Lørdag 19. november 2022
Turnéavslutning med høy allsangfaktor
Med et rykende ferskt album i bagasjen ankommer CC Cowboys Rockefeller for å rocke jula inn med oslofolket.
Av Marianne Lauritzen
Foto Ketil Martinsen
Kuguttene fra Fredrikstad avslutter sin høstturné i hovedstaden, hvor de inntar et fullsatt Rockefeller. Her blir det tidlig klart at julebordsesongen er godt i gang, på godt og vondt. Og CC Cowboys er et såpass folkelig band at de lett lar seg forene med juletallerken og akevitt. I hvert fall leser jeg det ut av stemningen i Oslos storstue denne lørdagen i november.
Allerede fra første låt, «Magisk», er publikum velvillig med på allsang. Rockefeller er stappet med sangglade folk i tre etasjer, som mer enn gjerne synger med på den nyere slageren «Kom deg løs», Ole Paus-låta «Nå kommer jeg og tar deg», og gamle kjenninger som «Kom igjen» og «På en god dag».
«Vi tar en sang litt utenom sesongen,» sier frontmann Magnus Grønneberg som setter i gang «Synder i sommersol» med munnspill. Bandets aller første radiohit funker like bra en hustrig høstkveld som en sen sommernatt.
Jeg hører noen ved siden av meg kommentere at CC Cowboys er mye bedre live enn på plate. Undertegnede synes de er bra på plate også, men er helt enig i at bandet virkelig kommer til sin rett på en scene.
Slippfest
To uker før konserten slapp CC Cowboys sitt 13. studioalbum, Remontert. Med andre ord er det nesten slippfest på Rockefeller, hvorpå det også står noen ferskvarer på dagens meny. Men det skal gå halve konserten før vi får noen smakebiter fra deres nyeste verk. Noe overraskende er det at de ikke spiller «Lykken er å ha noe å se frem til», men «Bedre tider» og «Galmannsverk» føyer seg lett inn i rekken av typiske CC Cowboys-låter. Kanskje blir «Galmannsverk» en fremtidig klassiker på kommende konserter?
Likevel klarer ikke de nye låtene å holde på publikums oppmerksomhet like mye som de gode, gamle låtene. Folk blir mer ufokuserte og skravlingen når nye høyder. «Gamlebyen» klarer seg best av de nye låtene, denne virker det som om flere har klart å lære seg allerede, der de synger med på bandets hyllest til hjembyen. Hele konserten igjennom er bakveggen fylt med et svart-hvitt bilde av gamlebyen i Fredrikstad.
Rockefeller er stappet med sangglade folk i tre etasjer.
Mer liv blir det derimot med den mer rocka «Jern og metall», som i følge Grønneberg handler om lidenskap, hva enn det er for folk, og når de spiller opp til dans med «Spillemann», og inviterer salen med på koring etter at Grønneberg har stjålet fokuset med en munnspillsolo.
Skjønt, Per Vestaby (bass) og Jørn Christensen (gitar) vet også å ta plass i frontrekka. Etter 32 år bak trommene valgte Agne Sæther å takke for seg tidligere i år, og dermed er Magnus Grønneberg den eneste igjen av originalbesetningen fra 1989. Sæther er erstattet av trommis Henrik Maarud, og for anledningen har de også med seg Kyrre Fritzner (perkusjon) og Eirik Tovsrud Knutsen (tangenter).
Hitparade
Mot slutten av settet kommer alle klassikerne fra de tre første platene på rekke og rad. Når de drar i gang «Død manns blues» lurer jeg på om CC Cowboys er Norges mest allsangvennlige rockeband. Det kan umulig være langt unna.
«For en kveld. For en gjeng. Men er det noe liv i dere? Er det noe mer igjen i dere?» lurer Grønneberg på og vil ha oss med på koring under «Tigergutt». Han får det som han vil, og det hele kulminerer i «Vill, vakker & våt» hvor allsangen tar helt av. Og med det går de av scenen.
«Her kommer en vals,» sier Magnus Grønneberg når de kommer tilbake for ekstranumre, og jaggu drar de ikke i gang «Barnehjemmet Johnny Johnny». Den er det en god stund siden jeg har hørt dem spille live, så det er et hyggelig gjenhør. Vi kommer heller ikke utenom debutsingelen «Harry» fra 1990, hvor det nærmest er umulig å ikke bli en del av julebordkoret. Grønneberg er fornøyd med publikums innsats og forteller hvor stas det er å avslutte høstturneen på Rockefeller. «Her står dere og lager fest!» applauderer han.
Repertoarmessig er de innom så å si hele katalogen sin, med unntak av den tydeligvis undervurderte skiva Persille & Panser (1994).
CC Cowboys setter punktum slik de ofte gjør. Når Grønneberg trekker frem munnspillet og vi hører de første tonene av «Kanskje du behøver noen» skjønner vi at vi har kommet til kveldens aller siste låt. «Vi ses igjen,» sier Grønneberg da de forlater scenen til Vera Lynns «We’ll Meet Again» på anlegget.
Og ja, vi ses garantert igjen!
Settliste
- Magisk
- Kom deg løs
- Nå kommer jeg og tar deg
- Kom igjen
- På en god dag
- Kjærlighetens pris
- Synder i sommersol
- Det har vært noen her
- Spillemann
- Bedre tider
- Galmannsverk
- Livet ut
- Gamlebyen
- Jern og metall
- Død manns blues
- Tigergutt
- Vill, vakker & våt
Encore: - Barnehjemmet Johnny Johnny
- Harry
- Kanskje du behøver noen
