Torsdag 22. juli 2021
Stemningsfullt og variert
Skambankt inviterer til en mørk, men trivelig og etterlengtet konsert i kveldssola på Salt i Oslo.
Vi har hørt en litt annen side av Skambankt på deres to siste utgivelser. I 2018 ga de ut albumet 1994, som markerte bandets 25-årsjubileum med akustiske versjoner av noen av deres gamle låter. Siden koronapandemien satte en midlertidig stopper for store konserter, bestemte jærbuene seg for at de like gjerne kunne lage en rolig plate til, for å tilpasse seg et sittende publikum. Det resulterte i plata Jærtegn som ble sluppet på starten av året.
Det er derfor helt naturlig at det er nettopp disse to platene som er i fokus på dagens settliste. Det hele starter med åpningslåta fra Jærtegn, «Hadde eg bare visst», en av de mest stemningsfulle fra årets plate. En trend man har sett i disse koronatider er at band stiller med en amputert utgave av seg selv i slike settinger som dette. Så er ikke tilfelle med Skambankt, som i tillegg til bandets fem faste medlemmer også stiller med en blåserrekke på tre personer, på flygelhorn, kornett og trombone. Disse er også med på Jærtegn og setter så visst en del av stemningen på det nye albumet. Det gjør også alle strykerne, som det derimot ikke var plass til på den ikke altfor store scenen i Den Arktiske Hovedscena på Salt. Uten at det la noen demper for stemningen denne torsdagskvelden, hvor oslopublikummet fortsatt er ganske utsultet på konserter.
Litt nedpå
«Når mørket mitt tar overhånd, Når demoner står på samlebånd,» synger vokalist Terje Winterstø Røthing i «For en evighet», midt i kveldssola. Låta kler faktisk dette rolige formatet enda bedre enn originalen, etter min mening.
«10/10» innehar en av de fineste melodiene jeg har hørt i år, og den fungerer like bra live. Synging fra et relativt pliktoppfyllende publikum bekrefter dette. Her stemmer blåserrekka også i på koring, noe som gjør øyeblikket ekstra stemningsfullt.
«Jeg håper dere vet hva slags Skambankt-konsert dere har kjøpt billett til. Dette kommer til å være litt nedpå.«
Terje Winterstø Røthing
Frontmann Røthing takker blåserne for at de har dratt helt fra Bryne til denne konserten. «Jeg håper dere vet hva slags Skambankt-konsert dere har kjøpt billett til,» flirer han. «Dette kommer til å være litt nedpå. Vi hadde flaks med at 25-årsjubileumsplaten kom rett før pandemien, så vi kunne spille for et sittende publikum. Vi skjønte at det ikke kom til å ta slutt med det første, så vi skrev en rolig plate til,» legger han til, før de fortsetter med «SOS» – et resultat av skrivesperre – og den hjerteskjærende «En skjebne som slår».
«Livet er kort. Jeg tenker på det av og til, og føler meg litt liten. Dere har sikkert kjent på det samme. Det går fort. Ta vare på det,» oppfordrer Røthing, som en introduksjon til «Gribben» – dagens første låt som ikke er hentet fra Jærtegn.
En spesiell dag
«Én av en million» innledes med en liten anekdote om hvor annerledes det er å vokse opp på en knøttliten plass, sammenlignet med eksempelvis Oslo, og at han ble nødt til å snu ryggen til det kristne menighetslivet for å spille den musikken han ville. Deretter minner Røthing oss på at dette er en litt spesiell dag å spille på, og henviser til 10-årsmarkeringen for 22. juli. Han mener «Voodoo» passer godt til denne stemningen.
«Født på ny» er et godt eksempel på at teksten trer enda tydeligere frem i dette formatet enn på originalen, som i dette tilfellet er fra 2010. Det samme gjelder «Sånne som deg», som her akkompagneres av en blåserrekke på tamburin og diverse andre perkusjonsinstrumenter.
«Jeg gleder meg til å invitere dere til Rockefeller i 2022. Nå har vi sitti i to år, og det er ikke helt det samme.»
Terje Winterstø Røthing
«Vi gleder oss til 2022!» sier Røthing. «Jeg gleder meg til å invitere dere til Rockefeller i 2022. Nå har vi sitti i to år, og det er ikke helt det samme,» fortsetter han. Det høres ut som publikum ser frem til det samme, men vi tar mer enn gjerne en sittende versjon av «Horisonten brenner» enn ingenting. Både denne og «Kommer snart hjem» har noen tøffe blåserpartier. Særlig under sistnevnte får Nils Anders Refvik briljere litt ekstra med trombonen, og setter prikken over i-en på denne delen av settet, samtidig som Røthing gjør sitt for å få publikum med på koring.
Rocka avslutning
«Vi kan reise oss litt på slutten,» sier Røthing, og setter krakken sin til side. Det er duket for en litt mer rocka slutt på settet når de drar i gang «Mantra». Spesielt trommis Børge Sageng Henriksen ser ut som han er ekstra fornøyd med endelig å kunne få trøkke til litt bak trommesettet. Et større glis skal du lete lenge etter. Noe som for øvrig har vært en gjenganger på de konsertene jeg har vært på siden gjenåpningen av byen – samtlige musikere viser enorm spilleglede i disse dager. En lang pandemi har altså også satt noen positive spor.
Også publikum får et større problem med å holde seg sittende på disse siste låtene. En særs rocka versjon av «O Dessverre» setter nærmest fyr på fiskehjella, med en tøff bass som kjennes i brystkassa, før de runder av med den noe roligere «Balladen om deg».
Etter stående applaus og en liten pitstop bak scenen, kommer gutta tilbake, uten blåsere denne gangen, og avslutter med en riktig så fyrig versjon av «Skambankt!». En perfekt avslutning på en variert aften i kveldssola ved Oslos havnebasseng. Da hadde publikum fått i både pose og sekk, hva gjelder repertoar. Og ja, vi ses på Rockefeller i 2022!
Av Marianne Lauritzen
Foto Geir Kihle Hanssen
Settliste
1. Hadde eg bare visst
2. For en evighet
3. 10/10
4. SOS
5. En skjebne som slår
6. Gribben
7. Én av en million
8. Voodoo
9. Født på ny
10. Sånne som deg
11. Horisonten brenner
12. Kommer snart hjem
13. Mantra
14. O Dessverre
15. Balladen om deg
Encore:
16. Skambankt!
