Sahg har slanket seg
Bergenserne i Sahg er ute med sitt sjette studioalbum Born Demon – deres første som trio.
Av Dag Rossing
Sahg fra Bergen har skrumpet fra kvartett til trio. Sahg viste seg som trio på konserten på Blå for et halvt år siden, anmeldt for Blezt av undertegnede. Nå foreligger den første fullengderen i trioformat, og den sjette totalt.
Sahg er ledet av vokalist og gitarist Olav Iversen og for første gang i sin karriere med dette bandet har han ikke en leadgitarist med seg. Thomas Tofthagen og Ole Walaunet som var med tidligere konsentrerer seg nå formodentlig om henholdsvis Audrey Horne og Gahls Wyrd.
Rocker friskt
Men nok om fortiden. Når «Fall Into the Fire» sparkes i gang blir vi eksponert for en dose heftig heavy rock (ikke nødvendigvis metall). Riffet er sterkt, melodien kanskje noe mer anonym. Men det rocker friskt, og er en typisk låt som vil fungere enda bedre i en livesetting enn i studioversjon.
Hissige trommer introduserer «House of Worship», som er en «mørkere» låt enn forgjengeren. Men enda mørkere er tittellåta «Born Demon», som følger dernest. Første låt på plata med et riff som kunne passet på Black Sabbath Vol. 4 fra 1972.
En metallversjon av Jan Eggums «Heksedans» er et friskt innslag her. Jeg er sikker på at Eggumen synes denne versjonen er kul.
«Descendants of the Devil» er kanskje ikke helt der, mer i Thin Lizzy-land. Men fint riff! «Black Cross on the Moon» åpner med at en pastor fra vestlandet messer et eller annet om at «syndere skal dø» uten at jeg skjønner alt som sies. Mulig det hjelper å være fra vestlandet? Uansett er låta OK og litt i Dio-land.
Black Sabbath-vibber
«Evil Immortal» fortoner seg litt anonym, men det er umulig ikke å få Black Sabbath-vibber fra rundt Mob Rules-albumet. «Salvation Damnation» og «Killer Spirit» fortsetter i samme ånd. En metallversjon av Jan Eggums «Heksedans» er et friskt innslag her. Jeg er sikker på at Eggumen synes denne versjonen er kul. Han har alltid vist seg som en støttespiller for norsk musikk.
«Destroyer of the Earth» avslutter plata, og her snakker vi virkelig «Sabbath Bloody Sabbath». Sahg har levert et greit album, men kanskje ikke et som vil tilføre dem noen ny status innen metallverdenen.
Konklusjonen må være at Sahg har levert et dugelig album, men de har gjort bedre før. En personlig favoritt er vel fremdeles Delusions of Grandeur (2013), men deres nye alster blir garantert også innkjøpt. Dere leser en omtale av en old school-anmelder som faktisk kjøper det han liker.
Sporliste
- Fall into the Fire
- House of Worship
- Born Demon
- Descendants of the Devil
- Black Cross on the Moon
- Evil Immortal
- Salvation Damnation
- Killer Spirit (From Outta Hell)
- Heksedans
- Destroyer of the Earth
