Lørdag 25. juni 2022
Rørende start på dagen
Wig Wam får på magisk vis hele Tons of Rock til å ta ett minutts stillhet for å markere masseskytingen i Oslo kvelden før.
Da Wig Wam i 2013 valgte å legge samarbeidet på hylla for i stedet å satse på egne karrierer, var det vel ikke så mange som trodde at vi noen gang kom til å se de fire herrene fra Østfold sammen på en scene igjen. Og enda mindre i studio for å spille inn nytt materiale.
I 2019 kunngjorde bandet at de skulle gjøre comeback på Tons of Rock i 2020 og dele scene med blant andre Iron Maiden. «Da naboen i 666 nå inviterte til rockefest på Ekebergsletta, måtte simpelthen ‘667 the Neighbour of the Beast’ takke ja til å delta,» uttalte bandet og hintet til navnet på sin egen debutskive. En pandemi satte en stopper for comebacket i 2020, og «heldigvis» for Wig Wam ble også 2021-festivalen utsatt, for det året hadde ikke Iron Maiden plass i turnélista si til å legge turen innom Oslo.
Ny suksess
I mellomtiden ble det nok av spillefri tid til at Wig Wam heller kunne gjøre comeback på platefronten, og i 2021 slapp de solide Never Say Die. Attpåtil har de nylig gjenerobret utenlandske hitlister med låta «Do Ya Wanna Taste It» fra albumet Non Stop Rock’n Roll (2010), fordi den har blitt brukt i HBO-serien «Peacemaker».
Men i 2022 er det endelig klart for ny festivalsesong, og Wig Wam er fortsatt med på programmet til Tons of Rock, hvor også Iron Maiden er tilbake. Et comeback er det vel ikke å regne som lenger, da Wig Wam har rukket å spille flere konserter i mellomtiden, men jeg antar brorparten av publikummet på Ekebergsletta ikke har sett bandet live på en årrekke.
Det er en skam at de aldri fikk spilt på Tons of Rock da den fortsatt fant sted på Fredriksten festning i Halden.
Når Wig Wam entrer scenen som første band ut på hovedscenen på festivalens siste dag, nærmere bestemt midt i solsteika kl 13:45, er timingen det eneste som er feil med denne opptredenen. Det er en skam at de aldri fikk spilt på Tons of Rock mellom 2014 og 2019 da den fortsatt fant sted på Fredriksten festning i Halden, hvor bandet tross alt har sin opprinnelse.
Ett minutts stillhet
«Ekebergsletta har aldri vært så vakker,» sier Åge Sten Nilsen etter at de har åpnet med tittelsporet fra deres nyeste plate, «Never Say Die».
Men vakrere skal faktisk Ekebergsletta bli. For natt til lørdag var det som kjent en terrorist som gikk til angrep på det skeive miljøet i Oslo sentrum, som var ute og feiret Pride som gikk av stabelen samme helgen som Tons of Rock.
«Ingen skal få diktere hvem vi elsker, når vi elsker og hvem vi elsker med. De som mener noe annet skal vi gi en stor finger til i kveld,» sier Åge Sten Nilsen og ber om ett minutts stillhet. Det er til å få klump i halsen av at snaue 30.000 mennesker på Ekebergsletta faktisk klarer å holde kjeft i et helt minutt, samtidig som mange i folkehavet former hendene til hjerter. Aldri har jeg sett så mange Pride-flagg på en rockefestival. Rørende!
Wig Wam sørger for en både rocka og rørende start på dagen på Ekeberg.
Kudos til Wig Wam for å bruke ett minutt av sin allerede korte spilletid til dette. Det føles også helt riktig at det er nettopp de som gjør denne hyllesten. Som det eneste norske rockebandet som noen gang har deltatt i Eurovision Song Contest er de for lengst adoptert også av skeive.
Bandet har riktignok latt glam-perioden forbli historie. Slengbukser og platåsko som vi husker fra Kyiv i 2005 er nå byttet ut med mer klassiske rockeantrekk. Utover det sparer de ikke på opptredenen, og Åge Sten Nilsen synger fortsatt fletta av de fleste. I tillegg til kvartetten, som også består av Trond Holter (gitar), Bernt Jansen (bass)
og Øystein Andersen (trommer), har de i livesammenheng også med seg Lasse Finbråten (Circus Maximus, Ammunition) på keyboard.
Krasj i programmet
Konserten fortsetter med en blanding av nye og gamle låter, hvor «Dare Devil Heat», «Peacemaker»-låta «Do Ya Wanna Taste It» og nye «Shadows of Eternity» stikker seg frem. Sistnevnte minner en hel del om Billy Idol i denne liveversjonen.
Konserten avsluttes med et hat trick av gamle schlagere, i form av «Gonna Get You Someday» fra filmen «Lange flate ballær», «Hard to Be a Rock ‘n’ Roller» og selvfølgelig MGP-låta «In My Dreams» som får massiv respons fra publikum, til tross for at «ingen» rockere likere Melodi Grand Prix.
Wig Wam sørger for en både rocka og rørende start på dagen på Ekeberg. Det eneste aberet her er at arrangørene har klart å sette opp Nestor samtidig på teltscenen. Det er flere tilfeller i år hvor band med samme publikum blir satt opp til samme tid (for eksempel Opeth og Paradise Lost). Neste år håper jeg de klarer å sette opp ulike sjangre samtidig, slik at det alltid er noe for enhver smak og at ikke altfor mange like band krasjer.
Av Marianne Lauritzen
Foto Arash Taheri
Settliste
- Never Say Die
- Rock My Ride
- Non Stop Rock and Roll
- Wall Street
- Dare Devil Heat
- Do Ya Wanna Taste It
- Shadows of Eternity
- Gonna Get You Someday
- Hard to Be a Rock ‘n’ Roller
- In My Dreams
