Ut av mørket

Den norske fusion-gitaristen Børge Olsen er aktuell med sitt andre soloalbum “Music in the Dark”, hvor han byr på gitarspill til å få hakeslepp av.

Børge Olsen - Music in the Dark - BLEZT

Supergitarist Børge Olsen kan nok beskrives som en av landets skjulte gitarskatter. Han har en lang og variert karriere bak seg, men hvis jeg skal spå noe utifra dette nye albumet, tror jeg jaggu Børge Olsen går en lysende fremtid i møte!

Med den spennende “Analogue Injection” starter denne intense og spennende ferden av ei skive. Denne stemnningsfulle introen gir nikk til moogens mestere som Tony Carey og Rick Wakeman og lurer på deg en hvilepuls som skvetter i været idet “Bloody Moon” tar over stafettpinnen. Her går det i fullblods metalriffing som baner vei for en gitarsolo så stappfull av noter at en yrende maurtue fremstår forlatt og øde i forhold – du milde skaper ‘å det går unna! … hakeslepp!

Variert reise

Låt nummer tre, “Skvulp”, er lettere til sinns og setter en leken groove og noen saftige akkorder i fokus før en av platas råeste soloer gir deg en ørefik. Det starter melodisk og gripende før det igjen bærer løs med et mylder av Olsens signaturløp. Jeg må nok innrømme at jeg tiltrekkes mer av de sterke melodiene enn «fortendelene», men jeg har også stor forståelse for at et teknisk vidunder ikke svarer til noen andre enn seg selv på et album som dette. Let that freak flag fly, Børge!

Dette dreier seg i aller høyeste grad om lyttemusikk.

Variasjon er et nøkkelord for denne utgivelsen. Kursen på reisen endres på et øyeblikk, og du må hele tiden være på vakt. Dette dreier seg i aller høyeste grad om lyttemusikk. Mange instrumentalalbum som dette kan fort oppleves litt repetitive og anonyme, og de stemplene styrer Herr Olsen unna lett som en plett.

Den akustisk drevne “After the Dark” og “Story” er nok mine favoritter her. Førstnevnte kan nesten ikke beskrives. Den er enkelt og greit fengslende i sin helhet. Det må oppleves! Sistnevnte er en unik og spennende melodi ledet an av latinske rytmer, og det jeg må si er mesterlig bass-spill. Jeg får nesten litt Al DiMeola feeling av begge disse. Alle gitarister vet hva jeg legger i et utsagn som det!

Ikke easy listening

Reisen gjennom mørket avsluttes med “Electronic Factory”, og her snakker vi fusion metal anno 1982. Introen gir et tydelig nikk til verdens mest solgte skive som «tilfeldigvis» er fra året jeg nevnte, og selvom den referansen blir hengende som et lite bakgrunnsteppe gjennom komposisjonen, tar gitarspillet til Olsen oss med på nok en rakett-tur gjennom solsystemet.

“Music in the Dark” er selvsagt ikke easy listening for trendy pop-fans, men du verden for et dypt album det gjemmer seg her hvis man våger å lytte. 

Av Henrik Haugsnes Kaupang

Sporliste

1. Analogue Injection
2. Bloody Moon
3. Skvulp
4. Music in the Dark
5. Question
6. Story
7. The Count of Godthaab
8. After the Dark
9. Electronic Factory