Priest om oppfølger med ny besetning

Priest er aktuelle med sitt nye album «Cyberhead», men hva har en ny besetning hatt å si for skriveprosessen? Det kunne Puppet Master fortelle oss mer om.

Av Adrian Øien
Foto Marisol Correa

Den svenske trioen Priest, stiftet av tidligere Ghost-medlemmer, ga ut sin debutskive «New Flesh» for tre år siden. Nå er de tilbake med oppfølgeren «Cyberhead» – og en helt ny besetning. Blant annet har bandet fått ny vokalist, som nå har inntatt rollen som karakteren Mercury 2.0. Siden bandets image er at medlemmene er anonyme og bærer masker, ikke ulikt moderbandet Ghost, er vi ikke helt sikre på hvem bandet nå består av, men vi har vært så heldige å få bandets virtuelle talsperson, Puppet Master, i tale for å utdype dette nærmere.

– Priest er ikke så kjente i Norge. Vil du introdusere bandet for våre lesere?

– Selvfølgelig! Vi er et synthpop-elektroband, basert i Sverige. Da vi startet ville vi «reboote» sjangeren. Vi følte at det ikke hadde skjedd så mye i sjangeren siden 1995. Vi ville gå tilbake til 80-tallet og tørke støv av gamle synthesizere. Vi prøvde da å lage et album der vi blandet gammel teknologi med ny teknologi for å få hele spektret i lyden vår. Vi har også et veldig visuelt bilde, som tillater oss å være mer eksperimentelle i hvordan vi lyder. Slik som The Cure. Vi er altså et veldig visuelt band, blandet med en leken og mørk lyd, samtidig som vi ikke er redde for å gå mot lyset. Det er et bredt område i lyden vår. Vi er veldig inspirerte av goth-kultur og cyberpunk-stilen. Det er ting vi interesserer oss for, og dermed også imaget vi går for. 

Bakgrunn fra Ghost

– Debutskiven, «New Flesh», hadde svært stor suksess virket det som. Hvordan føltes det å få en slik pangstart med et nytt band?

– Vi forberedte oss i veldig lang tid, og vi ante til en viss grad at ting kom til å eskalere relativt fort da vi av PR-grunner brukte «Ghost-kortet», som rett og slett lot oss hoppe noen år fremover og slippe å gjøre de supersmå konsertene. Vi kunne tre opp til et nivå ganske fort. Utfordringen var da å få alt klart i tide: Hvordan skulle musikken høres ut, hvordan skulle kostymene se ut? Det kunne ikke være for likt et visst annet band. Hvilken vei skulle vi gå, og hvordan skulle vi forberede det? Vi var litt bekymret selvfølgelig, men det var helt fantastisk da vi begynte å få tilbakemeldinger. Vi hadde det veldig moro, og jeg er veldig stolt av reisen vi gjorde og avgjørelsene vi tok. 

«vi ante til en viss grad at ting kom til å eskalere relativt fort da vi av PR-grunner brukte ‘Ghost-kortet’.»

Puppet Master

Terapeutiske tekster

– Deres andre album «Cyberhead» lanseres fredag 13. november. Når begynte prosessen med å skape skiven og hvor lang tid tok det?

– Vi startet for ca et år siden. Det var en del utfordringer i bandet, samtidig som vi var på turné, så jeg brukte sommeren i fjor til å skrive låter. Jeg spurte Simon (Söderberg) om han ville produsere igjen, som han da sa ja til for et år siden. Vi lånte Studio Cobra i Stockholm, som hadde mange gamle synthesizere stående. Christian Gabel, en av eierne, sa vi kunne låne dem til innspillingen, noe som virkelig satte preg på lyden til platen. Vi spilte da inn grunnlaget før vi fullførte resten, samt vokalen, i vårt studio. Innspillingen var ferdig rundt mars, og så mikset vi den slik at albumet var klart rundt juni. 

– Hva er temaene i teksene på dette albumet?

– Vel, uten å gå altfor dypt så ser jeg på sanger som verktøy for lytteren til å resonnere med følelsene og få en type støtte. Jeg mener at sanger burde være terapeutiske på et vis, og som låtskriver er det bra å få følelsene sine på papir. Jeg prøver å skrive ganske generisk slik at så mange som mulig kan relatere til låtene. I bunn og grunn er det et «break-up»-album, på mange måter. Kanskje et brudd fra gamle vaner, eller situasjoner? Et brudd som er nødvendig for at du skal kunne vokse som person. Et brudd med ditt gamle liv rett og slett. Det kan være hardt og tøft, men det er alltid lysere på andre siden. Det krever mot å bryte ut, og det er det jeg for det meste ville ta for meg på albumet. Jeg er på «den andre siden» nå, og det er alltid verdt det. Alltid. Hvis du føler i magen at du burde gjøre en forandring, bare gjør det. Det er det grunnleggende temaet på skiven, men det er forskjellige aspekter og vinkler å se det fra. 

