Onsdag 13. november 2019

Strømløst og stemningsfullt

CC Cowboys har tatt seg et års spillepause, og da er det gledelig at frontmann Magnus Grønneberg i mellomtiden kan forære oss noen konserter på egen hånd, i akustisk format. 

Det er nøyaktig ett år siden Magnus Grønneberg sist sto på samme scene, da med resten av CC Cowboys i ryggen. Denne gangen var det en helt nedstrippet konsert vi ble invitert til. Strømløst-konseptet til Rockefeller betyr som vanlig levende lys på scenen, som for anledningen var senket ned til gulvet, bekledd med hjemmekoselig gulvteppe, foran et sittende publikum. Og siden hele gulvet var fylt opp med stoler ble konserten også mer eller mindre utsolgt.

Magnus Grønneberg åpnet denne strømløse begivenheten med et fantastisk tress fra albumet «Innriss» (2011), i form av tittelsporet, «To hjerter og en sjel» og «Bare du». Det ble en stemningsfull start på kveldens konsert, som skulle inneholde en rekke perler fra CC Cowboys’ katalog, hvor Grønnebergs hese fløyelsstemme kun ble akkompagnert av munnspill og klimpring på kassegitaren.

Barndomsminner og gospel

Videre fikk vi en historie fra Magnus’ oppvekst på Kråkerøya utenfor Fredrikstad. «Blomsterøya blir Kråkerøya kalt», kunne han fortelle. «En dag dro jeg ut dit for å se hvor jeg kom fra, og hvor jeg vokste opp. Vi bodde på et byggefelt fra 1970, da folk fikk husbanklån for at landet skulle reises. Det var tynne vegger og vi frøys fra første dag. Vi var arbeiderbarn som vokste opp der ute. Fra soverommet mitt kunne jeg se Glomma gå ut i havet. Jeg brukte et par timer nede ved elven denne dagen, og så ble det en sang av det», fortsatte han, som en introduksjon til «Barndommen kommer nærmere» fra deres nyeste plate «Perfekt normal» (2018).

«Vi er ikke så gode på gospel her oppe i det høye nord. Gospelen skal ha et slags åndelig, spirituelt innhold. Du kan ikke synge om damer og brennevin», forklarte Grønneberg, før han dro CC Cowboys’ eneste gospellåt «Gå». «Den satt langt inne denne låta, men jeg føler at vi fikk den til til slutt. Vi brukte seks år på den låta her. Det er to ord i minuttet. ‘Dette er en bra låt’, tenker du da», flirte han. Utover i låta dirigerte han publikum med som gospelkor, med både klapping og tramping.

Viktige sanger

En helt ny låt ble vi også presentert for. «Vi har tatt et friår, men i januar skal vi møtes igjen i studio. Da skal vi tilbake til det studioet hvor vi spilte inn vår første plate ‘Blodsbrødre’ for 30 år siden. Så nå har jeg lyst til å spille en helt ny sang for dere, men jeg vet ikke hva den heter ennå», innrømte Grønneberg. Men jeg gjetter på at låta kommer til å hete noe sånt som «Perler av glass». Låta lover i hvert fall bra for det kommende albumet, med strofer som «Du er et funn, jeg heldigvis fant, med et hjerte av gull, så stort og varmt, jeg tror hun er en engel.»

Publikum ble invitert med på koring under «Magisk», noe som ble belønnet med at Grønneberg lovpriste sin dag på kontoret. «Men alt har en pris også, jeg lever et liv hvor jeg har reist mye i 30 år. ‘Jeg deler deg med så mange’ sa min kone sa til meg en gang», og dermed skjønte vi at neste låt ut var «Du som klemmer på mitt hjerte». 

«Denne sangen er jeg glad jeg skrev, det var en sang som betydde mye og den var viktig for meg å få ut.»

