Progressiv popdronning

The Queen of Pop er tilbake med sitt 14. studioalbum “Madame X”, og leverer med det sin beste plate på en årrekke.

Madonnas plateutgivelser de siste 14 årene har ikke vært spesielt mye å skrive hjem om, og de fleste har vel for lengst vært innom tanken om at Lady Gaga har tatt over posisjonen som popens førstedame. Men akkurat da vi tenkte at det er hyggelig at det dukker opp nye pophåp som for eksempel Billie Eilish, så reiser Madonna kjerringa og tar tilbake tronen som ukronet popdronning. På plate vel å merke. Live er en helt annen historie, og der er det mange som gruser hennes vokalprestasjoner.

Madonna har gått fullt inn i rollen som Madame X i forbindelse med denne utgivelsen, og hun figurerer stadig med en lapp over det ene øyet. Rollefiguren Madame X er en frihetsforkjemper, i følge Madonna selv. Ideen til konseptet Madame X skal hun ha fått allerede som 19-åring, av hennes danselærer Martha Graham. I albumteaseren som ble sluppet i april utdyper Madonna hvorfor hun valgte å kalle den nye plata for nettopp “Madame X”:

“Madame X is a secret agent. Traveling around the world. Changing identities. Fighting for freedom. Bringing light to dark places. Madame X is a dancer. A professor. A head of state. A housekeeper. An equestrian. A prisoner. A student. A mother. A child. A teacher. A nun. A singer. A saint. A whore. And a spy in the house of love. I’m Madame X.”

Ingen retroartist
Madonna skal ha kudos for at hun alltid har hatt evnen til å fornye seg, og tilpasse seg samtiden. Og det gjør hun fortsatt, i en alder av 60 år. De fleste 60-åringer er vel knapt interessert i dagens popmusikk, men ulikt mange andre 80-tallsikoner kan Madonna på ingen måte kalles en retroartist. Det mest retro med dette albumet er overdreven bruk av autotune, som Cher innførte på slutten av 90-tallet. Det kunne med fordel vært tonet betraktelig ned flere steder.

Der albumet “MDNA” kjapt gikk inn i glemmeboka, hadde forrige plate “Rebel Heart” heldigvis noen gode melodier. På “Madame X” er det vesentlig flere av dem. Albumet er spekket av fengende melodier og rytmer, samt overraskende vendinger. Dette er et progressivt popalbum, med lite forutsigbarhet. Dermed trenger man også litt tid for å fordøye disse låtene – de fleste vokser over tid.

Ulikt mange andre 80-tallsikoner kan Madonna på ingen måte kalles en retroartist.

For et par år siden flyttet Madonna til Lisboa i Portugal, for å la sønnen David gå på en profesjonell fotballskole, og dette har satt et tydelig preg på “Madame X”, både musikalsk og lyrisk. De fleste låtene har innslag av portugisiske og spanske gloser, og er influert av Madonnas fascinasjon for latinomusikk. I tillegg er visstnok mange av tekstene inspirert av den ensomheten hun følte på som nyinnflyttet i Portugal, helt uten nettverk.

“Lisbon is where my record was born. I found my tribe there and a magical world of incredible musicians that reinforced my belief that music across the world is truly all connected and is the soul of the universe”, har Madonna uttalt i forbindelse med albumslippet.

Mellomtittel
Først singel fra albumet, “Medellín”, ble sluppet i april, og er et samarbeid med den søramerikanske artisten Maluma, som tilfeldigvis kommer fra nettopp byen Medellín i Colombia. Dette er også åpningssporet på albumet. En låt som forener mye av det hun gjorde på albumene “Ray of Light” og “Music” med latinorytmer. Dette gjelder for øvrig flere av låtene på albumet.

