Torsdag 22. juni 2023
Nykommere og gjengangere
Dag to av årets Tons of Rock byr på flere gode konsertopplevelser fra band som Halestorm, Avatar, Powerwolf, Clutch, Madrugada, Mayhem, Behemoth og Volbeat.
Av Knut Egil Aure Nilsen & Marianne Lauritzen
Foto Arash Taheri & Boris Danielsen
Allerede på festivalens andre dag viser værgudene seg fra en helt annen side. Heldigvis. Det er strålende sol over Ekebergsletta, og til tider er det nesten for varmt. Det er et vesentlig bedre utgangspunkt for en god festivalopplevelse, og stemningen på sletta er upåklagelig. Også i dag er folk tidlig ute for å få med seg de første bandene.
Halestorm
Første band ut på hovedscenen torsdag, og første band på årets Tons of Rock for undertegnede, er den etter hvert så folkekjære kvartetten fra Philadelphia. Halestorms nydelige moderne vri på klassisk rock har gjort dem til et av mine absolutte favorittband. Det skader heller ikke at de bare blir bedre og bedre for hver gang jeg ser dem live – så også på Ekebergsletta.
Og det er et band proppfullt av selvtillit som entrer scenen. Frontkvinne Lzzy Hale kommanderer alle til å heve hornene i været, noe vi selvsagt gjør. Resten av bandet entrer scenen før de smeller i gang med sin kanskje største hit – “I Miss the Misery” – og derfra og ut er det en eneste stor maktdemonstrasjon.
Bandet oser energi og spilleglede, publikum er med på alt som skjer og de spiller tightere enn 99% av alle rockeband. Det er likevel ikke til å komme unna at Lzzy Hale er bandets ubestridte dronning. Ikke bare det, jeg vil tørre å påstå at hun er rockens råeste dame. Når bandet roer det hele ned med “Familiar Taste of Poison” er Hale helt nede i knestående og kikker alle i publikum dypt inn i øynene – føles det som. På både “Freak Like Me” og “Back From the Dead” synger hun fletta av nær sagt alle andre vokalister på hele festivalen. Alt dette gjør hun mens hun utviser et enormt publikumstekke.
Halestorm er rett og slett noe av det ypperste innen rock nå til dags.
Og når Lzzy henvender seg direkte til publikum og annonserer at vi gjør henne “moist”, er stemninga i hvert fall satt.
Man skal likevel ikke kimse av resten av bandet. Joe Hottinger kan alle triksene i boka og er samtidig verdensmester i plekterkasting (!). Ikke minst har Lzzy’s lillebror Arejay etter hvert utviklet seg til en bunnsolid trommis, som samtidig er en helt vanvittig showmann. Halestorm er rett og slett noe av det ypperste innen rock nå til dags. De klarer til og med mesterstykket å avslutte en konsert med en relativt ny låt, uten at noen reagerer på det. “The Steeple” har uansett potensial til å bli en ny metal anthem.
Amerikanerne tok Ekebergsletta med storm og dermed er det bare å innfinne seg på Sentrum Scene i november. Be there or be square!
9/10 | Knut Egil Aure Nilsen
Settliste
- I Miss the Misery
- Love Bites (So Do I)
- I Get Off
- Wicked Ways
- Freak Like Me
- Familiar Taste of Poison
- Takes My Life
- Back from the Dead
- Mayhem
- The Steeple
Avatar
Det svenske sirkuset Avatar kommer til byen, og sirkusdirektør Johannes Eckerström entrer manesjen ved å sprette ut av en gul gaveeske. Såpass må det jo nesten være! De fortsetter å fyre av kruttet og allerede fra åpningslåtene «Dance Devil Dance» og «The Eagle Has Landed» byr de på bøttevis med pyro.
Det er stappfullt foran scenen, folk har åpenbart skjønt at dette er et liveband man bør få med seg. Bandet oser av spilleglede, og Eckström er vittig mellom låtene. Han sier han vil se en stor moshpit – det er visst på tide å bli primater under «Chimp Mosh Pit», hvorpå han selv tar seg en slurk av en bensinkanne. Enda større moshpit blir det når de fortsetter med «Bloody Angel».
