Jeg må innrømme at jeg har hatt fordommer mot Hellbillies. Store fordommer. Jeg har sett på dem som et harry bygdabilly-band. Bandet ledes av brødrene Aslag og Lars Håvard Haugen. De vokste opp i en folkemusikkfamilie i Ål i Hallingdal. De har spilt hele livet og da de startet opp var musikken sterkt preget av roots-musikk.
Uncle Acid & The Deadbeats er aktuelle med sitt nye album «Wasteland» og benyttet anledningen til å gi sitt trofaste publikum en leksjon i maksimal tyngde, groove og horror-rock.
I juni slapp CC Cowboys sitt ellevte studioalbum "Perfekt normal", og har siden den tid turnert Norge på kryss og tvers. Turneen kulminerte i to fulle hus i Tigerstaden, i vår favorittstorstue på Rockefeller.
Etter et lengre opphold fra musikkens verden er Gåte endelig tilbake. Fjorårets EP «Attersyn» var en meget spennende smakebit på hva vi hadde i vente, og denne høsten er de på turné i kjølvannet av det rykende ferske albumet «Svevn».
Kim Ljungs tredje band, ved siden av Seigmen og Zeromancer, har aldri tidligere spilt i hovedstaden, enda Ljungblut har eksistert siden 2005. Forventningene var derfor skyhøye før konsertstart denne mandagskvelden i november. Og en mer perfekt ramme rundt det hele enn Jakobskirken kunne vi knapt fått.
Historien om Gluecifer startet i 1995 da de ga ut singelen "God's Chosen Dealer", og sluttet nøyaktig 10 år senere da bandet tok avskjed på Sentrum Scene etter å ha gitt ut fem album og bygget seg opp et rykte som et av Skandinavias beste liveband.
Nederlandske Within Temptation har ikke spilt i hovedstaden siden 2013, hvilket betyr at deres forrige album "Hydra" ikke ble promotert her til lands, annet enn på Norway Rock Festival i Kvinesdal for to år siden. I desember slipper de sitt syvende studioalbum "Resist", og la i den forbindelse turen innom Sentrum Scene igjen. Riktignok to måneder før albumslipp.
At mange har savnet Graveyard ser det ikke ut til å herske noen tvil om. Vulkan Arena var nemlig stappet til randen av tungrockere, doom-fans og skjeggete hipstere denne fredagskvelden.
Så var det tid for legendene i Saxon. Et band jeg utrolig nok bare har sett på festivaler i utlandet tidligere. Jeg har alltid hatt stor respekt for Saxon. Bandet har alltid "vært der", og de er en av grunnleggerne av NWOBHM (New Wave Of British Heavy Metal).
I 2005 hadde jeg mitt første møte med Joe Bonamassas musikk. Intetanende satt jeg på hans daværende nye album «You & Me», og det ble et vendepunkt for meg. Her var en gitarist som faktisk fikset å mikse inspirasjoner fra Gary Moore, Paul Kossoff, Peter Green, Jimmy Page og Eric Clapton inn i sin egen musikk på en troverdig måte.
