Mandag 21. juni 2021

Kjærkomment gjensyn

Sivert Høyem er med på å gjenåpne kulturlivet i Oslo, med fire utsolgte konserter på Sentrum Scene.

Etter månedsvis med nedstengning av Oslos kulturliv er det usedvanlig godt å se at konsertscenen endelig begynner å røre på seg igjen. Sivert Høyem er en av de mange som har måttet utsette sine konserter, opptil flere ganger, men nå lot det seg omsider gjøre å gjennomføre de fire planlagte konsertene i hovedstaden. Undertegnede har ikke vært på konsert siden august i fjor, så dette gjensynet med både Høyem og Sentrum Scene er mildt sagt kjærkomment.

Denne gangen har ikke Høyem med seg fullt band, som vi er vant til fra de fleste av hans solokonserter. Hans trofaste partner in crime, Christer Knutsen, er likevel med på piano og gitar. I tillegg har han fått med seg fire strykere fra Oslo Strings, to på fiolin og to på cello.

Harmonisk samarbeid

Når hele ensemblet så setter i gang med “Far from Here” er det nesten så noen og enhver kan bli religiøs. Når Høyems dype røst blander seg med strykere og piano i skjønn harmoni skjønner du for alvor hvor mye du har savnet å oppleve musikk live, fra en scene.

“Vi skal lage mye lyd for dere i anledning gjenåpninga av Oslo,” sier Høyem etter å ha presentert sine medmusikanter på scenen, som om han er redd vi skal synes det er spinkelt uten en rytmeseksjon. Det er det så visst ikke. Oslo Strings nydelige toner gjør sitt til at vi glemmer at det hverken er trommis eller bassist på scenen. 

“Vi skal lage mye lyd for dere i anledning gjenåpninga av Oslo.”

Sivert Høyem

I februar slapp Høyem EP-en Roses of Neurosis. Låtene herfra dominerer naturlig nok dagens settliste. Fire av de fem låtene får vi oppleve live under kveldens konsert, hvorav vakre “Archduke” er først ut, tett etterfulgt av “Run Away”.

Scenen er sparsommelig utrustet, med kun et sirkelformet lerret rett bak Høyem, som endrer bilder og farger underveis i settet, i takt med hvilke låter som blir spilt. Det er enkelt, men likevel veldig effektfullt. For eksempel blir hele lerretet lyssatt som en månesigd under “Where Is My Moon?”, og bidrar til å gi låta en ekstra magisk stemning. Et av dagens høydepunkter.

Ny dimensjon

Ingen Sivert Høyem-konsert uten en eneste Madrugada-låt. I dag får vi to. Han presenterer “Honey Bee” som en av sine personlige favoritter av egenskrevne låter. Den er i hvert fall som skapt for denne nedstrippete settingen. En coverlåt er det også plass til. I anledning Bob Dylans nylige 80-årsdag finner Høyem frem munnspillet og introduserer “Oh, Sister”.

En av Høyems mest uptempo-låter, “Black & Gold”, får nytt liv i denne settingen. Strykerne gir den et kledelig folk-preg, mens scenen er badet i gullbelysning. En ny dimensjon får også “Ride on Sisters”. Denne nedpå låta som gjemmer seg litt bort på slutten av Endless Love (2014) viser seg fra sin beste side når den tillegges strykere. Det gjør også den mørke “Blown Away”, hvor Høyems like mørke stemme virkelig kommer til sin rett.

Sivert Høyem - Sentrum Scene - BLEZT
Sivert Høyem på Sentrum Scene i Oslo.

Den stemningsfulle “Devotional”, fra årets EP, er et annet av høydepunktene på dagens settliste. Her gjør Oslo Strings sitt til at vi ikke savner trompeten til Nils Petter Molvær. “Moon Landing” hører selvsagt hjemme på enhver settliste, og her blir den levert med fantastisk vokal og en roterende fullmåne som bakteppe.