“Dark Ballet” er platas mest progressive innslag. Låta inneholder massiv bruk av autotune, og introen minner en hel del om tidligere materiale fra ovennevnte skiver. Låta begynner som en rolig poplåt med piano, og ender opp, som tittelen tilsier, som en spaca ballett. Intet mindre. Desidert albumets mest corny innslag, og kan kalles Madonnas svar på “Bohemian Rhapsody”. Låta inneholder sågar sampling fra Tchaikovskys “Nøtteknekkeren”. Madonnas fascinasjon for Jeanne d’Arc fortsetter; Ikke bare hadde hun en låt på forrige album “Rebel Heart” ved navn “Joan Of Arc”, men musikkvideoen til “Dark Ballet” innledes med et sitat fra Jeanne d’Arc: “One life is all we have and we live it as we believe in living it. But to sacrifice what you are and to live without belief, that is a fate more terrible than dying.” Resten av videoen er like oppsiktsvekkende som “Like A Prayer” var i sin tid, denne gangen med heksebrenning som tema. Videoen er et tydelig spark til kirken og dens overhoder. Den amerikanske artisten Mykki Blanco er skuespiller i videoen, og midtveis danser han ballett iført Madonnas ikoniske kjegleformede BH. I følge Madonna selv er konseptet inspirert av en av hennes favorittfilmer, “A Clockwork Orange”.

Politiske budskap
“God Control” begynner rolig, men kulminerer i høyst dansbar disco med innslag av fullt orkester og koring av Tiffin Children’s Choir. Her er det mye som minner kraftig om tidligere hits som “Vogue” (1990) og “Hung Up” (2005). Innholdet derimot, er et opprop mot den manglende våpenkontrollen i USA.

“Future”, som ble sluppet på selveste 17. mai, er en reggaepop-låt i duett med den amerikanske rapperen Quavo – et samarbeid som startet da Madonna i fjor bidro på Quavos låt “Champagne Rosé”. Sammen fremførte de “Future” live under finalen av Eurovision Song Contest dagen etter, hvor vi likevel skal være særs takknemlige for Madonnas autotune – “Like A Virgin” som hun fremførte rett før var som kjent en katastrofe. En opptreden som kostet European Broadcasting Union 1 million dollar. Norske Mona Berntsen var med som danser under sendingen, og danset med et palestinsk flagg på ryggen mens hun holdt en annen danser i hånda, som hadde det israelske flagget på ryggen. Madonna fikk kritikk for dette politiske stuntet, som ikke var en del av øvelsene som hadde blitt klarert på forhånd med EBU. Madonna skal ha svart på tiltalen med at «en melding om fred er ikke politisk». Låta har uansett et fengende refreng som fester seg lett på hjernen. 

“Batuka” er platas mest sære og spesielle spor. Den inneholder både kor og afrikanske rytmer fra det kvinnelige portugisiske orkesteret Orquestra Batukadeiras PT. Dog er den noe ensformig.

Madonna Madame X

 

Ingen Madonna-plate uten politisk budskap, og “Killers Who Are Partying” er vel den sterkeste låta sånn sett. Her finner vi tekststrofer som “I will be gay, if the gay are burned, I’ll be Africa, if Africa is shut down, I will be poor, if the poor are humiliated, And I’ll be a child, if the children are exploited… I know what I am, And I know what I’m not… I’ll be Islam, if Islam is hated, I’ll be Israel, if they’re incarcerated, I’ll be Native Indian, if the Indian has been taken, I’ll be a woman, if she’s raped and her heart is breaking.” Låta er roligere enn tittelen insinuerer, men refrenget har latinorytmer, synges på portugisisk og er blant høydepunktene på skiva. 

“Crave” ble sluppet som andre singel i mai, og er en duett med den amerikanske rapperen Swae Lee. En typisk sommerlåt, som minner en tanke om “Imagine”, sommerhiten som Eric Saade & Tone Damli inntok dansegulvene med i 2012. 

Coverlåt og bonusspor
“Crazy” er sterkt influert av portugisisk musikk, mye på grunn av trekkspillet som er et bærende instrument i denne låta. Sammen med en tøff beat. Halve refrenget synges på portugisisk, og ordene “crazy” og “louca” synges om hverandre. 

