Fredag 24. juni 2022
I overkant mye fjas
Få låter og mye tomprat står på programmet når danske D-A-D spiller på Tons of Rock i år.
Våre danske venner i Disneyland After Dark, bedre kjent som D-A-D, har fått æren av å åpne fredagen på Tons of Rock, på Ekebergslettas nest største scene. Mange kjenner sin besøkelsestid, og det er relativt full på sletta klokka 13:00 på festivalens andre dag når bandet åpner med et par gode, gamle låter, «Riskin’ It All» og «Jihad».
Jesper Binzer & Co rocker fortsatt, og de har kassevis med energi på scenen. Spesielt bassist Stig Pedersen stjeler fort showet. Han er overalt på scenen, med sine spesielle bassgitarer. En er gjennomsiktig og en annen er formet som et jernkors. I tillegg stiller han i både tights og skinnjakke i sølv og gullboots, som seg hør og bør på rockekonsert, men lateksbukse i solsteika på Ekeberg må da være brennende hett.
Publikumsfrierier
De danske drenger i D-A-D platedebuterte i 1986, men de er absolutt ikke et retroband som kun lever på gamle slagere. De gir fortsatt ut ny musikk, hele 12 studioalbum har de nå på samvittigheten, hvorav deres nyeste, A Prayer for the Loud, ble sluppet i 2019. Men danskene er rutinerte og vet at det lønner seg å spille gamle hits i festivalsammenheng. Den eneste låta vi får fra det nyeste albumet er derfor tittelsporet «A Prayer for the Loud». Sammen med «Everything Glows» utgjør de de eneste låtene fra denne siden av 90-tallet.
Jesper Binzer & Co rocker fortsatt, og de har kassevis med energi på scenen.
Mot slutten blir det flere 80-tallslåter. Under «I Won’t Cut My Hair» er frontfigur Jesper Binzer nede i fotograva og hilser på publikum. I tillegg foretar han en fiktiv telefonsamtale til trommis Laust Sonne, hvor begge blir overrasket over av at den andre også befinner seg i Oslo. Det er ment som et morsomt innslag, men det blir litt platt og det drøyer altfor lenge. Det hele ender opp i en seanse hvor Binzer roper «For helvede, Laust. Slå de trommer ihjel» ørten ganger, og får publikum til å kauke det samme. Litt for mange ganger. Jeg skjønner at sånt er moro for artister når de får spille for litt større folkemengder enn de kanskje gjør på egne konserter, men det er en uting på festival når bandene i utgangspunktet har korte sett.
Hull i settlista
«Sleeping My Day Away» får selvfølgelig runde av det hele, til solid allsang, men også denne låta trekkes ut i det evinnelige med lange gitarpartier. Med kun 40 minutter til rådighet hadde jeg satt mer pris på en ekstra låt fremfor fiktive telefonsamtaler og langdryge gitarsoloer.
For hvor er «Laugh ‘n’ a 1/2»? Er det i det hele tatt lov å ikke spille sin nest største hit på festival? Låta er i hvert fall ikke lenger enn at det fint hadde vært tid til den med litt mindre fjas.
Av Marianne Lauritzen
Foto Arash Taheri
Settliste
- Riskin’ It All
- Jihad
- Written in Water
- A Prayer for the Loud
- Everything Glows
- I Won’t Cut My Hair
- Sleeping My Day Away
