Fordømt bra navigert

Queensrÿche er ute med sin tredje CD siden gjenopplivingen av bandet for syv år siden, da Geoff Tate endelig fikk foten plantet der bak.

Todd LaTorre tok over mikrofonen etter en av tidenes verste offentlige trusevasker, og sammen med mannen som også forsøkte å blåse liv i Crimson Glory et par år tidligere, gjenopptok herrene Wilton, Jackson, Rockenfield og Lundgren styringen av ei skute på vei over kanten ved verdens ende. Gradvis har de snudd jolla og ankret ett av åttitallets mest banebrytende band tilbake der det skal ligge.

Og siden vi bruker smått maritime uttrykk her, og befinner oss i skrivende stund på et svært cruiseskip sammen med Queensrÿche, har vi klort tak i både eksklusive bonusspor, tekster og filer som ikke er skviset i hjel for å underebygge påstanden om at skuta har seilt på rett kjøl og funnet veien hjem.

Det begynner tungt og friskt med “Blood Of The Levant”, som er rebelsk i både tekster og instrumentbruk, og omhandler krigen i Syria. Videoen til låta kan finnes på verdensveven, men er ikke for sarte sjeler. Der andre band kjører seg fast i en masse midtempo musikk i takt med at hårfestet kryper oppover, er det lite som tyder på at Queensrÿches frisører blir arbeidsledige med det første. For det spruter av energi fra første akkord, og det fortsetter på samme vis med “Broken”, som kan tolkes på flere måter, men som handler om at “halvparten av dere der ute har fullstendig gått fra vettet”, for kryptisk å sitere Saigon Kicks mastermind Jason Bieler, som også er på båttur.

Mangfold og særegenhet
Der krembassist Eddie Jackson har fått drahjelp av både LaTorre og Wilton på de to første låtene, står han alene med neste låt, og kanskje skivas beste, “Light Years”. Jackson viser at Queensrÿche kan tas fremover, og i riktig retning, uten at det går på bekostning av orkesterets særgne uttrykk. Han overbeviser altså der bandets tidligere vokalist feilet totalt, og man kan ane hvordan 2000-tallet hadde vært om Tate hadde vært litt mindre egenrådig.

Også “Propaganda Fashion” er signert Jackson alene, og er ny og overbevisende Queensrÿche, men først er gutta innom ei låt kalt “Inside Out”, som er signert LaTorre og Wilton. Jason Bieler er nevnt, og her skinner det igjennom at LaTorre har latt seg inspirere av Saigon Kick de siste årene. Og ingenting er galt med en liten tributt til et av bransjens mest undervurderte band, selv om det kanskje ikke er tilsiktet.

“The Verdict” er et album som viser at man kan gå fremover uten å miste noe som helst.

Parker Lundgren, til å begynne med kjent som “han som nailet Tates datter”, med dertilhørnede skepsis fra fansen, har også vokst stort i rollen som bandets andre gitarist, og han er alene kreditert med “Dark Reverie” denne gangen. Låta kan nok kalles en halvveis ballade, og er platens symfoniske innslag. Den gir “The Verdict” en nødvendig dynamikk og bredde, og er et imponerende lite verk både som komposisjon og i fremføring, før “Bent” tar lytteren tilbake til sånn circka der fansen skulle ha sett at bandet fortsatte etter “The Promised Land”.

Både soloene i “Bent” og “Launder Of Conscience”, spesielt sistnevnte, som man hilser på mot slutten av skiva, er så klassisk Queensrÿche det går an å effektuere det, til det punktet at man lurer på om det lå igjen noe på en god gammel demokassett etter “Rage For Order”, som forresten er en av tidenes beste utgivelser.

Deres beste siden 90-tallet
Da er det bare “Inner Unrest” og “Portrait” som ikke er nevnt, og de er begge signert bandets låtskrivertrio Jackson, LaTorre og Wilton. Førstnevnte sparker godt i fra seg og er krydret til randen av signaturlyden til Wilton, mens sistnevnte er en litt mer såkalt episk og atmosfærisk avslutning på Queensrÿches beste album siden 1994, eller kanskje til og med 1990.

På disk 2, for de som er lure nok til å kjøpe deluxe-utgaven, finner vi bonussporene fra både den selvtitulerte skiva fra 2013 (ja, til og med “Eyes Of A Stranger” live fra japanutgaven) og “Condition Human” fra 2015, samt nyinnspilte akustiske versjoner av “Open Road” (fra førstnevnte) og “I Dream In Infrared” fra “Rage For Order”. Sistnevnte er naturlig nok det mest spennenden kuttet, og det hele fungerer svært godt der Todd LaTorre både leverer opptil forventningene skapt av sin forgjenger, og mestrer å gi verket sitt eget uttrykk.

Alle som har et sunt forhold til Queensrÿches første tiår som band, burde ta godt i mot “The Verdict”, et album som viser at man kan gå fremover uten å miste noe som helst.

Av Frode Johnsrud

Sporliste
1. Blood Of The Levant
2. Man The Machine
3. Light-years
4. Inside Out
5. Propaganda Fashion
6. Dark Reverie
7. Bent
8. Inner Unrest
9. Launder The Conscience
10. Portrait