Jevnt bra
To år etter forgjengeren Paradigm slipper svenske Eclipse sitt niende studioalbum Wired, hvor de leverer mer ypperlig hardrock av det særs melodiøse slaget.
Som om ikke frontmann Erik Mårtensson var produktiv fra før, så ser det ut som om pandemilivet, med tom turnékalender, har gitt ham enda mer tid hjemme i studioet, når han nå slipper sin andre fullengder i år. I januar kom W.E.T.s nyeste plate Retransmission, men nå er det altså Eriks hjertebarn Eclipse som slipper sitt niende studioalbum Wired.
Det er i år 20 år siden svenske Eclipse platedebuterte med The Truth and A Little More (2001), likevel har bandet fått ufortjent lite omtale her hjemme. I to tiår har de spyttet ut melodiøse hardrocklåter som overgår mye av det du hørte på 80-tallet, og som får deg til å huske hvorfor du begynte å høre på sjangeren i utgangspunktet.
Kvartetten, som i tillegg til låtskriver, gitarist og vokalist Erik Mårtensson også består av gitarist Magnus Henriksson og trommis Philip Crusner, har fått ny bassist siden sist. Philips bror, Victor Crusner, har steppet inn etter at Magnus Ulfstedt valgte å forlate bandet like etter at Paradigm (2019) var spilt inn.
Gjennomført
Wired er en jevnt bra plate, hvor det egentlig ikke fins noen dødpunkter. Det er kanskje ikke noen ny «The Storm» her, men personlig synes jeg Wired er blant deres mest gjennomførte album og er oppe og nikker med Armageddonized (2015) og Monumentum (2017). Det er vanskelig å trekke frem enkeltlåter, men de tre singlene som ble sluppet i forkant er nok de som sparker aller best fra seg – «Saturday Night (Hallelujah)», «Bite the Bullet» og «Twilight».
Sistnevnte biter frekt fra seg med øspøs catchy svensk hårdrock, hvor de som en fiffig detalj har klart å lure inn et lite parti fra Beethovens «Symfoni nr. 9», mens «Saturday Night (Hallelujah)» garantert blir en allsangfavoritt neste gang vi får muligheten til å oppleve dem live, med det latterlig fengende refrenget «No one’s getting out of this world alive / We live, we die like it’s Saturday night».
Erik Mårtensson har for lengst knekt koden for hvordan en catchy hardrocklåt eller 11 skal skrives.
Åpningslåtene «Roses on Your Grave» og «Dying Breed» må også nevnes som låter som kommer til å funke perfekt i konsertsammenheng. Det er bare å glede seg til svenskene igjen inntar en scene nær oss, og vi kan gaule med på «We are the burning flame that set this house on fire / Heaven knows we are a dying breed».
Suksessformel
Erik Mårtensson fortalte meg en gang at han ikke er så glad i å skrive ballader, fordi det er så fort gjort at det blir kleint. Likevel er det alltid noen rolige innslag på alle platene, og de funker som bare det. På Wired er det «Carved in Stone» som er sviskealibiet med akustiske gitarer.
«Poison Inside My Heart» starter også i det rolige leiet, med en keltiskpreget intro. Låta for øvrig høres ut som en hybrid av alle godlåtene fra katalogen til Eclipse, uten at det gjør den noe dårligere av den grunn. Det er nettopp akkurat sånn her vi forventer at Eclipse skal låte – særs melodiøst, med et refreng som fester seg på hjernen tvert, akkompagnert av tunge riff og fete gitarsoloer.
Det finnes ikke opp krutt på Wired, men det er det vel heller ingen som forventer innen denne sjangeren. Til gjengjeld er det umulig å bli skuffet over årets utgivelse, dersom du liker Eclipse fra før. Erik Mårtensson har for lengst knekt koden for hvordan en catchy hardrocklåt eller 11 skal skrives, og som han har lært av sine helter i AC/DC, så forandrer man ikke på en suksessformel.
Av Marianne Lauritzen
Sporliste
1. Roses on Your Grave
2. Dying Breed
3. Saturday Night (Hallelujah)
4. Run for Cover
5. Carved in Stone
6. Twilight
7. Poison Inside My Heart
8. Bite the Bullet
9. We Didn’t Come to Lose
10. Things We Love
11. Dead Inside (Bonusspor CD og digital)