Bandet oser av spilleglede, og Eckström er vittig mellom låtene.
Hele bandet kommer marsjerende inn på scenen i takt med den Faith No More-inspirerte «Colossus», og midt i «Let It Burn» fylles scenen med gnistregn. Det er fullt mulig Avatar står for festivalens høyeste pyrobudsjett i år.
«Dette er det heftigste jeg har gjort i Norge siden jeg var her og campet da jeg var 5,» sier Eckerström, til stor glede for fansen, før han inviterer publikum til å synge med på «The Dirt I’m Buried In». «Det skal være noe helt spesielt for å klare å få en svenske til å dra fra hytta midtsommers. Men det her er jævlig spesielt,» frir han videre.
Konsertens høydepunkt kommer når Lzzy Hale fra Halestorm, som nettopp har spilt på hovedscenen, joiner dem på scenen for å gjøre duetten «Violence No Matter What». Da tar det nesten av i publikum. Det gjør det også når de runder av med «Hail the Apocalypse» og sletta fylles med headbanging, djevelhorn og crowdsurfing.
7/10 | Marianne Lauritzen
Settliste
- Dance Devil Dance
- The Eagle Has Landed
- Chimp Mosh Pit
- Bloody Angel
- Colossus
- Let It Burn
- The Dirt I’m Buried In
- Violence No Matter What
- Hail the Apocalypse
Powerwolf
Powerwolf inviterer til powermetal-fest på hovedscenen samtidig som Soulfly spiller i teltet. Tyskerne er flinke til å få med seg publikum, som tyr til både moshpit og crowdsurfing selv om låtene ikke fester seg nevneverdig. Vi får ikke med oss nok av konserten til å skrive en full anmeldelse, men fete bilder kan vi by på!
Clutch
Smått legendariske Clutch har holdt det gående siden 90-tallet, og denne torsdagen innfinner de amerikanske stonerrockerne seg på Vampire-scenen på Ekeberg. Vår fotograf fanger begivenheten gjennom kameraet.
Madrugada
De som hadde kjøpt seg torsdagspass på grunn av Nightwish ble naturligvis skuffet da vi i går fikk melding om at de dessverre måtte trekke seg grunnet sykdom. Men som en god erstatning har selveste Madrugada klart å hive seg rundt på kort varsel.
Det er jaggu på tide at Madrugada får joine det gode selskap på Norges største rockefestival, de hører absolutt hjemme her. Men personlig hadde jeg heller sett at det var noen andre enn akkurat Nightwish de måtte erstatte.
Neste gang håper jeg de blir booket under ordinære omstendigheter, og ikke som en nødløsning. For selv om de kan stille på kort varsel, er det med en mann mindre. På Tons of Rock stiller de uten Erland Dahlen på perkusjon. Men de fem andre er definitivt til stede. Sivert Høyem (vokal), Frode Jacobsen (bass), Jon Lauvland Pettersen (trommer), Cato «Salsa» Thomassen (gitar, keyboard) og Christer Knutsen (keyboard, gitar) virker glade for å ha fått denne sjansen og akter å bruke den godt.
Og det gjør de allerede fra de åpner med et tress fra debutplata Industrial Silence (1999), bestående av «Salt», «Belladonna» og stemningsfulle «Vocal».
«Det her er Norges feteste festival,» sier Sivert Høyem som videre opplyser om at publikum her gir dem en litt annen mottakelse enn de er vant til på festivaler ellers i landet. «Dette er en festival for folk med band-t-skjorter,» konstaterer han og spotter sågar noen i folkehavet med Madrugada-trøye.
Det er jaggu på tide at Madrugada får joine det gode selskap på Norges største rockefestival, de hører absolutt hjemme her.
«Mange av dere er metallfolk, så dere har vel ikke mye imot en power ballad,» sier Høyem som en intro til signaturlåta «Electric». Det har vi selvfølgelig ikke når den er av dette kaliber.
