Bjørn Riis trosser påbudet om Airbag

Airbag-gitarist Bjørn Riis er aktuell med nok et soloalbum. Med «A Storm Is Coming» som nyeste tilskudd til katalogen, har Riis nå gitt ut to fullengdere og en EP siden Airbags foreløpig siste plate «Disconnected» som kom ut for tre år siden. Med andre ord skorter det hverken på kreativitet eller produktivitet hos låtskriveren Bjørn Riis.

For elleve og et halvt år siden (neida, hukommelsen min er ikke så god, men jeg har et godt hjelpemiddel i nettstedet setlist.fm) gikk jeg på en konsert med polske Riverside på John Dee. Lite kjente jeg da til oppvarmingsbandet Airbag, men husker jeg ble fylt med mye «wow» mens jeg stod og hørte på leadgitaristen kanalisere sin indre David Gilmour. Mange år har gått siden da. Jeg har lært at gitaristens navn er Bjørn Riis. Airbag har gitt ut flere album. Riis selv har gitt ut et par soloalbum og (tre om man regner med EPen «Coming Home»). Og nå er mannen igjen på markedet med en ny fullengder ved navn «A Storm Is Coming».

Den nye plata åpner med den nærmere elleve minutter lange låta «When Rain Falls», passende nok med lyden av plaskregn som etterfølges av et tungt riff og en gitarsolo fra Riis som faktisk ikke minner nevneverdig om Gilmour. Et atmosfærisk parti hvor Floyd-innflytelsen er mer opplagt følger, og etter rundt seks minutter kommer vokalen inn. Låta lover mye i innledningen, men jeg synes ikke den innfrir helt. Pent, for all del. Og en viss Floydsk «Shine On…»-sensibilitet. Men fra vokalen starter og ut synes jeg ikke den er veldig engasjerende. Kanskje bortsett fra et majestetisk instrumentalparti mot slutten.

Da liker jeg spor 2, «Icarus», bedre. En melodiøs og atmosfærisk ballade med heavy riff utover i sangen, som minner om mye av det Porcupine Tree leverte fra «Stupid Dream» og to-tre skiver utover. På «You And Me» har vi krysset grensen til Kscope-land. For de av dere som lurer på hva jeg mener med det, så finnes det et britisk plateselskap ved navn Kscope som har spesialisert seg på progband av den litt svevende typen. Låta er velarrangert og behagelig, men tar aldri helt av i mine ører som er oppfostret på klassisk prog der menn var menn og Steve Howe ikke lot seg pille på nesa av bassister eller vokalister som tråkket på hans personlige persiske teppe.

«A Storm Is Coming» er et solid håndverk.

«Stormwatch» er en tittel Bjørn deler med Jethro Tull, men flere likheter finnes knapt. Platas lengste og beste spor! Noen nesten Zeppelinske gitarriff kommer inn ved et par anledninger underveis (vel, de er vel kanskje mer Steven Wilsonske – av den typen Wilson leverte på Fish-låta «The Perception of Johnny Punter» i 1997). «Stormwatch» klokker inn på 14 og et halvt minutt og er lett den låta på albumet som inneholder mest variasjon, og de mest spennende partiene, riktignok i konkurranse med første halvpart av «When Rain Falls».

Regnværet kommer tilbake på slutten av «This House», en melankolsk ballade som igjen bringer tankene til noe Porcupine Tree produserte på første halvpart av forrige tiår, og leder opp til den avsluttende instrumentalen «Epilogue».

«A Storm Is Coming» er et solid håndverk. Bortsett fra epilogen er ingen låt under sju minutter. Dette kunne lett ha betydd mye daukjøtt, men det blir sjelden eller aldri et problem her. At Bjørn Riis har bakgrunn fra et Pink Floyd tribute-band bør ikke overraske noen som har hørt noen av mannens tidligere verker, med eller uten Airbag. På hans nye soloalbum er det tydelig, men ikke påtrengende. Faktisk kommer Porcupine Tree-innflytelsen (som jeg ikke vet om han vedkjenner seg) til overflaten vel så ofte.

Jeg anbefaler denne plata uforbeholdent til alle fans av såkalt Kscope-prog (dere vet hvem dere er!). Andre bør kanskje ta en lytt før dere investerer deres surt oppsparte, men liker dere Pink Floyd (og hvem gjør vel ikke det?) og Porcupine Tree (og hvem gjør vel ikke det?), så kan dere absolutt gjøre dårligere valg enn å plukke opp et eksemplar av Bjørns siste hos kjøpmannen. Og tenk på dette! Snart kommer skattepengene og feriepengene. Det er egentlig genialt å gi ut plater i Norge rundt denne tida.

Og hvis jeg får hive inn en brannfakkel helt til slutt er dette et bedre album enn «Is This The Life We Really Want?».

Av Dag Rossing

Sporliste
1. When Rain Falls
2. Icarus
3. You And Me
4. Stormwatch
5. This House
6. Epilogue