Inspirert av 90-tallet

– På dette albumet hører jeg en del likheter med for eksempel Muse, som ikke nødvendigvis er det første bandet man ville forbundet med dere. Kan du fortelle litt om inspirasjoner som kanskje ikke er de mest åpenbare?

– Jeg elsker de tidligere platene til Muse, så takk for at du sier det! Muse og Radiohead blandes godt sammen i det melodiske språket synes jeg, så Radiohead er også en stor inspirasjon. Det har de alltid vært. Vi prøvde også å gå litt mer i 90-tallsretning på denne plata. Du kan kanskje ikke høre det, men det er litt Prodigy og The Cranberries blandet inn der også. Selvfølgelig er jo Vangelis, som komponerte «Blade Runner»-soundtracket, en sentral inspirasjon. Ellers hører jeg veldig mye på Bach, som preger musikken min svært. Som sagt så prøver vi å være lekne med lyden vår, så vi tar inspirasjoner fra både her og der. 

«Siden vi ikke kan dra ut på turné for tiden synes vi det passet ganske godt med et roligere album som man kan lene seg tilbake å slappe av til.»

Puppet Master

– «Cyberhead» er et tydelig roligere album enn «New Flesh», og mangler de mer aggressive låtene som debuten hadde. Hva er tanken bak denne retningen dere har tatt?

– Vel, vi hadde jo et «break-up» innad i bandet. Vår nye vokalist har bakgrunn fra mer indie-pop type musikk, så vi ville tilpasse lyden til vokalen. Det var nødvendig å lage noe som vokalisten var komfortabel med å synge og var mer vant til, men vårt neste album blir derimot mer aggressivt. Siden vi ikke kan dra ut på turné for tiden synes vi det passet ganske godt med et roligere album som man kan lene seg tilbake å slappe av til. Dette er ikke en tid for en danseskive. 

Ny besetning

– Deres to førstesingler, «The Pit» fra «New Flesh» og «Dead Ringer» fra «Cyberhead», har en veldig annerledes lyd fra resten av hver sin plate. Hva er begrunnelsen bak dette?

– «Dead Ringer» ble jo første låt folk kom til å høre med den nye lineupen. Vi ville vise bredden til den nye Mercury sin stemme, samtidig som vi ikke ville gå for langt vekk fra den originale lyden. For meg er «Dead Ringer» noe som kunne vært på «New Flesh», og vi ville at lytterne skulle få litt av de samme assosiasjonene som på debutskiven. Vi kunne ikke gitt ut «Star Maker» for eksempel, da den er altfor annerledes. Jeg ville også at første låt skulle være mørk og marerittaktig, noe som får tankene til å rulle mer. «Dead Ringer» er også låten der Mercury får vist sitt stemmeregister best, og vi ville vise at den nye vokalisten kunne matche den gamle. 

– Mange lurer på hvordan det blir med turné neste år. Det er vanskelig å si nå, men har du likevel noe du vil dele?

– Vel, nå har vi jo utsatt to turneer, og neste er satt opp til mai/juni, om ikke jeg husker feil. Så hvis ikke det blir flere utsettelser så ser dere oss i Europa rundt den tiden, men vi kan ikke si noe helt sikkert selvfølgelig. Det kan ingen. Vi holdt også på å planlegge en USA-turné men det ble det ikke noe av. Siden vi ikke har kommet oss ut på turné i år har vi faktisk brukt tiden på å spille inn enda et album, så om ikke det blir noen konserter i 2021 kan vi garantere at det blir nye lanseringer fra oss!

Fiksjon og fremtid

– Har dere planer om å utvide bandets fiksjonelle historie rundt karakterene?

– Ja, vi har hatt så mye annet som har skjedd det siste året bak sceneteppet, så det visuelle har tatt et lite steg tilbake, men vi har noen forskjellige ting vi planlegger. Det er også litt vanskelig å si hvor langt vi burde gå med det. Jeg elsker å lage denne verdenen selv, men det er krevende. 

«Jeg tror dette er et prosjekt som kan vare for alltid, med nye medlemmer som bærer fakkelen videre uten at det slutter å være Priest i sin kjerne.»

Puppet Master

– Hva tenker du om Priest sin fremtid?

– Meningen er at Priest skal være her for alltid. Vi har jo i bunn og grunn byttet hele lineupen for dette albumet. Jeg tror dette er et prosjekt som kan vare for alltid, med nye medlemmer som bærer fakkelen videre uten at det slutter å være Priest i sin kjerne. 

– Det håper jeg du har rett i! Takk for en hyggelig prat, har du noen avsluttende ord?

– Gi «Cyberhead» en sjanse, gi den en lytt eller to! Kanskje skiven forteller deg noe nytt andre gang du hører den. Den er designet for å tåle tidens tann, og for at du skal føle deg sterkere, og komme deg gjennom de harde tidene.