Fra fjorårets utgivelse Chimes at Midnight, spiller de kun «Nobody Loves You Like I Do». Resten er låter som er kjente for folk flest, som seg hør og bør i festivalsammenheng. For eksempel har vel «Look Away Lucifer» aldri passet bedre å spille enn nettopp her og er nærmest obligatorisk på dagens settliste. Akkompagnert av pyro så klart.
Flammer blir det også under «Blood Shot Adult Commitment», og Høyem kan fortelle at de aldri har brukt flammer på sine konserter før. Med andre ord evner de å tilpasse seg sitt publikum, og hvem vet, kanskje frister det til gjentakelse?
Under «Strange Colour Blue» filmer Høyem publikum med et håndholdt kamera som også fungerer som en lommelykt, og til «Norwegian Hammerworks Corp.» kler han på seg den sedvanlige paljettjakka som får ham til å lyse som en diskokule. Dessverre er det litt for lyst ute i solsteika til å få full effekt av den.
Sivert Høyem får vist at han opprinnelig er en rocker, når han under «The Kids Are on High Street» hopper ned til publikum og lar seg crowdsurfe et stykke utover.
«Majesty» kjenner vel de fleste, men her gjør de en mer rocka versjon med et helt nedpå parti med kassegitar på starten og slutten. Allsangen runger over sletta, og når de avslutter med «Valley of Deception» vil jeg tro det er en del som har fått seg en aha-opplevelse når de innser at Madrugada faktisk er et rockeband.
8.5/10 | Marianne Lauritzen
Settliste
- Salt
- Belladonna
- Vocal
- Strange Colour Blue
- Electric
- Hands Up – I Love You
- Norwegian Hammerworks Corp.
- Nobody Loves You Like I Do
- Look Away Lucifer
- The Kids Are on High Street
- Blood Shot Adult Commitment
- Majesty
- Valley of Deception
Mayhem
Det er alltid gøy å se gudfarene av norsk black metal, og da særlig på Norges største festival – for andre gang. Mayhem spilte nemlig også på Ekeberg i 2019. Det er heller ingen tvil om at det er mange som vil se litt ekte black metal. Teltscenen er nemlig stappfull, og det er høy stemning og taktfast roping før konsertstart.
Man vet hva man får med Mayhem, og blir sjelden overrasket. Denne gangen har de utstilt scenen med en håndfull grisehoder og det sedvanlige gigantiske trommesettet til Jan Axel “Hellhammer” Blomberg.
Bandet åpner noe overraskende med “To Daimonion”. Det er meget god lyd i både gitar og bass, men vokalen drukner nesten helt i lydmiksen. Noe irriterende, men det er også typisk for Mayhem sitt lydbilde.
Den relativt ferske “Voces ab Alta” låter uansett helt utmerket, og det samme med enorme slagere som “Freezing Moon” og den personlige favoritten “Life Eternal”.
Skal man dømme ut ifra størrelsen og intensiteten i den gigantiske moshpiten foran scenen så var uansett de aller fleste i teltet fornøyde. På et tidspunkt ble hele teltet røyklagt av alt støvet fra piten.
En god konsert, men jeg synes bestemt at jeg har sett dem bedre og mer fokuserte før.
6.5/10 | Knut Egil Aure Nilsen
Behemoth
Det er alltid en glede når Behemoth, det ypperste som noensinne har kommet fra Polen, besøker Norge, og de var et av festivalens store trekkplastre for undertegnede. De er kjent for å spille blodtight og levere mektige show – og konserten på Tons of Rock er intet unntak.
Under introen dekkes scenen av et hvitt forheng, og Nergal er helt framme bak teppet og messer til publikum. Så tenner de på alle plugger med “Ora Pro Nubis Lucifer”. Den går rett over i “Maria Vvlgata” fra sisteskiva Opvs Contra Natvram, og allerede stekes festivalgåerne av bandets mektige pyroshow – som om sola ikke allerede gjorde jobben.