Grønneberg avslørte at det er enkelte sanger han er mer glad for at han har skrevet enn andre, som for eksempel neste låt «Det magiske ordet unnskyld», fra siste plate. «Denne sangen er jeg glad jeg skrev, det var en sang som betydde mye og den var viktig for meg å få ut», fortalte Grønneberg. Publikum var åpenbart også glad for at han skrev nettopp denne låta. «Jeg tror ikke lenger på, At vi kan kjøpe oss fri til grønnere liv, At bomber som faller er en vei til fred, At en pris fra Nobel gir nestekjærlighet, Nei jeg tror ikke lenger på, Den frykt de sprer er blitt vår lov, At kvinner pakkes inn og holdes i skjul, Jeg tro’kke hellig krig er respekt for gud, nei», formidlet Grønneberg på sitt magiske vis.

Tilgivelsens kunst

«Vi var på Svalbard med CC Cowboys og spilte inn ‘På Svalbard uten strøm’, vi lagde antakelig den dyreste live-plata noensinne, vi var 20 mann som dro til Svalbard», flirte Grønneberg. «Og det låt skranglete. Da vi kom tilbake og skulle levere fra oss tapen spurte plateselskapet om vi kunne gå i studio for å spille inn en helt ny sang, for å polere det hele litt opp. Da tok jeg med meg min datter, som den gang var 17 år gammel, og så spilte vi inn en sang som heter ‘Tilgivelsens kunst’. For det trengte vi», fortsatte han, før nevnte låt ble spilt.

På dette tidspunktet var det en utålmodig sjel i salen, iført tigerkostyme, som begynte å rope etter nettopp «Tigergutt». «Er det den dere vil ha altså?», lurte Grønneberg på. «Hvis du tar en liten blund nå så vekker vi deg etterpå og tar den på slutten. Her skal du få noe å sove på, jeg var nemlig midt i en historie», fortsatte han, og fortalte mer om sin datter Hanna-Maria Grønneberg, som han han i 2013 spilte inn et helt album sammen med. Fra albumet «I skyggen av en engel» spilte han «Natt & lyse dag», som fungerte like bra solo som duett.

Bød på seg selv

Magnus Grønneberg bød på seg selv, da han fortalte en historie om en skoleavslutning i 9. klasse hvor han skulle tøffe seg ved å fremføre en låt av The Beatles som ikke alle kunne. Hvorpå han spilte halve «Why Don’t We Do It In The Road?», for å påpeke den ekstremt simple teksten i denne låta. «Men det var lidenskap, og det kom fra hjertet, og nettopp det handler neste låt», forklarte han, før han satte i gang med «Jern og metall», hvor publikum bidro med koring på refrengene. 

«Midt på 90-tallet opplevde jeg skrivesperre for første gang, etter å ha gitt ut 4-5 plater. Plutselig kom det ingenting, og det var veldig skremmende som ung mann, jeg trodde dette var noe jeg fiksa», avslørte Grønneberg. «Men plutselig dukket det opp en genial idé om å gjøre en coverlåt. ‘Vi trenger ikke skrive alt sjæl, det er gitt ut så fantastisk mye bra låter’, tenkte vi. Så fant vi en låt med Ole Paus, fra hans kanskje beste plate som heter «Garman» fra 1972. Den ble vår!» Og det ble den definitivt. «Nå kommer jeg og tar deg» har endt opp som en av CC Cowboys’ mest kjente låter. Og den skapte så visst allsang på Rockefeller denne kvelden.

Deretter ble det hele roet ned et hakk med balladen «Når du sover», kveldens eneste låt fra «Persille og panser» (1994). Jeg skulle gjerne hørt «Damene i Domus» også fra denne plata, men har forståelse for at «Stå, ligge, sove, spise, knulle og skrike» kanskje ikke høres like sjarmerende ut i akustisk versjon.

Ferdig præka

Settet ble rundet av med en låt som ifølge Grønneberg oppsummerte kvelden. «Ferdig præka, som vi sier», hvorpå noen i salen parerte med «Du er ikke ferdig præka ennå» og begynte å synge på «Synder i sommersol». «Nei, nå er det vinter», svarte Grønneberg. «Den kommer til sommeren den», fortsatte han og fant frem munnspillet for å dra i gang «Kanskje du behøver noen». En av CC Cowboys’ signaturlåter fra nyere tid, hvor publikum stemte i som nynnekor.

