Lørdag 15. juli 2023
Kysser den norske fansen farvel
Kiss tar farvel med Norge, atter en gang, med den største konserten som noen gang er gjennomført i Tønsberg.
Av Marianne Lauritzen
Foto Arash Taheri
Etter to dager med Slottsfjellfestivalen på Kaldnes Vest, skal hovedscenen gjenbrukes til å skape den største enkeltkonserten i Tønsbergs historie. Rundt 18.000 mennesker fra fjern og nær har tatt turen for å få med seg Kiss sin siste konsert på norsk jord.
Vi trodde riktignok at Kiss tok farvel med det norske folk da de spilte på både Trondheim Rocks og Tons of Rock i 2019. Men på grunn av et par år med pandemi ble avskjedsturneen strukket ut, og jaggu ble det ikke rom for noen nye datoer. Vi får tro dette er aller siste gang vi får oppleve de gamle rockeikonene. I hvert fall annonseres det at dette sågar er den siste konserten de spiller i Europa noensinne.
Det er flott at det settes opp store arrangementer andre steder enn i Oslo, men akkurat til dette formålet er kanskje ikke Tønsberg en helt verdig avslutning. Kiss hadde garantert trukket enda flere folk i en by med flere overnattingsmuligheter, i tillegg til at selve konsertområdet er noe upraktisk. Det ligger midt i det nye boligfeltet på Kaldnes og er relativt smalt og trangt.
Høy showfaktor
Det virker også som om arrangørene har feilberegnet hvor mange Golden Circle-billetter som faktisk er solgt. Det er nemlig ikke bare en liten sirkel som er satt av til blodfansen, hele området fra lydbua og fremover er holdt av til nettopp dette. Det gjør det trangt for de som presser seg mot gjerdet utenfor «sirkelen», og lydbua gjør det best å stå på sidene dersom du ønsker fri sikt. Mens inne på Golden Circle-området er det danseplass. Det er selvfølgelig behagelig å slippe å stå så trangt, men det må jo se passe teit ut fra scenen, i tillegg til at det er frustrerende for de som står lenger bak.
Nuvel, konsert blir det like fullt og Kiss starter det hele med et brak, som seg hør og bør. Sceneteppet faller og pyroen flammer opp fra første låt «Detroit Rock City». Her skal det ikke spares på kruttet, må vite. Det er tross alt deres siste møte med den europeiske fansen.
Her skal det ikke spares på kruttet.
Når det er sagt så er det veldig tydelig at vi er på samme turné som i 2019. Det er ikke veldig mye i showet som er annerledes enn det vi så på Tons of Rock, derfor blir det hele litt forutsigbart. Men man vet uansett hva man får med Kiss, det er alltid høy showfaktor.
Og godt er det, for i en alder av henholdsvis 71 og 73 år på de to eneste originalmedlemmene Paul Stanley og Gene Simmons, er det ikke først og fremst prestasjonene publikum kommer for. Man kan mene så mangt om Kiss anno 2023, det er det vel like mange meninger om som det er folk på Kaldnes, men hvis du tar det for det det er så er det jo fortsatt underholdende og moro. Å sammenligne dem med glanstiden deres derimot, er en annen historie.
Stedvill Stanley
Vokalen til Stanley er som kjent ikke lenger hva den var. Heldigvis kjenner han sin begrensning, og kjører mye av vokalen på tape. Det er tross alt bedre for oss å huske dem noenlunde som i gamle dager, enn at de skal gi seg som falmede helter. Som for eksempel Axl Rose og Guns N’ Roses på Tons of Rock i år, som strengt tatt burde lagt opp for lenge siden.
Ansiktsmaskene er også med på å bidra til at vi et øyeblikk glemmer hvor gamle gutta på scenen egentlig er. I god fysisk form ser de også ut til å være, der de rocker i kjent stil.
Heldigvis kjenner de sin begrensning, og kjører mye av vokalen på tape.
Stemmen til Stanley er mye mer skingrende og skrikete når han prater til publikum mellom låtene. Selv om vokabularet begrenser seg til fraser som «Are you having a good time?» og «Hello Oslo». Ja, for han tror først han befinner seg i hovedstaden. Heldigvis kommer han på bedre tanker og resten av konserten får han ikke sagt «Tønsberg» mange nok ganger – med variert uttale.
Lokal 70-tallsfest
På dagens settliste finner vi flest låter fra debutplata Kiss (1974) og Destroyer (1976). Resten er en god blanding fra katalogen, med fokus på 70-tallet og tidlig 80-tall. De nyeste låtene vi får høre er «Psycho Circus» fra 1998 og «Say Yeah» fra 2009. Førstnevnte til bedre respons fra publikum enn den mindre nevneverdige låta fra 2000-tallet.
