En gang var det morsomt med tødler
Våre venner fra Seattle har hvert øyeblikk holdt det gående i førti år, og nå foreligger deres nye album, Digital Noise Alliance, det fjerde med Todd LaTorre bak mikrofonen.
Av Dag Rossing
På det muntre åttitallet var det svært populært i de hardere sjangerne å plassere tødler over enkelte bokstaver i bandnavnet der det passet. Eller ikke passet. Queensrÿche er så vidt jeg vet de eneste som satte dem over en Y (Spinal Tap plasserte sin over N-en).
De fleste vil nok si seg enige i at bandet var på sitt beste på åttitallet. Jeg pleier å ta med Empire fra 1990, som jeg syns er et veldig sterkt album. Total krise var det vel ikke på mesteparten av nittitallet heller, men de siste fem-seks albumene de ga ut før vokalist Geoff Tate fikk fyken i 2012 var ikke mye å rope hurra for. Det året tok Todd LaTorre over sangmikrofonen, og bandet skrudde klokka tilbake tretti år, og begynte igjen å spille den musikken fans flest ønsket å høre fra dem.
I dag er det kun to medlemmer igjen av det klassiske Queensrÿche, Michael Wilton på gitar og Eddie Jackson på bass. Den andre gitaren trakteres av Mike Stone og trommene av ex-Kamelot medlem Casey Grillo. Ingen i bandet er visst sikre på hvor originaltrommis Scott Rockenfield tok veien. Sier de i hvert fall. Det var noe med en pappapermisjon som varte fram til sneipen nådde myndighetsalder. Det er vel en skittentøyvask vi som ikke hører til bandets indre sirkel ikke kjenner til. På en måte står det respekt av at de ikke gjør den offentlig. Det finnes nok eksempler på det motsatte innen denne bransjen.
Mer proggete
Nuvel. Nå er Digital Noise Alliance å finne hos kjøpmannen. Det starter sterkt med «In Extremis» som er en låt i kjent QR-stil. Litt mindre intens enn fordums åpningslåter som «Best I Can» eller «Revolution Calling» kanskje. Den tendensen fortsetter i «Chapters». Det låter fremdeles Queensrÿche fra glansalderen (eller de tre foregående albumene), men kanskje ikke like frenetisk som vi kjenner dem på sitt mest intense. Uansett, gitaristene briljerer og Todd er en fryd å høre på.
Queensrÿche har levert nok et album de kan være bekjent av med Todd LaTorre bak mikrofonen.
Queensrÿche har alltid hatt et bein (eller i hvert fall en stortå) i progmetallen. Mange anser dem for å være en forløper til Dream Theater og alt som kom etter, og jeg er vel ikke helt fremmed for tanken selv. Operation: Mindcrime fra 1988 må helt klart ha influert våre virtuose venner fra Long Island. Men Queensrÿche ble vel gjerne sammenlignet mest med Iron Maiden i sin glansperiode. Men vi skal selvfølgelig ikke glemme at det er et sterkt progelement i Iron Maidens musikk òg.
Digital Noise Alliance, nå når jeg har hatt noen runder med den, er nok noe mer proggete enn de siste tre forgjengerne. En låt som «Behind The Walls» inneholder mange små overraskelser hva gjelder melodi, tempi og arrangement. Og den påfølgende «Noctural Light» har mye av det samme i seg, men har i tillegg en mye dystrere stemning.
Gjennomgående gode låter
De fleste låtene her går i et middels tempo, hvilket gjør at det kanskje skorter litt på variasjonen. Melodiene er imidlertid gjennomgående så gode at det ikke oppleves som et problem. Og jammen kunne «Hold On» ha passet inn på bandets debutalbum, The Warning, fra 1984. Todd synger til og med som Tate!
«Tormentum» avslutter albumet, og representerer vel Queensrÿche på sitt mest intense i dag. Kjøper du CD-en får du en kul versjon av Billy Idols «Rebel Yell» på kjøpet.
Dommen er vel at Queensrÿche har levert nok et album de kan være bekjent av med Todd LaTorre bak mikrofonen. Det samme kan som sagt ikke sies om alle de lagde med Geoff Tate mot slutten. Jeg føler at denne gang beveger de seg mer inn i et prog-domene enn på de tre forrige som LaTorre har sunget på, men det bør ikke skremme noen Queensrÿche-frelste fra å investere i denne skiva. Eller gi den spilletid på en eller annen streamingtjenste.
Sporliste
- In Extremis
- Chapters
- Lost In Sorrow
- Sicdeth
- Behind The Walls
- Nocturnal Light
- Out Of The Black
- Forest
- Realms
- Hold On
- Tormentum
- Rebel Yell (Bonus Track)
