Nye takter fra Jæren

Skambankt har vært produktive de siste årene, og gir nå ut sitt tredje studioalbum (i tillegg til en live-plate) på like mange år. «Jærtegn» er det åttende i rekken siden debuten i 2004.

Skambankt - Jærtegn - BLEZTSkambankt følger opp det akustiske albumet «1994» fra 2019 med nok en atypisk Skambankt-utgivelse. «Jærtegn» er langt fra like rocka som man vanligvis forventer fra denne kanten. Dette er rolig og melankolsk, og Skambankt får vist enda mer av hva som bor i bandet denne gangen, når de tar det nedstrippete formatet enda et hakk videre med et litt fyldigere lydbilde, som absolutt er heldig. 

Et jærtegn er et annet ord for varsel, tegn eller omen, som oftest negativt. Kanskje henspiller albumtittelen på en viss verdenspandemi, men jærtegn kan også bety bevis på at et budskap er ekte. Og ettersom gutta er fra Jæren er det fristende å tro at det også ligger et ordspill her. Med andre ord en bra tittel på et album som virkelig beviser at bandet er ekte vare. For hvis «Jærtegn» er et varsel om nye takter fra bandet, er det så visst ikke illevarslende. 

Mye musikalitet

Samtidig som «Jærtegn» er en slags videreføring av «1994», er også koronasituasjonen en medvirkende årsak til at albumet ble annerledes enn tidligere utgivelser. Blant annet ville de tilpasse seg et sittende live-publikum. Frontmann Terje Winterstø Røthing har uttalt følgende om låtskriverprosessen:

«Krisen vi alle opplever utfordrer oss til å tenke på hva som virkelig betyr noe. Erfaringene og responsen fra turneen med ‘1994’ ga oss lyst til å fortsette å utforske musikk som også kan fungere under de restriksjonene bransjen har nå, med sittekonserter og mindre trøkk foran scenen. Det utfordret oss som band. Her er det færre dogmer og regler enn vi noen gang har lagt på oss selv. Vi har brukt masse blås og stryk. I tillegg har strengevirtous Geir Sundstøl gitt flere av låtene et fint løft. Det har blitt til et album med mye musikalitet, en del motstand og en del skikkelig fine låter.»

Og at det er noen veldig fine låter her er vanskelig å argumentere mot. Allerede første låt ut kvalifiserer som en av disse. «Hadde eg bare visst» handler om etterpåklokskap, og er en av platas høydepunkter med en sår melodi, nydelig arrangement og en fin tekst. 

Nye og gamle låter

Den mørke «Én av en million» setter opp tempo litt, samtidig som den har et seigt driv og et fengende refreng. Introen her er spesielt stemningsfull, og låta innehar en av platas beste tekster.

Jo mer man lytter til låtene, jo mer fremtredende blir detaljene i arrangementene.

«Jærtegn» inneholder seks nye låter, i tillegg til fire nyinnspillinger av eldre materiale. Den første av de velkjente låtene er «Bak låste dører» fra «Eliksir» (2007), som denne gangen byr på både strykere og steelgitar, og svært lite pønka gitarer. Dette nye formatet gjør at tekster og budskap i samtlige låter trer mye tydeligere frem, noe som er spesielt lett å høre i disse versjonene hvor man kan sammenligne med originalene i et litt hardere Skambankt-uttrykk. Følgelig kommer også vokalen ekstra tydelig frem i disse arrangementene. Stemmen til Røthing kler nok aller best å være omringet av noe mer støy, men samtidig synes jeg dette låter sjarmerende og fint likevel, og det er godt formidlet. I hvert fall har det blitt en vakker versjon av «Bak låste dører», som heller en anelse i retning av americanarock med stemningsfulle steelgitarer og strykere.

Apropos vakker. Fjerdelåta «10/10» er noe av det fineste jeg har hørt på lenge. Et relativt enkelt vers avløses av et avhengighetsdannende refreng som det er umulig å få av hjernen, kombinert med et suggererende semi-spooky keyboard som sender tankene til TV-serier som Stranger Things og X-Files. Mer radiovennlig rock skal du lete lenge etter. Nydelig! Og allerede i januar en het kandidat til årets låt.

Krever lytting

«SOS» er skivas mest uptempo spor, som forståelig nok ble sluppet som første singel. Denne følges opp av den mer anonyme, men søte «Rosa løgner», hvor strykere og tangenter er med på å heve låta et nivå. «En skjebne som slår» handler om gatas tøffe skjebner, og det alvorlige budskapet akkompagneres av et stemningsfullt kirkeorgel som summer i bakgrunnen.

Skivas tre siste spor er «Jærtegn»-versjoner av tidligere låter som knapt er til å kjenne igjen, hvor «For en evighet» fra 2019 er først ut. En helt nedstrippet versjon, som har blitt svært stemningsfull og deilig mørk.

Både «Anonyme hatere» og «Voodoo» er hentet fra «Sirene» (2014), og begge kler din sin nye drakt særs godt – låtene har fått en helt ny dimensjon. Når Skambankt vender tilbake til hverdagen og sitt mer sedvanlige uttrykk, håper jeg ikke de helt glemmer denne nye siden av seg selv.

Denne plata krever litt mer enn bare én gjennomlytting – den sitter ikke helt første gang, men vokser stadig etter et utall avspillinger. Jo mer man lytter til låtene, jo mer fremtredende blir detaljene i arrangementene. «Jærtegn» er albumet jeg ikke visste at jeg ventet på i disse litt mørke tider.

Av Marianne Lauritzen

Sporliste

1. Hadde eg bare visst
2. Én av en million
3. Bak låste dører
4. 10/10
5. SOS
6. Rosa løgner
7. En skjebne som slår
8. For en evighet
9. Anonyme hatere
10. Voodoo

ANMELDELSE
Musikk
9
Tekster
8
Utførelse & Produksjon
8
Forrige artikkelMichael Schenker Group (MSG) | «Immortal»
Neste artikkelSivert Høyem | «Roses of Neurosis»
skambankt-jaertegnLabel: Indie Recordings <br>Release: 29.01.2021