En verdig oppfølger

Den svenske synthpop-trioen Priest, dannet av tidligere Nameless Ghouls i Ghost, er tilbake med oppfølgeren til sin imponerende debutskive fra tre år tilbake. Siden den gang har de fått ny besetning, men maskene har de fortsatt beholdt på. 

Priest - Cyberhead - BLEZTPriest sin debutskive “New Flesh” var en av 2017s største overraskelser, og min personlige favorittutgivelse det året. Priest sin ekstremt effektive kombinasjon av mystikk, estetikk og mørke synthpop-musikk var noe ingen forventet.

Med svært talentfulle tidligere medlemmer og produsenter fra Ghost lå alt til rette for at Priest kunne ta over synthverdenen. Ting har gått litt skjevt bak sceneteppet med lineup-bytter, men nå er Priest tilbake med sin andre skive, som er den første med ny vokalist og nytt utseende. Mercury 2.0 kalles frontkarakteren nå. 

Melankolsk lydbilde

Første singel, “Dead Ringer”, var i utgangspunktet en skuffelse med tanke på hvor annerledes den var fra “New Flesh”-lyden. Den minner mest om debutskivas svakeste spor, “Nightmare Hotel”. Den har vokst på meg siden da, men har til syvende og sist ikke den effekten jeg hadde håpet på fra første singel. Den er derimot svært annerledes fra de resterende låtene. 

“Beacon of Light” ble sluppet en stund etter, og bygger mer på den melankolske lyden Priest har bygd opp. Låter som “Xpander” og “I Believe in You” tar i bruk klassiske 80-talls synthlyder man bare må digge, selv om sistnevnte er et av de svakere sporene. “Decay” er neste ut, og minner meg ekstremt om Muse, fra melodier til vokal og tekst. Veldig imponerende, og en aldeles nydelig låt.

“Cyberhead” er ikke langt unna å nå kvaliteten til debutskiva, men den mangler litt “punch”.

På samme tema har vi også “Star Maker”, som har fått til en veldig trist og nostalgisk melodi. Dette er garantert et “break-up”-album, som et sentralt bandmedlem fortalte om da vi snakket med han i forbindelse med utgivelsen. 

“Thieves” er siste singelen som ble utgitt sammen med en utrolig stilig musikkvideo regissert av talentfulle Claudio Marino. Dette er nok låta som kunne passet best inn på den første skiva, med en litt mer aggressiv og upbeat melodi og vokal. 

Et merkelig og imponerende fenomen

Priest er et merkelig og imponerende fenomen. Det skal ganske mye til å lykkes slik med et helt nytt synthpop-prosjekt i disse tider. “Cyberhead” er ikke langt unna å nå kvaliteten til debutskiva, men den mangler litt “punch”. Om grunnen er fordi bandet var såpass ferskt og uventet da den første ble sluppet, det vet jeg ikke.

Låter som “I Believe in You”, “Time Traveler” og “Mother Base” er bare en tanke uinspirerte og lite interessante i forhold til forventningene man har til bandet. Det virker også som de kanskje har gått enda dypere i klassiske synthpop-klisjeer, både lyd- og tekstmessig. Heldigvis er det veldig mye bra å ta fram også, som de mer dystre og følelsesladde “Decay”, “Indestructible” og “Star Maker”.

“Cyberhead” er alt i alt en verdig oppfølger, til tross for at den ikke når helt opp til samme nivå som “New Flesh”. Priest er definitivt et band man virkelig burde følge med på fremover.

Av Adrian Øien

Sporliste

1. Xpander
2. Dead Ringer
3. I Believe In You 
4. Decay 
5. Thieves 
6. Time Traveler 
7. Beacon Of Light 
8. Hysteria 
9. Indestructible 
10. Star Maker 
11. Mother Base