Fredag 24. juni 2022
Mørkets fyrster erobrer Ekebergsletta
Dimmu Borgir spiller på Norges største rockefestival Tons of Rock, for første, men forhåpentligvis ikke siste gang.
Med unntak av Graspop i Belgia noen dager tidligere er dette Dimmu Borgir sin første konsert siden før pandemiens utbrudd, og i Oslo spilte de sist under Infernofestivalen i 2019. Med andre ord har det ikke vært flust av sjanser for Oslo-publikummet til å se dem live etter at de gjorde comeback med albumet Eonian i 2018.
Det føles kanskje litt malplassert at Dimmu Borgir skal spille så tidlig som 17:20 – midt i solsteika. Men vi tar gladelig det vi får, selv om jeg personlig ikke skjønner hvorfor de ikke er satt opp som en av headlinerne med dobbelt så lang spilletid. Vi snakker tross alt om et av landets aller største metallband noensinne, attpåtil på hjemmebane.
Djerv duett
I stedet må de altså slite med å holde sminken på plass i sommervarmen, men litt rennende liksminke hemmer hverken band eller publikum når de drar i gang selvtitulerte «Dimmu Borgir» fra Abrahadabra (2010) som åpningslåt, godt pakket inn i mørk scenerøyk. En perfekt start, som får hele sletta til å stemme i på den messende koringen.
Vi forlater ikke Abrahadabra riktig ennå, når de følger opp med «Gateways» fra samme album. Og jaggu dukker ikke Agnete Kjølsrud fra Djerv også opp for å være med på denne duetten som har blitt en av bandets mest spilte låter. Det eneste minuset her er at lyden på vokalene er en tanke lav og dermed drukner litt i musikken. Det gjelder for øvrig hele konserten. Men det tar de heldigvis igjen på show. Bandet er dessuten tight som bare det, og viser ingen tegn til at de ikke har spilt på over to år.
Bandet er dessuten tight som bare det, og viser ingen tegn til at de ikke har spilt på over to år.
Shagrath viser hvem som er kongen av Ekebergsletta, i hvert fall denne lille timen, og har publikum i sin hule hånd når han under velkjente «Puritania» hevder at «I am bringer of the light», før vi får et par innslag fra sisteskiva Eonian. «Council of Wolves and Snakes» er nevnte skives desiderte høydepunkt for min del, og den gjør heller ikke skam på seg live, til tross for at Mikkel Gaup dessverre ikke dukker opp som gjesteartist nummer to. Både denne og påfølgende «Ætheric» domineres av massiv bruk av ild og pyro – som om det ikke er varmt nok allerede med steikende sol fra skyfri himmel.
En stor fryd
Publikum korer velvillig med på «Vredesbyrd», men det er tydeligvis ikke nok for Shagrath. «Det er en stor fryd å se så mange samla på en gang, etter en lang og kjedelig pandemi. Jeg kan se dere, men jeg vil også høre dere,» befaler han, og sørger for at publikum blir ekstra svette under «Progenies of the Great Apocalypse».
«Dere tåler en til?» lurer Shagrath på, før de til jublende respons fra publikum avslutter med dagens eneste låt fra 90-tallet, «Mourning Palace» fra Enthrone Darkness Triumphant (1997).
Med relativt kort spilletid blir det jo ikke verdens lengste settliste man får tid til, og vi må nøye oss med åtte låter denne gang. Men det er likevel nok til at Dimmu Borgir knuser det meste andre jeg har sett på festivalen frem til nå.
Av Marianne Lauritzen
Foto Arash Taheri
Settliste
- Dimmu Borgir
- Gateways
- Puritania
- Council of Wolves and Snakes
- Ætheric
- Vredesbyrd
- Progenies of the Great Apocalypse
- Mourning Palace
