Dødsgospel – en undervurdert sjanger
Det er bare ett år siden svenske Louise Lemón platedebuterte med albumet «Purge». Nå er hun allerede ute med oppfølgeren «A Broken Heart Is An Open Heart».
Louise Lemón har døpt sin egen sjanger for death gospel. Ved første ørekast et noe misvisende ordvalg, da dette minner svært lite om death metal. Ei heller om gospel, dog er denne referansen mer tilstedeværende i musikken hennes, selv om dødsgospel kanskje var mer beskrivende for tidligere utgivelser. Louise har nettopp vært på Europa-turné med islandske Sólstafir, og den nye skiva er produsert og mikset sammen med Randall Dunn (Sunn O))), Myrkur, Chelsea Wolfe), så linken til metallmiljøet er så absolutt tilstede. Attpåtil tilsier coveret at du har fått en doom metal-plate i hånda. Mørkt og melankolsk er dette så visst, og for den uinnvidde vil jeg kanskje beskrive henne som en doomy singer/songwriter. Men indie soul og mørk pop er også merkelapper som har blitt brukt om Louise Lemóns særegne uttrykk.
Siden forrige fullengder har Louise Lemón eksperimentert med instrumentering og produksjon, og har latt seg inspirere av psych-rock og soul fra 60- og 70-tallet. Skiva er også spilt inn live i studio, med vintage mikrofoner og forsterkere for mest mulig organisk sound. Den sjelfulle vokalen til Louise Lemón er det bærende instrument på dette albumet, der den ligger langt fremme i lydbildet. Men i tillegg til Louise selv består bandet for øvrig av Anders Ludwigsson (klaviatur), Johan Kvastegård (gitar), Pontus Blom (bass) og Calle Hökdal (trommer).
Åpningssporet «Sunlight» ligner en hel del på Lana Del Rey, som flere av låtene gjør mye på grunn av vokalen, mens «Montaña» kan minne om en ekstra melankolsk Adele. «Not Enough» er en mørk poplåt, og er i likhet med «Montaña» en av singlene som ble sluppet i forkant av albumet. Mer mørk pop får vi i «Blurry Vision», med et fengende refreng som lett fester seg.
En av årets hyggeligSTe overraskelser!
«Swimming In Sadness» er en helt nedstrippet låt, kun utført med piano og vokal, og er like mørk som Nick Cave på en god dag. Enda mørkere blir det på «Susceptible Soul», en instrumental låt, som også er platas mest doomy innslag, og den mest gitardrevne låta. Denne avløses av skivas lystigste spor; første singel «Cross» er også albumets største gospelalibi, men har likevel en gjennomgående melankolsk nerve.
«Honest Heart» lefler med både soul og blues, og kan minne om en seig utgave av Alicia Keys. Soulfull er definitivt også «Almond Milk», som virkelig får frem den fantastiske stemmeprakten til Louise Lemón. Louise har selv uttalt at denne låta er inspirert av både «Rumours» av Fleetwood Mac og «L.A. Woman» av The Doors.
Plata rundes av med det rolige tittelsporet «A Broken Heart Is An Open Heart», som en perfekt oppsummering av et særs gjennomført album, uten dødpunkter. Her er det faktisk vanskelig å plukke seg ut en favorittlåt. Selv artworken er gjennomført ved denne utgivelsen, med en lekker rød tråd (eller rettere sagt gul) fra de tre singlene som er sluppet og til albumcoveret.
Foretrekker du din musikk mørk og melankolsk er dette noe for deg. «A Broken Heart Is An Open Heart» bør sjekkes ut av alle som liker singer/songwritere, indie pop, soul, doom, trip hop eller tidligere nevnte artister som Nick Cave, Lana Del Rey, Adele og Chelsea Wolfe. Med andre ord er det mange som vil finne noe de liker på denne plata. En av årets hyggeligste overraskelser!
Av Marianne Lauritzen
Sporliste
1. Sunlight
2. Montaña
3. Not Enough
4. Blurry Vision
5. Swimming in Sadness
6. Susceptible Soul
7. Cross
8. Honest Heart
9. Almond Milk
10. A Broken Heart is An Open Heart
