Søndag 10. november 2019
Antifascistisk ritual i Operaen
Deathprod er ute med sin første plate på 15 år, og med «Occulting Disc» som rykende ferskt tilskudd til katalogen var det duket for et politisk prosjekt i selveste Operaen.
Helge Sten, aka Deathprod, anses som en av nestorene innen norsk kunstmusikk. Han var en av de første som ble uteksaminert fra Statens kunstakademi med lyd som fag, i 1996. Vi ble først kjent med Sten som medlem av Motorpsycho, han var assosiert medlem i den «klassiske perioden» med både «Demon Box» og «Timothy’s Monster» på samvittigheten. Senere har han dukket opp som plateprodusent for bandet en rekke ganger, og sporadisk også som medmusikant, senest årets utgivelse «The Crucible».
Ut over nittitallet gjorde han seg bemerket som remikser av Arne Nordheim, og videre gjorde han suksess på jazzscenen med bandet Supersilent.
Okkult skive
Som Deathprod ga han ut 3 solide album, før det ble stille. Nylig ble albumet «Occulting Disc» sluppet, hans første på 15 år under monikeren Deathprod.
Operaen er fylt opp av et publikum man oftere ser på Oslos rockescener og festivaler enn under lysekronene i Operaen, men også representanter fra «kultureliten» har funnet veien til Operaen.
Det er således et politisk prosjekt publikum skal være vitne til denne søndagskvelden.
Om sin nye plate uttalte Sten nylig til Klassekampen: «Tittelen er en metafor for en måte å oppleve livet på. Innen astronomi kan man formørke et lyst objekt, for å se hva som egentlig befinner seg rundt det. Det er en teknikk og et verktøy som kan tas i bruk for å se ting tydeligere.» Og videre: «Moderne teknologi kan som kjent også brukes til å manipulere, spre frykt og fordommer. Til å påvirke våre valg, prosesser og vår egen oppfatning av virkeligheten. Og dermed forgifte selve grunnvannet. Det er slike ting ‘Occulting Disc’ handler om.»
Det er således et politisk prosjekt publikum skal være vitne til denne søndagskvelden. Sten har også kalt «Occulting Disc» et «antifascistisk ritual». Og idet konserten begynner, lyser nettopp teksten Anti-Fascist fra displayet på seteryggene.
En søndagskveld utenom det vanlige
Scenen er nærmest mørklagt, kun opplyst av to lyskastere. Midt på scenen sitter støyprofessoren alene med computerne sine, i lydlaben. En tom stol på siden av scenen bærer bud om at Sten skal få selskap i løpet av konserten.
Et stykke ut i konserten entrer tidligere bandkollega fra Motorpsycho, Hans Magnus Ryan, scenen og bidrar med skummelt, vakkert felespill. Ut over dette holder Sten publikum i sin hule hånd alene, i ensom majestet.
Etter 45 minutter begynner det å skje noe. Det kommer film på lerretet bak Deathprod, ledsaget av strobelys. I likhet med musikken er også backdropen sublim. Er det opprørsk natur vi ser? Vann som renner? Vulkanutbrudd? Skyer? Eller er vi kanskje på vei ut i verdensrommet?
Musikken varierer fra det rolig ambiente til mer støyende partier. På det mest øredøvende støyende rister Operaen av lyden fra monitorene. Computerne hyler. Er det flyalarm?
Når det hele er over lyser det igjen Anti-Fascist fra displayene. En søndagskveld helt utenom det vanlige, med andre ord.
Av Christopher Viland
Foto Arash Taheri
