Halestorm | Back from the Dead

Enda sintere enn tidligere

Pennsylvania-kvartetten Halestorm har for lengst vist seg som en pålitelig leverandør av god gammeldags hardrock. Nå er de tilbake fra de døde med sitt femte studioalbum, en utgivelse som på sitt beste er sint, kaotisk og hardtslående.

Undertegnede har vært stor tilhenger av Halestorm siden de smadret festivalscenen på Sweden Rock i 2016. At samtlige av bandets til nå fire album holder like høyt nivå har heller ikke lagt noen demper på den gleden. Musikalsk befinner vi oss her i den klassiske hardrockens vidunderlige verden, ispedd noen elementer fra det tjueførste århundre – først og fremst i form av kvinnelig vokal signert frontkvinne Lzzy Hale.

Sjelden har vel en nyutgivelse hatt en mer passende tittel. Etter full stopp i turneaktiviteten er de ellers så produktive amerikanerne nå tilbake med en splitter ny fullengder. Nettopp tittelsporet er Halestorm akkurat slik vi liker dem. Uten noen særlige overraskelser, men en bunnsolid åpning. Et annet klassisk rock-grep ved dette albumet er lengden på låtene – samtlige klokker inn på mellom tre og fire minutter. Helt greit det altså, men det gir en liten følelse av repetisjon.

Stort lydbilde

Nettopp dette med repetisjon er min største innsigelse mot Back from the Dead. Visst leverer Halestorm låtmateriale som samsvarer med akkurat det jeg forventer, men enkelte av låtene, som “Wicked Ways”, “Strange Girl” og “Bombshell”, er ikke videre bemerkelsesverdige. Jeg har da sannelig hørt dem bedre før. Det er også dette som er den store utfordringen med å lage klassisk hardrock i 2022. Det er gjort så mange ganger før at man må klare å lage noe virkelig unikt for at det skal skille seg ut.

Innsigelser til side, flere av sporene holder et svært høyt nivå. Låter som andresingel “The Steeple”, “My Redemption”, “Psycho Crazy” og “Brightside” er bandet på sitt aller beste. Lzzy Hale viser seg som den fantastiske vokalisten vi vet hun er og riffene til Joe Hottinger kunne vært tatt rett ut av et Ozzy-album. Det er deilig hardrock av aller beste sort. Lillebror Hale, Arejay, har i tillegg utviklet seg til en moden trommis som driver det hele stødig framover. “I Come First” handler om akkurat det du tror og følger opp den eksplisitte tradisjonen etter “Do Not Disturb” fra Vicious (2018).

På sitt beste er Back from the Dead sint, kaotisk og hardtslående. På sitt verste er den litt intetsigende og generisk.

Ingen kan heller ta fra Halestorm at de trolig aldri har hatt et bedre og større lydbilde enn de har på Back from the Dead. Det gjør at plata, på sitt beste, låter enda sintere og mer heavy enn tidligere utgivelser. Som på forrige album er produksjonen signert Nick Raskulinecz, som tidigere har jobbet med band som Mastodon, Rush, Korn og Code Orange. Altså er han godt vant med å jobbe med store og kompliserte lydbilder, det kan man helt klart høre på denne fullengderen.

Ballader med vekslende hell

Platas sorte får kommer midtveis med balladen “Terrible Things”. Ballader er noe dette bandet har lykkes med før, for eksempel med “Break In” fra The Strange Case Of… (2012) og “Heart of Novocaine” fra forrige utgivelse Vicious. På “Terrible Things” er derimot Nickelback-faktoren altfor høy og låta som helhet for generisk. Det holder rett og slett ikke mål. I tillegg blottlegger sangen det faktum at tekster aldri har vært Halestorms sterkeste side.

Heldigvis retter albumets andre ballade og avslutningsspor, “Raise Your Horns”, opp inntrykket. Den byr på nydelig pianospill og Lzzy Hales kanskje aller beste vokal på hele albumet. En prestasjon både Beth Hart og Lady Gaga ville vært stolte av. Låta bygger seg opp og bygger seg opp mot et gigantisk høydepunkt som får fram både gåsehud og tårer. Noe av det beste og vakreste jeg har hørt fra denne kvartetten og en enorm avslutning.

På sitt beste er Back from the Dead sint, kaotisk og hardtslående. På sitt verste er den litt intetsigende og generisk. Likevel er det så høyt nivå på mye av materialet her, at albumet som helhet står seg meget godt i katalogen. Om de får noen nye fans med dette albumet er jeg ikke så sikker på, men undertegnede blir utvilsomt med videre.

Av Knut Egil Aure Nilsen

Sporliste

1. Back from the Dead
2. Wicked Ways
3. Strange Girl
4. Brightside
5. The Steeple
6. Terrible Things
7. My Redemption
8. Bombshell
9. I Come First
10. Psycho Crazy
11. Raise Your Horns