Skuffende få store hits

Lady Gaga er ute med sitt sjette studioalbum, og med “Chromatica” har hun funnet veien tilbake til dansegulvet.

Lady Gaga Chromatica BLEZTEtter å ha gjort stor suksess med filmmusikken til “A Star Is Born” (2018), og spesielt med monsterhiten “Shallow”, som var en helt annen sjanger enn vi er vant til fra popdronninga, er Lady Gaga nå tilbake med sitt sjette album “Chromatica”, hvor hun igjen er å finne der hun hører hjemme – på dansegulvet.

Albumet åpner med en instrumental intro med et strykearrangement, kalt “Chromatica I”, hvor “II” og “III” følger senere utover i plata. Disse mellomspillene føles litt malplassert sammen med resten av det dansbare materialet.

Gladlåter med mørkt budskap

Første ordentlige låt ut er “Alice”, som innehar ett av platas største hooks hvor det er lett å synge med på “My name isn’t Alice, But I’ll keep looking, I’ll keep looking for Wonderland”. Låta handler om Gagas kamp for å finne et sted hvor hun hører hjemme, og er kraftig inspirert av 90-tallets dancemusikk. Denne følges opp av første singel “Stupid Love” som absolutt har hitpotensiale, men som likevel er ganske langt unna hva Lady Gaga leverte i starten av sin karriere for omlag et tiår siden.

Lyrisk er albumet innom temaer som mental helse, depresjon, ensomhet, PTSD etter seksuelle overgrep og egenverd – mørke temaer som står i sterk kontrast til den relativt positive stemningen i musikken. Gaga har selv beskrevet Chromatica som en planet der likestilling hersker, og også som et sted inni henne selv der alle lyder og farger forenes. Den dystopiske planeten Chromatica dukker også opp i musikkvideoen til “Stupid Love”.

Lady Gaga har flere gjesteartister på dette albumet, og først ut er Ariana Grande på singelen “Rain On Me”. En helt grei låt som sikkert blir spilt mye på homseklubber i sommer, men den er likevel skuffende intetsigende til å være signert to av nåtidens største popartister.

“This is my dancefloor I fought for, A heart, that’s what I’m livin’ for, So light up my body and kiss me too hardly, We own the downtown, hear our sound,” synger Gaga i “Free Woman”, en låt som er tydelig inspirert av Madonna, før albumet fortsetter med platas mest melodiøse bidrag “Fun Tonight” – ett av høydepunktene på “Chromatica”.

Fruktbare samarbeid

“911” tar for seg hvordan psykiske lidelser har påvirket verden rundt Gaga, og at hun anerkjenner sin mentale sykdom. Her tar Gaga i bruk robotaktige effekter på vokalen, og låta er vel en av de med størst hitpotensiale på albumet. 

BloodPop har vært med som låtskriver og produsent på hele albumet, sammen med flere andre. På “Plastic Doll” har for eksempel Skrillex bidratt som både låtskriver og produsent. Her tar Gaga opp hvordan hun blir objektivisert, og sammenligner seg selv med en Barbie-dukke på grunn av måten andre har behandlet henne.

Store deler av plata høres ut som noe Madonna gjorde for flere tiår siden.

Det heldigste samarbeidet med gjesteartister finner vi på “Sour Candy”, hvor Gaga har med seg den sørkoreanske K-popgruppa Blackpink. Låta har klare referanser til Madonna, men er likevel ett av platas mest interessante spor. Denne følges opp av den høyst dansbare “Enigma”, og “Replay” som inneholder en sample av Diana Ross’ “It’s My House”, men som ellers oppleves en smule anmassende.

“Sine From Above” er en duett med selveste Sir Elton John, og høres ut som en eurodance-låt fra 90-tallet som kulminerer i noe som minner om Prodigy. Med Elton John på laget burde det vel vært mulig å skrive en større hit enn dette, men den har likevel noe ved seg – hvis ikke det er nostalgien som spiller meg et puss. Men Elton John hadde vel klart seg helt fint uten autotune?

Med Madonna som forbilde

“1000 Doves” er det nærmeste vi kommer en ballade på dette albumet, men vi befinner oss fortsatt i discolandskap mens Gaga synger “Lift me up, give me a start, ‘Cause I’ve been flying with some broken arms, Lift me up, just a small nudge, And I’ll be flying like a thousand doves.”

Plata rundes av med “Babylon”, en låt som må være ment som en hyllest til Madonna, hvis ikke er det pinlig så kraftig plagiat av “Vogue” som dette er. Og det er et generelt problem med denne plata – store deler av den høres ut som noe Madonna gjorde for flere tiår siden. Selv Madonna gikk på fjorårets utgivelse “Madame X” tilbake til sin “Vogue”-periode, og det sier litt om hvor stort forbilde Madonna er når Lady Gaga lar seg inspirere av Madonna som igjen inspireres av sine egne tidligere verk. Vi kan vel trygt påstå at Lady Gaga ikke hadde eksistert uten Madonna, og på hennes siste plate beviste Madonna at de gamle fortsatt er eldst – “Madame X” er vesentlig mer solid enn “Chromatica” i mine ører.

Når det er sagt så er dette en plate som vokser litt over tid, den låter bedre når du har blitt dus med den enn ved første gjennomlytting. Dessverre for Gaga er Pride avlyst i år, men dette er uansett en sommerplate, så her er det bare å kaste seg ut på dansegulvet på lyse sommerkvelder – hvis koronaen tillater det!

Av Marianne Lauritzen

Les også: Filmanmeldelse av A Star Is Born

Sporliste

1. Chromatica I
2. Alice
3. Stupid Love
4. Rain On Me (feat. Ariana Grande)
5. Free Woman
6. Fun Tonight
7. Chromatica II
8. 911
9. Plastic Doll
10. Sour Candy (feat. Blackpink)
11. Enigma
12. Replay
13. Chromatica III
14. Sine From Above (feat. Elton John)
15. 1000 Doves
16. Babylon