Vakkert og variert

Kari Rueslåtten er aktuell med sitt åttende soloalbum “Sørgekåpe”, hvor hun igjen er å høre på norsk.

Kari Rueslåtten Sørgekåpe BLEZTTre år etter “Silence Is the Only Sound” er Kari Rueslåtten tilbake med en ny fullengder, denne gang på norsk. Hun har ikke sunget på morsmålet siden hun debuterte som soloartist med “Spindelsinn” i 1997. Musikalsk befinner Kari Rueslåtten seg i folkpop-landskapet, men med de norske tekstene føles det som om folkemusikken står enda sterkere denne gangen, som om det var en naturlig følge av det å synge på norsk. I hvert fall er mange av de kraftige pop-kompene fra de siste platene nedtonet til mer nakne arrangementer på “Sørgekåpe”.

“Sørgekåpe” åpner vakkert med tittelsporet, som også var første smakebit fra plata. Et naturlig singelvalg, og åpningsspor, som kjapt setter stemningen. Min personlige favoritt på albumet, da jeg synes denne låta har den mest stemningsfulle melodien. Om “Sørgekåpe” har Kari uttalt følgende: «Sørgekåpe beskriver følelsen man kan ha i de ensomme timene på natten der alle tanker blir blåst ut av sine proporsjoner, og de mørke tankene vinner kampen mot virkeligheten. Når lyset endelig trenger gjennom gardinene er man så sårbar at sinnet kan bli vippet over av et vingeslag fra en Sørgekåpe. Den mørke, vakre sommerfuglen.»

Natur og mystikk

Tempoet økes noe med den mer poppete “Svever”, en låt som like gjerne kunne vært signert Heather Nova. Det kan egentlig også sies om den roligere “Månen lyser ned”, som også har en av de fineste melodiene på plata. 

I den trolske “Når mørket faller” kan man nærmest høre at Kari Rueslåtten har latt seg inspirere av naturen. Albumet er spilt inn i Dreamfarm Studios i en gammel låve midt på et langstrakt jorde omringet av vakker natur i Surnadal på Nordmøre. «Det å kunne sitte slik nærme naturen og spille inn musikken ga veldig god mening. Jeg har alltid latt meg inspirere av den norske naturen og folklore og mystikk,” har Kari sagt om den kreative prosessen.

“Sørgekåpe” kan fort ende opp som en av årets vakreste norske utgivelser, og jeg vil tro den kan appellere til både nye og gamle fans.

“Blind” ble nylig gitt ut som singel nummer to, også denne et forståelig valg med sin flotte melodi kombinert med et melankolsk budskap. Låta åpner stemningsfullt med kun piano og cello, og vekker assosiasjoner til Tori Amos, før resten av bandet kommer inn. “Tar jeg for gitt at du forstår, at jeg er her, selv når jeg er blind?” synges det i refrenget, hvor den trillende vokalen til Kari virkelig kommer til sin rett. Å synge på norsk stiller ofte strengere krav til tekstforfatterarbeidet, fordi budskapet blir så mye tydeligere for norske ører, og det synes jeg Kari mestrer bra på dette bra albumet.

Variert melankoli

“Alt brenner nå” er albumets uptempo-alibi, som bidrar til god variasjon på låtene, før “Savn” trekker det hele ned igjen med melankolske strofer som “En dag skal jeg se deg blø, en dag skal jeg røyke deg ut, da har du ingen stemme mer, ingen kropp, ingen varme”. Denne følges opp av den relativt korte og rytmiske låta “Øye for øye”, som skiller seg en hel del fra resten av materialet – såpass mye at man ikke helt rekker å bestemme seg for om den oppleves merkelig eller som et friskt avbrekk, før den er ferdig.

“Storefjell” er siste låt ut, og også den lengste på albumet som til sammen tikker inn på 36 minutter, noe som er bittelitt i snaueste laget. Den folkloristiske og lett hypnotiske “Storefjell” er helt nedstrippet og runder av albumet på en vakker og mystisk måte, som kulminerer i en stemningsfull trompetsolo mot slutten.

Jeg må innrømme at jeg brukte litt lenger tid på å få denne plata under huden enn dens nyligste forgjengere, men når man først blir dus med “Sørgekåpe” kan den fort ende opp som en av årets vakreste norske utgivelser, og jeg vil tro den kan appellere til både nye og gamle fans.

Av Marianne Lauritzen

Les også: Kari Rueslåtten @ Moskus Sessions

Sporliste

1. Sørgekåpe
2. Svever
3. Månen lyser ned
4. Når mørket faller
5. Blind
6. Alt brenner nå
7. Savn
8. Øye for øye
9. Storefjell