) og Jostein Thomassen (gitar) spiller for fullsatt Rockefeller på dag 3 av Infernofestivalen.
Fall er navnet på den rykende ferske platen som kom ut i februar, etter en femårig pause siden den forrige skiva True North. (Med utgivelsen av True North fikk Blezt muligheten til å gjøre et intervju med Øystein). Bandet har ellers en lang historie og spilte på den aller første utgaven av Inferno, tilbake i 2001.
Introen til åpningslåten «Nordic Anthem» bærer preg av folk og er veldig stemningsladet, jeg står spent vel uvitende om hva som er i vente. Inn kommer en flott vokal fra Lars A. Nedland – som tatt rett fra en Wardruna-konsert. Introlåta er ikke så hard som jeg hadde forventet, men jeg liker det jeg hørte og er spent på mer! I «Up North» øker tempoet, uten at det blir særlig mye tyngre musikk, men jeg husker da å ha lest at det skulle være noen “harsh vocals”, de savner jeg. Jeg trenger heldigvis ikke å vente lenge, for i «Rhymes of the Mountain» er de på plass, og det føles som om besetningen endelig er komplett.
Jeg har bare blitt positivt overrasket gjennom hele konserten – dette var fantastisk!
Gjennom de neste sangene får vi et flott samspill mellom de to vokalistene, hvor Vortex får vise frem sin sangstemme og Nedland står for nydelig koring. «The Fire That Burns» høres utrolig bra ut på Rockefeller denne kvelden. Den er rask, tung, byr på rekkevidde og setter seg igjen som catchy, her er Borknagar på sitt beste.
I låten «Dauden» er det tilbake til den mer primitive og raske svartmetallen – mindre teknisk og mer primalt. Vi får til mine ører sin glede høre masse flere skrik i vokalen her. Hvis du stiller denne låta opp mot kveldens første er det vanskelig å tro det er fra samme gruppe, snakk om spekter!
Jevnt over legger bandet seg på midten av en akse som strekker seg mellom mange sjangere – det er litt mørkt, litt folk, litt prog og en god del fengende. Jeg kan ikke annet enn å bli imponert over både sceneprestasjonen og vokalen. Dette var virkelig en herlig konsert, avsluttet med «Winter Thrice» hvor begge vokalistene virkelig får vist hva de kan. Jeg har bare blitt positivt overrasket gjennom hele konserten – dette var fantastisk!
8.5/10 | Kenneth Svenning
Dimmu Borgir
Det er kanskje ikke mye nytt å si om Dimmu Borgir, de har virkelig satt sitt preg på den norske musikkhistorien. Med ti album bak seg (det siste er Eonian fra 2018), er de ikke bare det første black metal-bandet som har toppet de norske hitlistene, men de har også gjort det godt internasjonalt. Med flere Spellemannpriser i bagasjen var det nå på tide for det legendariske bandet å innta Infernofestivalen for fjerde gang.
Inn på scenen kommer bandmedlemmene en av gangen, og når Shagrath trer på løftes taket av Rockefeller. Dimmu Borgir er festivalens store headliner og trekkplaster for mange som har tatt reisen til Oslo for påsken. Det er da ekstra deilig å kjenne på energien når de drar i gang.
Tidlig får vi en reise tilbake til nittitallet med låten «Raabjørn Speiler Draugheimmens Skodde». Dimmu Borgir stiller kanskje med festivalens mest spektakulære kostymer, rike på tekstur og nesten over-the-top.
Musikalsk høres det bra ut, vokalen er solid gjennom hele settet og bandet er tight.
På setlista skal det vise seg at de har med seg en låt fra hvert album for å feire 30 år som band, men det er heller ikke den eneste overraskelsen! Til “The Insight and the Catharsis” fra Spiritual Black Dimensions-plata, er det nemlig storbesøk av tidligere medlemmer – Mustis (keyboard), Tjodalv (trommer) og Vortex (bass) hvor vi allerede nylig har sett sistnevnte med Borknagar. Dette er nok høydepunktet mitt for kvelden, men det er nok også kanskje kveldens mest nedstrippede låt, den høres helt enorm ut for meg og det virker som om fansen i salen er helt enig!
Det er kanskje noen som savner spesifikke låter på setlisten, men for å velge en låt fra hver skive er utvalget helt ålreit. Hvis jeg skulle melde noe savn ville det nok heller vært noe mer pyro eller liv på scenen.
Lørdagen er komplett og Dimmu har sørget for en svært god avslutning på kvelden, musikalsk høres det bra ut, vokalen er solid gjennom hele settet og bandet er tight.
8.5/10 | Kenneth Svenning
