Ny high class blues rock?

Svenske Blues Pills er ute med sitt tredje studioalbum, og leverer nok en gang en solid dose hardrock med føttene godt plantet i bluesen.

Blues Pills - Holy Moly! - BLEZTBlues Pills ramlet litt tilfeldig ned i fanget mitt i 2014 da jeg ble tipset om deres debut. Jeg har bestandig vært svak for hardrock med føttene godt plantet i bluesen, og kanskje spesielt alle de kreative bandene som dukket opp mellom midten av 60-tallet og starten av 70-tallet.

Det skal ikke mange tonene til før man fatter at musikk fra nevnte periode har vært viktig for de ulike medlemmene i Blues Pills, og de fremstår som mestere av sjangeren sin på begge foregående fullengdere. Spørsmålet er om de klarer å holde koken på sitt tredje album.

Det må vi nok bare konstatere med en eneste gang.

Selvsikkerhet og passion

I en tid der kampen for likhet og rettigheter er på sitt heteste siden 60-tallet, slår åpningssporet «Proud Woman» hardt ned og setter tonen for et album som oser av selvsikkerhet og passion! Lytteren rekker knapt å trekke pusten før singelen «Low Road» kommer som en kanonkule og får adrenalinet til å pumpe på en måte jeg oftest forbinder med 70-talls AC/DC.

Det føles nærmest som å høre på en velkjent klassiker.

Den nostalgiske «California» og den følelsesladde «Wish I’d Known» er begge glimrende eksempler på hvordan Blues Pills lekende lett roer seg ned og sklir ned i sofaen ved siden av deg og gir deg et glimt av en fortid du skulle ønske du kunne ha opplevd… er det mulig?

En spennende tid for ekte rock

«Bye Bye Birdy» ender nok opp litt anonym oppi alt dette her, kanskje fordi den kommer før «Song for a Mourning Dove». Den har storheten til «July Morning» (Uriah Heep), gitarleads som vil få Gary Rossington (Lynyrd Skynyrd) til å undre seg om hans tidligere øksebrødre har gjenoppstått, og ikke minst en vokalprestasjon som gir meg gåsehud langt nedpå leggen. Platas lengste kutt er enkelt og greit et mesterverk i et mesterverk!

Kort sagt, det er liksom noe ekstra her… ikke så lett å sette fingeren på, men det føles nærmest som å høre på en velkjent klassiker. Enten vi liker det eller ei, må jeg bare påpeke at vi lever i en spennende tid for ekte rock!

Fuzzface – check… Vocals through space echo – check! Holy Moly!

Unnskyld meg i to sekunder mens jeg bestiller vinylen.

Av Henrik Haugsnes Kaupang

Sporliste

1. Proud Woman
2. Low Road
3. Dreaming My Life Away
4. California
5. Rhythm in the Blood
6. Dust
7. Kiss My Past Goodbye
8. Wish I’d Known
9. Bye Bye Birdie
10. Song from a Mourning Dove
11. Longest Lasting Friend

ANMELDELSE
Musikk
8
Tekster
9
Utførelse & Produksjon
9
Forrige artikkelAvatar jaktet på en tyngre skive
Neste artikkelUlver | «Flowers of Evil»
blues-pills-holy-molyLabel: Nuclear Blast <br>Release: 21.08.2020