Denne animasjonsfilmen er historien om Vincent Van Goghs dødsfall, fortalt med hans egne penselstrøk. Filmen setter fokus på gåten rundt Van Goghs antatte selvmord. Men hvem var det egentlig som skjøt?
«Loving Vincent» er verdens første produksjon som er oljeanimert i sin helhet og har sysselsatt 150 ulike kunstnere som til sammen har vært med på å male og sette sammen filmens 65 000 bilder. Resultatet er en fargesprakende, fascinerende og rørende fortelling om skaperglede, lidenskap og fortvilelse.
Utførelsen av animeringen er aldeles praktfull – alt er malt for hånd. Snakk om tålmodighetsarbeid. Regissørene Dorota Kobiela og Hugh Welchman har brukt sju år på dette prosjektet. Denne filmen om Van Gogh har blitt et kunstverk, akkurat som hans egne verk. Det er noe usigelig vakkert med å bruke kunst til å fortelle om kunst.
Historien springer ut fra Van Goghs kjente malerier, som er spunnet sammen av animerte penselstrøk. Brått befinner du deg midt i gatekafeen i Paris, og gjestene rundt deg blir plutselig levende. Fascinerende. Og utrolig snedig utført. Handlingen i filmen starter etter Van Goghs død, og er bygget opp rundt Armand Roulin (Douglas Booth) som besitter et brev fra Van Gogh som han prøver å få avlevert til rette vedkommende. Hans far, postmesteren Joseph Roulin, ber ham reise til Paris for å levere brevet til Van Goghs bror Theo. Det viser seg at Theo er død av syfilis, og reisen bringer dermed Armand videre til Auvers-sur-Oise i Frankrike, hvor han møter flere av personene som var i kontakt med Van Gogh den siste tiden han levde, blant andre Dr. Gachet (Jerome Flynn) og datteren Marguerite (Saoirse Ronan), samt vertshuspiken Adeline Ravoux (Eleanor Tomlinson).
Denne filmen om Van Gogh har blitt et kunstverk, akkurat som hans egne verk.
Personlig kunne jeg godt tenkt meg at filmen handlet noe mer om Van Goghs leveår, samtidig skjønner jeg hvorfor de har laget historien på denne måten – som et forsøk på å holde på spenningen overfor seerne. Med så kjente personligheter som Van Gogh er det vanskelig å tilføre noe nytt som man ikke allerede vet fra alle historiebøkene. Det vi derimot får vite av historier fra Van Goghs levetid, er animert på en helt annerledes måte enn historiens nåtid. Disse glimtene er løst som tilbakeblikk på fortiden, fortalt av personene Armand møter på sin vei, og de er tegnet med svart/hvit strek.
Man kan vel trygt si at rammene rundt denne historien er langt mer fascinerende enn selve handlingen i filmen. Dog blir man såpass nysgjerrig på Van Gogh etter å ha sett filmen, at man gjerne vil vite hva som egentlig skjedde. Ble han skutt ved et uhell, av lokale tenåringer, eller tok han faktisk sitt eget liv? Det får vi kanskje aldri vite…
Van Gogh døde som 37-åring i 1890, men til tross for sin korte levetid klarte han å etterlate seg rundt 800 verk. Som de fleste kunstnere fikk han ikke anerkjennelse før etter sin død.
Selv rulleteksten på denne filmen er rørende. Lianne La Havas har gjort en nyinnspilling av Don McCleans «Vincent (Starry Starry Night)». En sart versjon som kler filmen, likevel hadde det vært vel så mye på sin plass å spille originalen, av mannen som faktisk skrev denne låta om nettopp Van Gogh.
Av Marianne Lauritzen
