Dyster, tung og nydelig doom metal
Svenske Tribulation leverer bedre enn forventet på sitt femte album “Where the Gloom Becomes Sound”.
Tribulation har siden 2005 langsomt bygd seg opp et ekstremt bra rykte med sin doom metal av høy kvalitet, sammen med deres vampyraktige image og gotiske temaer. Underveis har Tribulation vokst stødig og sikkert, og blant annet vært på turné med Ghost og spilte sist i Norge på Infernofestivalen i 2019.
Deres fjerde skive “Down Below” var desidert en av 2018s beste etter min mening. Nå slipper de oppfølgeren “Where the Gloom becomes Sound”, men uten selveste Jonathan Hultén på gitar.
Bygger videre på bandets varemerke
“Where the Gloom Becomes Sound” bygger videre på bandets varemerke, som etter min mening går ut på å gjøre doom metal så nydelig som mulig. Joseph Tholl har steppet inn som gitarist, og etter det jeg hører er det ingenting å klage på. Selv om jeg kommer til å savne Hulténs elegante dansende opptredener på scenen.
“In Remembrance” åpner skiva med en leken pianointro som minner om en Tim Burton-film, før et deilig gitarriff tar oss videre til kjente Tribulation-trakter. Dette er en skikkelig atmosfærisk og tung låt med en svært fet rytme. Johannes Andersson leverer sin grove vokal helt perfekt.
Bandet spiller i en harmoni med hverandre man sjelden hører maken til, og lydbildet føles veldig stort og episk.
Neste låt ut er “Hour of the Wolf” som var skivas første singel, og den plukker opp nøyaktig samme sted vi forlot “Down Below”. Det er nesten skummelt hvor godt den hadde passet inn på den skiva. En god låt, men ikke det beste vi får servert på Tribulations femte album.
Overgår forventningene
“Lethe” byr på en vakker liten pianopause før andre halvdel av albumet spinnes. Den glir godt sammen med åpningsriffet på “Daughter of the Djinns”. Det er ekstremt kult med øyeblikk som mot slutten av låta “Elementals”, der musikken stopper opp helt i et brøkdels sekund før et melodisk riff slår inn i takt med trommene til Oscar Leander.
“Funeral Pyre” var tredje og tøffeste singel som ble sluppet, sammen med en nydelig, men forutsigbar musikkvideo fra Claudio Marino. “The Wilderness” er et nesten 7 minutter langt beist av en låt som avslutter “Where the Gloom Becomes Sound” med enda mer fantastiske rytmer og mye følelser.
Da Jonathan Hulténs avskjed ble annonsert var jeg en tanke bekymret. Heldigvis kan jeg meddele at Tribulation har forbigått mine forventninger med sin femte skive. Bandet spiller i en harmoni med hverandre man sjelden hører maken til, og lydbildet føles veldig stort og episk. Tribulation leverer nøyaktig det man vil ha med “Where the Gloom Becomes Sound”: dyster, tung og aldeles nydelig doom metal.
Av Adrian Øien
Sporliste
1. In Remembrance
2. Hour of the Wolf
3. Leviathans
4. Dirge of a Dying Soul
5. Lethe
6. Daughter of the Djinn
7. Elementals
8. Inanna
9. Funeral Pyre
10. The Wilderness
