Fredag 24. juni 2022
Proppfulle av energi
Brasilianske Sepultura sparer ikke på kruttet på teltscenen på Ekebergsletta.
Det er sannelig ikke mange metalband fra Latin-Amerika som har gjort det stort og det er lenge siden siste originalmedlem forlot Sepultura (som er portugisisk for grav, for spesielt interesserte). Likevel er det en fryd å få lov til å se denne legendariske gruppa fra Bello Horizonte på Vampire Stage en fredagskveld. I hvert fall når denne dagen har såpass (etter min mening) slapp headliner.
Brasilianerne spenner over så mange undersjangre at det nesten er lettere å skrive hva de ikke har vært innom. Thrash, sludge, groove, nu-metal og mer til. Men med legendariske album som Chaos A.D. og Roots så er det bare å ta plass.
De sparer heller ikke på kruttet og går likeså godt i gang med tospannet “Arise” og “Territory”, to legendariske spor som holder seg forbausende godt. Allerede her er det svært god stemning i teltet.
Energi og spilleglede
Jeg synes lyden var ganske begredelig på Vampire Stage både torsdag og fredag, men den var ikke så gæren under Sepulturas tildelte time. Derrick Green er en stor frontmann som bidrar med masse energi og spilleglede. Han har heller ikke store problemene med å planke Max Cavaleras gamle refrenger. Bandets nyeste utgivelse Quadra (2020) er et album jeg har fått hørt alt for lite på, men jeg synes “Means to an End” sitter som ei kule.
Derrick Green har ikke store problemene med å planke Max Cavaleras gamle refrenger.
Konserten flater nok litt ut midtveis, og det virker til at det er flere enn undertegnede som er best bevandret i eldre Sepultura. Likevel er det godt levert av guttene, som er proppfulle av energi, og når “Roots Bloody Roots” gir publikum en siste omgang med juling er alle innsigelser lagt til side – nesten.
Til slutt et lite hjertesukk: vær så snill Tons of Rock, aldri ha to scener direkte mot hverandre igjen. Når jeg er på konsert med Sepultura på Vampire Stage er jeg ikke interessert i å høre hva The Darkness spiller på Scream Stage hver gang det er noen sekunder pause. Enormt irriterende!
Av Knut Egil Aure Nilsen
Foto Arash Taheri