De aller fleste er for lengst inneforstått med at Adam “Nergal” Darski er en frontmann i verdensklasse, og det beviser han gang på gang. Han både spiller og synger bunnsolid, samtidig som han har en helt elektrisk kjemi med publikum.
Behemoth skuffer på ingen måte, med enorm musikalitet og infernalsk mye pyro.
Samtidig er det helt umulig å ikke la seg imponere av trommene til Zbigniew «Inferno» Promiński, særlig på “Daionosis” og den fantastiske “Ov Fire and the Void”. Jeg blir rett og slett trollbundet av å se på beina hans sprinte over pedalene.
Behemoth skuffer på ingen måte, med enorm musikalitet og infernalsk mye pyro. Det er i tillegg så mye crowdsurfing at undertegnede må slutte å notere og heller ta i et tak for at surferne skal komme seg trygt fram.
Enormt levert!
9/10 | Knut Egil Aure Nilsen
Settliste
- Ora Pro Nobis Lucifer
- Maria Vvlgata
- Conquer All!
- The Deathless Sun
- Blow Your Trumpets Gabriel
- Once Upon a Pale Horse
- Daionosis
- Versvs Christvs
- Ov Fire and the Void
- Bartzabel
- Chan for Eschaton 2000
Volbeat
Torsdagens headliner er våre danske venner i Volbeat. Dette var en bra headliner i 2014 da festivalen gikk av stabelen for første gang på festningen i Halden, men i 2023 på en vesentlig større festival er det kanskje ikke et like spennende trekkplaster. Spesielt ikke siden Volbeat også spilte på Ekebergsletta i 2019.
Når det er sagt, så treffer de et bredt publikum og det er derfor forståelig at de stadig blir booket på nytt. Og ikke minst så svinger det bra av dem som liveband. Vi vet på forhånd at det garantert blir en bedre avslutning på dagen enn med Guns N’ Roses i går.
Stemningen er god på sletta allerede fra Volbeat teller opp til «The Devil’s Bleeding Crown». Danskene stiller med en festivalvennlig settliste med flust av gamle slagere, i tillegg til en del låter fra deres nyeste album Servant of the Mind (2021). Et par av disse nyere låtene, som «Shotgun Blues» og «Wait a Minute My Girl», må jeg innrømme at jeg først tenkte var gode, gamle låter. Det sier jo litt om hvor fort låtene til Volbeat fester seg, men også litt om hvor like mange av låtene deres er.
Volbeat treffer et bredt publikum og det er derfor forståelig at de stadig blir booket på nytt.
Noen låter stikker seg likevel frem, og det er selvsagt de mest kjente folk vil ha. «Lola Montez» for eksempel, sørger for både allsang og dansing på Ekeberg. Stemningen er det ikke noe å si på.
Frontmann Michael Poulsen er like charmig som han pleier. Han lurer på om vi liker 50- og 60-tallsmusikk mens han finner frem kassegitaren og spiller et utdrag av både «I Only Wanna Be with You» og «Ring of Fire». Han forteller stolt at sønnen hans har begynt å høre på Johnny Cash.
Andre musikalske høydepunkter er «Black Rose», «Die to Live» og selvfølgelig «For evigt». Sistnevnte byr på dagens høyeste allsang, før de som de ofte gjør, slutter av med «Still Counting». Låtene deres er så irriterende catchy, at man tar seg selv i å synge «Counting all the assholes in the room, Well, I’m definitely not alone,» i køen hjemover mens man prøver å tørke bort ølsølet etter all den flyvende pilsen under konserten.
7.5/10 | Marianne Lauritzen
Settliste
- The Devil’s Bleeding Crown
- Temple of Ekur
- Seal the Deal
- Lola Montez
- I Only Wanna Be with You / Ring of Fire
- Sad Man’s Tongue
- Shotgun Blues
- Black Rose
- Wait a Minute My Girl
- Hallelujah Goat
- Fallen
- The Devil Rages On
- For evigt
- Die to Live
- Still Counting