En stemningsfull aften spekket med godlåter.

Magnus Grønneberg forlot scenen en stakket stund, men vi visste jo at han ville komme tilbake igjen, ettersom vi hadde blitt lovet visse låter tidligere på kvelden. Men aller først fikk vi en historie om innspillingen av debutplata «Blodsbrødre» fra 1990.

«For 30 år siden tok vi opp et forbrukslån på 30.000 kroner, til 17,9% rente. SÅ lyst hadde jeg til å prøve å gi ut noe, og søke lykken», innrømte Grønneberg. «Da hadde jeg skrevet 10 låter, men vi hadde bare tid til å spille inn åtte av dem. Men så var vi så heldige underveis å bli plukket opp av et plateselskap. Eller kanskje de var heldige, for plata solgte jævlig mye faktisk. Men de syntes åtte låter var litt lite, og ba oss spille inn de to siste vi hadde også. Og det som er litt morsomt er at de to låtene ble A- og B-siden på den første singelen. B-siden skal vi ta seinere, det var ‘Synder i sommersol’, men A-siden kommer her». Og dermed var det duket for selveste «Harry».

Tigergutt

«Nå har mannen i oransje venta lenge», konstaterte Grønneberg. «Skal vi la han få sin egen sang?», lurte han på, mens fyren i tigerdrakt spratt ut på gulvet til tonene av nettopp «Tigergutt», som kveldens aller siste låt.

Om man er på konsert med Magnus Grønneberg eller CC Cowboys ender man alltid opp med å savne en haug med låter. Og det må de bare ta som et kompliment. For med så mange bra låter i diskografien er det ikke mulig å høre samtlige godlåter. Dog tenker jeg at det relativt rolige albumet «Himmeltitter» (1996) har flere låter som hadde egnet seg i akustisk format, som for eksempel «Et skolebrød i skolefri» og «Småbykvelder», og av nyere låter savnet jeg «Din egen verste fiende» og «Fyr i speilet».

Av deres største hits manglet låter som «Vill, vakker & våt», «Død manns blues», «Synder i sommersol», «Barehjemmet Johnny Johnny», «River i», «Spillemann» og «På en god dag», men de sparer vi lett til neste konsert med CC Cowboys, som mye tyder på blir under 30-årsmarkeringen neste år.

Kort oppsummert var dette en særs lun og hyggelig onsdagskveld i Oslos storstue, i selskap med en av landets mest undervurderte tekstforfattere, noe jeg til stadighet må påpeke. En stemningsfull aften spekket med godlåter. Vi ses til 30-årsjubileum!

Av Marianne Lauritzen
Foto Geir Kihle Hanssen

Les også: CC Cowboys @ Rockefeller i 2018

Magnus Grønneberg Rockefeller Oslo BLEZT
Magnus Grønneberg Rockefeller Oslo BLEZT
Magnus Grønneberg Rockefeller Oslo BLEZT
Magnus Grønneberg Rockefeller Oslo BLEZT
Magnus Grønneberg Rockefeller Oslo BLEZT
Magnus Grønneberg Rockefeller Oslo BLEZT
Magnus Grønneberg Rockefeller Oslo BLEZT
Magnus Grønneberg Rockefeller Oslo BLEZT
previous arrow
next arrow
Slider

Settliste

1. Innriss
2. To hjerter og en sjel
3. Bare du
4. Barndommen kommer nærmere
5. Kom igjen
6. Gå
7. (ny låt)
8. Magisk
9. Du som klemmer på mitt hjerte
10. Det magiske ordet unnskyld
11. Tilgivelsens kunst
12. Natt & lyse dag
13. Why Don’t We Do It In The Road?
14. Jern og metall
15. Nå kommer jeg og tar deg
16. Når du sover
17. Kanskje du behøver noen
Encore:
18. Harry
19. Tigergutt

Les også: CC Cowboys | «Perfekt normal»