“Når noen stiller opp på en scene så vet dere at det kommer en del sanger, men så kommer det til et punkt hvor vi later som konserten er over,” sier Sivert Høyem. “Det kommer seks låter til etter denne, vi skal bare ta en pause på bakrommet for å snakke om hva som gikk bra og ta oss en slurk med noe,” informerer han før de fortsetter med “Sleepwalking Man”. Denne infoen til tross, er salen over seg av begeistring når de forlater scenen. Det er stående ovasjoner og trampeklapp til de kommer ut igjen. 

Utsultet publikum

Åpenbart er publikum utsultet på opplevelser som dette. Og definitivt på magiske øyeblikk som under “Prisoner of the Road”. Høyem åpner halve låta alene, før han blir akkompagnert av Christer Knutsen på piano. Kveldens gåsehudøyeblikk.

Christer Knutsen reiser fra pianoet og finner frem gitaren på neste låt. “My Thieving Heart”, fra forrige soloplate Lioness (2016), er opprinnelig en duett med Marie Munroe, og jaggu dukker hun plutselig opp på scenen. Dette er like overraskende for Høyem selv, som ikke ante noe på forhånd om at hun skulle komme. Reaksjonen er priceless, og duetten er finfin. 

Det var latterlig deilig å være på konsert igjen, og jeg kan ikke tenke meg en bedre start på konsertåret enn dette.

Etter en like fin versjon av “Into the Sea” får vi en sjarmerende historie fra 20 år tilbake i tid, som inkluderer både Lars Lillo-Stenberg, et halvt års hotellopphold i Oslo og razzia på en MC-klubb på Sortland. En kreativ periode han refererer til som the summer of love resulterer i en låt som nå avdøde Madrugada-gitarist Robert Burås syntes han hadde gjort en god jobb med, nemlig “Majesty”. Vanskelig å argumentere imot det. Kveldens andre Madrugada-låt fremføres vakkert som alltid.

Strålende settliste

Konserten rundes av med “Queen of My Heart” og “Don’t Pass Me By”, etter 90 minutter med best of Sivert Høyem. Det er ikke mye å utsette på denne settlista. Jeg savnet knapt favoritter som “Give It a Whirl”, “Handsome Savior” eller “Silences”.

Normalt ville ikke Sivert Høyem hatt store problemer med å selge ut hele Sentrum Scene, som med ståplasser tar rundt 1750 tilskuere. Koronarestriksjonene tillater kun 200 publikummere i salen, på tilviste sitteplasser med bordservering. Det er selvfølgelig kjedelig for artister og arrangører, men du verden så digg for publikum. God avstand til naboen, servering ved bordet uten å gå glipp av noe som skjer på scenen, perfekt sikt, og best av alt – ingen skravling under låtene. Det er som om folk har mer respekt for det som skjer på scenen når det er sitteplasser på konserter. Så er det ikke alle typer artister eller musikksjangre hvor det egner seg like godt å sitte, men siden Høyem uansett sjelden innbyr til moshpit foran scenen, var det helt ypperlig med sitteplasser på denne konserten.

Jeg kan ikke se for meg at noen som gikk hjem denne mandagskvelden var misfornøyd med dagens forestilling. Det var latterlig deilig å være på konsert igjen, og jeg kan ikke tenke meg en bedre start på konsertåret enn dette. Da er det bare å glede seg til Madrugada igjen inntar Oslo Spektrum i februar.

Av Marianne Lauritzen
Foto Arash Taheri

previous arrow
next arrow
Slider

Settliste

1. Far from Here
2. Archduke
3. Run Away
4. Where Is My Moon?
5. Honey Bee
6. Oh, Sister
7. Black & Gold
8. Ride on Sisters
9. Blown Away
10. Devotional
11. Moon Landing
12. Sleepwalking Man
13. Prisoner of the Road
14. My Thieving Heart
15. Into the Sea
16. Majesty
17. Queen of My Heart
18. Don’t Pass Me By