Torsdag 23. juni 2022
Gledelig overraskelse i programmet
Norske Fixation er en perfekt erstatning når Spiritbox må avlyse sin konsert på Tons of Rock.
På teltscenen torsdag ettermiddag skulle canadiske Spiritbox egentlig avløse Spidergawd. Men i siste liten måtte de avlyse, og norske Fixation har i stedet hevet seg rundt på kort varsel. For de som hadde gledet seg til Spiritbox er det sikkert litt surt, men for undertegnede som har sett Fixation live før, og blitt positivt overrasket, er det et velkomment innslag i lineupen.
Jeg oppdaget Fixation ved en tilfeldighet, da de var support for The September When på Foynhagen i Tønsberg sommeren 2019. Selv om de ikke nødvendigvis har samme publikum som The September When, hadde de allerede en del fans til stede, i egenskap av at flere av gutta i bandet er lokale helter fra Tønsberg. Disse unge gutta gjorde en såpass god figur at jeg har fulgt med på dem i ettertid.
Siden den gang har de blitt signet av Indie Recordings og gitt ut EP-en Global Suicide (2020), samt tre nye singler fra den kommende debutplata. Og de har blitt omtalt av både nasjonal og internasjonal presse som et band å se opp for i 2022.
Laber lyd
Musikalsk befinner Fixation seg i krysningspunktet mellom Muse, Bring Me The Horizon og Thirty Seconds To Mars, men jeg vil også legge til beslektede band som Leprous og Maraton. De beskriver seg selv som et post metalcore-band med pompøs produksjon og et grandiost lydbilde. Og visuelt har de nok plukket opp ett og annet triks fra Seigmen også.
Få med deg Fixation live neste gang de spiller på en scene i nær deg!
Det er overraskende mange inne i teltet, til tross for at Bullet for My Valentine spiller samtidig på hovedscenen ute i finværet. Det er jo den største fordelen med dobbelt så mange publikummere som i 2019 – da blir det aldri helt glissent foran noen scener. Det er fullt trøkk på scenen fra første låt. De åpner med velkjente «Neurosis», og energinivået holder seg på topp også gjennom nyere låter som «Claustrophobic» og «Stay Awake».
Det eneste som trekker litt ned på utførelsen her, er at lydforholdene mildt sagt kunne vært bedre. Det blir dessverre litt grøtete, og spesielt vokalen blir uklar og vanskelig å få tak på. Men det er ikke bandet sin skyld, som leverer et prima show. Det oser energi, og særlig vokalist Jonas W. Hansen er høyt og lavt og er helt sjef på scenen.
Moshpit
«Vi er tross alt på Tons of Rock, så det burde være moshpit her,» sier Hansen, og den utfordringa er det flere som tar på strak arm under «Bloodline». De blir belønnet med at Hansen kaller dem nydelige mennesker. Han forteller også ydmykt at det betyr mye for dem at så mange har møtt opp.
Det er bare plass til syv låter på dagens settliste som rundes av med «What We Have Done», som også er sistesporet på Global Suicide. Første del av låta startes av vokalist Jonas W. Hansen alene, som her virkelig får vist hva stemmen hans er god for. Den er rett og slett sykt bra! Låta bygger seg opp, og det er her i landskapet hvor Muse møter Leprous at jeg synes Fixation er på sitt aller beste. I hvert fall leverer de et gåsehudøyeblikk inne i teltet, og jeg tror ståpelsen hadde meldt seg også hvis de spilte ute i solsteika.
Få med deg Fixation live neste gang de spiller på en scene i nær deg!
Av Marianne Lauritzen
Foto Arash Taheri