Platas kjedeligste og mest anonyme låt heter “Come Alive”. Et ganske unødvendig spor, med et ekstremt repetitivt og irriterende refreng. Tiffin Children’s Choir er også med på denne låta. 

“Extreme Occident” er ett av to spor som ikke er med på den ordinære CD-utgaven, men som kun finnes på vinyl og deluxe-utgaven av CD-en. En relativt rolig låt, som er vesentlig bedre enn forrige låt, som heller burde vært et bonusspor, i mine ører.

«En melding om fred er ikke politisk.»

En portugisisk coverlåt har det også blitt plass til her. I fjor sommer sto artisten Baya for sommerlåta “Faz Gostoso”, som ble en sommerhit i hjemlandet Portugal. Og sammen med den brasilianske sangerinnen Anitta har Madonna klart å lage en mer spennende versjon enn originalen.

Mer samarbeid er det i “Bitch I’m Loca”, som er Malumas andre bidrag på albumet. Madonna er tydeligvis glad i å samarbeide med andre artister, noe man kanskje ikke skulle tro i utgangspunktet – det er vel lett å se for seg at hun kan være både egenrådig og krevende å jobbe med, men når fem av 15 låter er duetter på dette albumet gir det likevel et annet inntrykk av popdronninga. På denne plata virker hun veldig åpen for innspill og ideer fra andre. Det meste av teksten på denne låta foregår på spansk, og den har en del engasjerende latinorytmer. Innholdsmessig er den dog ikke helt på høyden.

2019-sound
“I Don’t Search I Find” er nærmest for trip hop-låt å regne, og høres ut som en hybrid av “Vogue” og albumene “Erotica” og “Music”. Her venter man nesten bare på at hun skal synge “Strike a pose”. Mulig jeg må trekke tilbake det jeg sa tidligere om at det ikke er mye retro ved denne dama, men uansett evner hun å pakke gamle inspirasjoner inn i et 2019-sound. Låta rundes av med den gjentatte strofen “Finally, enough love”. “I Don’t Search I Find” har endt opp som en av mine favoritter på denne plata.

“Looking For Mercy” er det andre bonussporet på deluxe-utgaven, og også denne er bedre enn et par av de andre låtene på den ordinære versjonen. En rolig poplåt, med et refreng som setter seg lett.

Mer klassisk pop får vi i sistesporet “I Rise”. Teksten er riktignok ikke bare lystig popmateriale, da også denne låta er innom temaet våpenkontroll. Introen er en sampling av en tale av Emma González, som overlevde skolemassakren i Florida i fjor, og er en av grunnleggerne av organisasjonen Never Again MSD. Låta er ment som en oppløftende hymne, og en felles stemme, for marginaliserte mennesker som ikke har mulighet til å snakke sin egen sak. Musikalsk er den desidert platas sterkeste låt.

Albumcoveret må også nevnes. Det inneholder et nærbilde av rollefiguren Madame X, med albumtittelen skrevet over leppene, så det ser ut som munnen er sydd sammen. Bildet ser nesten ut som et maleri, og sender tankene til Mona Lisa. Det er neppe tilfeldig – det er vel ingenting som overlates til tilfeldighetene med denne dama. 

Ikke hadde jeg trodd at jeg skulle ha Madonna på heavy rotasjon i 2019, men denne skiva blir nok spilt en hel del denne sommeren. Bitch You’re Madonna!

Av Marianne Lauritzen

Sporliste
1. Medellín (feat. Maluma)
2. Dark Ballet
3. God Control
4. Future (feat. Quavo)
5. Batuka
6. Killers Who Are Partying
7. Crave (feat. Swae Lee)
8. Crazy
9. Come Alive
10. Extreme Occident
11. Faz Gostoso (feat. Anitta)
12. Bitch I’m Loca (feat. Maluma)
13. I Don’t Search I Find
14. Looking For Mercy
15. I Rise