Det er selvsagt de gode, gamle klassikerne folk har kommet for å høre. Og det får vi med låter som «Shout It Out Loud», «Deuce», «War Machine», «Heaven’s on Fire», «I Love It Loud» og «Cold Gin». Og de fortsetter å kjøre på med pyro hele konserten igjennom. Likevel er publikum litt daffe første halvdel av konserten. Det er først når vi kommer til «Lick It Up» og «Calling Dr. Love», sistnevnte med Simmons på vokal, midtveis i settet at det blir litt mer liv i folk.
Det er vel ikke helt feil å anta at mange av lokalbefolkningen har dratt på konsert fordi det endelig skjer noe stort i nærområdet.
For det er vel ikke helt feil å anta at mange av lokalbefolkningen har dratt på konsert fordi det endelig skjer noe stort i nærområdet. Det virker i hvert fall som om mange av de fremmøtte ikke nødvendigvis ville dratt på konserten hvis den befant seg et annet sted i landet. Og dermed får man et publikum som bare kan de aller mest kjente låtene. Med unntak av de som kommer langveisfra selvfølgelig.
Intetsigende soloer
Settets midtparti bærer ellers preg av litt for mange, og lange, soloer. Alle får hver sine minutter i søkelyset. Tommy Thayer byr på en så intetsigende gitarsolo, at det mest spennende er gnistregnet på scenen, mens Eric Singer tar en trommesolo idet trommesettet heises opp og ned mot taket. Det hele blir altfor langdrygt.
Da er det et ørlite hakk bedre med bassoloen til Simmons, som også den foregår oppe i lufta. Selvsagt har han litt blod på lur og vi får det sedvanlige tungeshowet hans, etterfulgt av en fet «God of Thunder» med Simmons på vokal. Mens han synger og spiller på en liten scene oppunder taket vises det hyppig bilder av han og tunga på storskjermene (som for øvrig ikke er de største vi har sett). Men det er ikke til å stikke under en stol at teaterblodet hans hadde hakket større effekt på 70-tallet.
Det er ikke til å stikke under en stol at teaterblod hadde hakket større effekt på 70-tallet.
Paul Stanley vil også ha litt mer oppmerksomhet, og sier at han vil komme ut til publikum. Og med den linen som går rett over publikum vet vi hva som kommer. «You have to invite me,» sier Stanley, og som respons på publikums tilrop klatrer han opp i ringen som frakter ham ut til en liten scene på taket av lydbua. Her fullfører han «Love Gun» og blir stående nesten hele «Black Diamond» før han flyr over oss tilbake til hovedscenen mens Singer står for vokalen. Etter dette går de av scenen noen sekunder.
Ufullstendig hitparade
Når det trilles ut et piano skjønner vi kjapt hva som blir første ekstranummer. Vi snakker naturligvis om balladen «Beth», med Singer alene ved pianoet. Dernest avsluttes festen med obligatoriske «I Was Made for Lovin’ You» og «Rock and Roll All Nite», med masse smell og pyro. Det kastes ut en haug med oppblåsbare baller fra scenen, som sentres frem og tilbake mellom publikum. Det eneste som mangler nå er konfetti. Etter all konfettien som regnet på Tons of Rock i 2019 var jeg helt sikker på at det ville skje igjen, men den gang ei. Derimot heises alle unntatt Stanley opp i været, mens Stanley blir stående nede og knuser gitaren sin under siste låt. Såpass må det være!
Man kan alltids ønske seg flere personlige favorittlåter, og jeg vet det er vanskelig å tilfredsstille alle, men hvorfor i huleste spiller de ikke «Crazy Crazy Nights»? De spiller ingen låter fra Crazy Nights-skiva fra 1987. Enda de gir seg etter 90 minutter og det fortsatt er en halvtime igjen til curfew kl. 23:00.
Legendene takker for seg – sannsynligvis for siste gang i Norge.
Det får forbli et mysterium, og med «God Gave Rock ‘N’ Roll To You II» på anlegget takker legendene for seg – sannsynligvis for siste gang i Norge. «We will never forget you,» sier Stanley, akkompagnert av fyrverkeri på scenen.
Vi vil ikke glemme dere heller, Kiss! Dog hadde det ikke gjort noe om det siste jeg husket av dere var fra Ekebergsletta i Oslo.
Settliste
- Detroit Rock City
- Shout It Out Loud
- Deuce
- War Machine
- Heaven’s on Fire
- I Love It Loud
- Say Yeah
- Cold Gin
- Lick It Up
- Calling Dr. Love
- Makin’ Love
- Psycho Circus
- 100,000 Years
- God of Thunder
- Love Gun
- Black Diamond
Encore: - Beth
- I Was Made for Lovin’ You
- Rock and Roll All Nite
