Onsdag 30. november 2022
En firerbande i metall i aksjon
Det var en skikkelig metallbonanza som fant sted på Sentrum Scene denne siste torsdagen i november. Amorphis og Eluveitie var doble headlinere med Dark Tranquillity og Nailed To Obscurity som oppvarmere.
Av Dag Rossing
Foto Ketil Martinsen
Nailed To Obscurity er tyske og spiller melodiøs death metal. Jeg ankom Sentrum Scene cirka midt i settet deres, og skal ikke komme med noen endelig dom etter de tjue minuttene eller så som jeg bivånet deres opptreden, men det låt helt OK. Kruttet har de muligens ikke oppfunnet, men det er mulig de har bidratt til å gjøre det litt mindre tørt. Det jeg så fristet til et nærmere bekjentskap.
Dark Tranquillity har vi sett før i år, da som headliner på John Dee. Svenskene gjorde det de kan best, som er å servere publikum god melodiøs death metal. Dessverre var ikke lydmannen på deres side denne kvelden. Særlig Mikael Stannes vokal var nærmest fraværende i miksen. Ellers fokuserte de i følge Stanne av en eller annen grunn på «deep cuts» (mindre kjente låter) i dette oppvarmingssettet. Vi fikk f.eks. ingen «Focus Shift». Men det gjaldt visst ikke hele veien, for vi fikk «Atoma».
Eluveitie
Mann- og kvinnesterke Eluveite fra Sveits entret scenen med den nye «Exile of the Gods» som så vidt undertegnede vet, ikke er å finne på noe album ennå. Eluveitie spiller folkmetall med mannlig growlevokal av bandsjef og gründer Chrigel Glanzmann og fager kvinnevokal av Fabienne Erni. Tilsammen teller bandet ni medlemmer, men det er det lett plass til på Sentrums scene.
Det folkerike ensemblet, som inkluderer fele, sekkepipe og hurdy gurdy, ble en stor suksess på Sentrum Scene.
«Nil» fra Everything Remains (2010) fulgte så før «Deathwalker» fra bandets hittil siste alster, Atenatos fulgte. Stemningen stod i taket, og det kunne virke som om Eluveite har mange entusiastiske fans i Oslo-området. Undertegnede beveger seg ikke så ofte lenger ned på gulvet på Sentrum Scene på metallkonserter, men hadde ikke fulgt «konsertvettreglene» for vi over 60, og ble – som Anthrax sier – caught in a mosh.
Nuvel. «I’m too old for this shit», som Danny Glover pleide å si i «Lethal Weapon»-filmene. Uansett fikk vi en underholdende time eller så med Eluveite. Sveitserne avsluttet sin del av kvelden med «The Call of the Mountains» fra Origins (2014). Og det folkerike ensemblet, som inkluderer fele, sekkepipe og hurdy gurdy, ble en stor suksess på Sentrum Scene.
Amorphis
Amorphis er finske, og gjør hva finner gjerne gjør: drikker massevis av vodka og spiller folkmetall. De begynner like aktuelt som den siste oppdateringen av Nettavisen med «Northwards» og «On the Dark Waters»; begge fra bandets siste opus, Halo. Deretter fulgte «Death of a King» fra deres tredje siste album, Under the Red Cloud. Den neste timen bød på materiale fra de fleste av finnenes album.
Folk metal som dette er gjerne svært underholdende live, og få band som er aktive i dag behersker det bedre enn Amorphis.
Tomi Kolvusaari og Esi Holopainen er førsteklasses gitarister, og også resten av bandet er svært dyktige. Vokalist Tomi Joutsen sørget for at stemningen var top notch hele veien, og under låter som «Black Winter Day» og den avsluttende «House of Sleep» stod den i taket.
Folk metal som dette er gjerne svært underholdende live, og få band som er aktive i dag behersker det bedre (kanskje Skyclad for 30 år siden?) enn Amorphis. Jeg ser fram til neste møte med dette bandet.
