Richard Marx @ Front Row Seat: Live at Your House

360
Richard Marx - BLEZT
Søndag 28. juni 2020

Intimkonsert hjemme i stua

Richard Marx inviterte til livestream-konsert fra Los Angeles, og siden han sjelden er å finne på denne siden av dammen var det bare å benke seg ned foran TV-en denne søndagskvelden.

Fredag 13. mars skulle jeg reist til København for endelig å få sett Richard Marx live. Jeg tror han aldri har vært å se her til lands, så da må man benytte sjansen når den først byr seg et annet sted i Europa. Jeg burde visst at det var risikabelt å glede seg til noe som skulle skje fredag den 13., men at verden skulle gå i lockdown akkurat den dagen var umulig å spå på forhånd. Konserten har heldigvis blitt flyttet til november, og i mellomtiden inviterte Marx til sin aller første livestream-konsert fra Los Angeles.

Richard Marx slapp sin nye plate “Limitless” i februar, men denne konserten var ikke nødvendigvis satt opp for å promotere den skiva. Snarere hadde vi på forhånd blitt lovet en Greatest Hits-seanse. Og da sier det seg selv at dette ville bli en trivelig opplevelse, for er det noe denne mannen kan så er det å skrive hitlåter!

Marx stilte helt alene på scenen, kun med en kassegitar og et piano som han byttet på å traktere hele konserten igjennom. Det var heller ingen publikummere til stede i salen, han hadde kun et par kameramenn å spille på. Likevel ble det aldri klein stemning, som man har sett ved flere andre anledninger innen strømmeformatet. Men Marx er en rutinert fyr, og hadde ingen problemer med å stå for all prating selv mellom låtene. Det ble en jordnær og casual opplevelse, og produksjonen var såpass bra at det nærmest føltes som å være på en intimkonsert hjemme i stua. Og det fins definitivt verre folk å invitere inn i stua enn Richard Marx.

Normal scene

Han åpnet friskt, med min favoritt fra den selvtitulerte debutplata fra 1987, “Endless Summer Nights” – for øvrig en av hans beste låter uansett album. Men for en debutplate, med fire store hitsingler, pluss enda noen godlåter. I Norge slo han vel ikke ordentlig igjennom før plate nummer to, “Repeat Offender” (1989), med singlene “Satisfied”, “Right Here Waiting” og “Angelia”. Førstnevnte var først ut av disse denne aftenen, etter en snartur innom “Rush Street”-plata fra 1992 og “Take This Heart”. “Satisfied” må jeg innrømme lød noe uinspirert, han rushet litt igjennom den som om han er smålei av hele låta. Kanskje ikke så rart, når selv jeg er passe lei den og jeg har ikke fremført den live i 31 år.

Produksjonen var såpass bra at det nærmest føltes som å være på en intimkonsert hjemme i stua.

Richard Marx innrømte at det var litt snålt å spille uten å kunne se publikum, men at han gjorde sitt beste for å se det for seg. “I hope you’re not wearing pants. I know I wouldn’t. I even considered it myself, but some people didn’t like that idea,” avslørte han. Men han var ydmyk over å vite at det var folk innom på livestreamen fra 40 forskjellige land. Videre fortalte han at de hadde trykket opp t-skjorter for denne konserten, hvor inntektene skal gå til organisasjonen No Kid Hungry.  

Han kunne også fortelle at de hadde rigget kveldens scene som på hans vanlige konserter. “I often tour like this. I still do band shows, I love playing rock ‘n’ roll shows, but this atmosphere with just me and you is great fun for me. I’ll picture you with no pants,” flirte han før han fortsatte med låta som har navngitt aftenens konsert, nemlig “Front Row Seat” fra årets utgivelse.

Obskure låter

“It’s hot in here. Pretty soon I’m gonna have a major afro. This is my quarantine hair. I was going for something between Bob Dylan and Jim Morrison, but it’s really starting to end up up between Kajagoogoo and A Flock Of Seagulls. It may be 2020 in the calendar, but it’s 1991 on my head,” flirte Marx.

“When You Loved Me” ble introdusert med en liten historie om at han skrev den sammen med Matt Scannell fra Vertical Horizon for ca. 10 år siden, og at det umiddelbart ble en av hans favorittlåter som han bare måtte gi ut selv om det var midt mellom prosjekter. Så endte den opp som en hit og ble spilt på radio. “I freakin’ loved to hear my song on the radio,” innrømte han, og fortalte at første gang han hørte den på radioen hadde DJen sagt “That was the latest from Richard Marx, next up is Lady Gaga”. Og i følge Marx pleier vanligvis hans låter å bli etterfulgt av for eksempel Bette Midlers “Wind beneath My Wings”. “That was pretty awesome”. 

Så var det dags for å ta i bruk pianoet, og det var også tid for å spille noen ønskelåter. Han hadde fått inn flere ønsker om noen mer obskure låter enn bare hans største hits. “Lonely Heart” var en av disse, en av låtene fra debutplata som aldri ble gitt ut som singel. “I’ve never played this song live, so I’ll probably screw it up, but it’s so obscure that many of you might not know it, so you won’t know if i screw it up,” fleipet han. Men teksten satt åpenbart ikke helt som den skulle lenger.

Richard Marx - BLEZT

 

Bisarr låtskriving

“Children of the Night” ble introdusert med en forklaring om at den ble skrevet til inntekt for organisasjonen ved samme navn. “That song is a bit heavy,” sa Marx etter endt låt. “I’m gonna lighten it up and sing you a song I wrote about a girl who got murdered in Nebraska,” humret han videre, og da skjønte vi at turen hadde kommet til “Hazard”. Han fant frem gitaren igjen og fortalte om hvordan denne bisarre låta ble til. Det er visstnok den eneste låta han har drømt. All musikken var i hodet hans da han våknet bak i en turnébuss i 1990. Han syntes den låt som en krimfilm og jobbet hardt med å skrive en passende tekst, som han ikke ble helt fornøyd med. “It sounded like a bad Twin Peaks episode,” mente han, og trodde det bare skulle ville bli et fyllspor på albumet. Så ble den nummer 1 i 14 forskjellige land, og endte overraskende opp som en av de største hitene han har skrevet. 

‘Hold on to the Nights’ ble hans første nummer 1-hit noensinne, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Dette var kveldens helt klart beste formidling.

Deretter hoppet vi noen tiår frem i tid når han fremførte tittelsporet fra årets plate “Limitless”. “I love this song because it represents how I feel about love and life right now,” ble den introdusert med.

“I’m picturing you singing along without pants on,” sa Marx før han fortsatte med “Hold on to the Nights” og “Now and Forever” som gled sømløst over i hverandre. Førstnevnte ble hans første nummer 1-hit noensinne, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Dette var kveldens helt klart beste formidling, og følgelig også ett av høydepunktene. Den lettere hese vokalen hans kom virkelig til sin rett i begge disse låtene.

Låter skrevet for andre

Richard Marx er ikke bare kjent for sine egne låter, han har også skrevet en rekke store hits for andre kjente artister. Og nå hadde vi kommet til den delen av settet som var viet noen av disse. Og allerede ved den første av disse ble jeg tatt på senga, da han hostet opp jentebandet Vixen og deres “Edge of a Broken Heart”. Det er pinlig å innrømme at jeg ikke har fått med meg at han har skrevet deres største hit.

Boyband har han også jobbet med, og han fortsatte med “This I Promise You”, som ble gjort kjent av ‘N Sync på tidlig 2000-tall – en låt som har blitt en populær bryllupssang, kunne han fortelle. Han har også hatt suksess i country-verdenen, og har skrevet låter sammen med blant andre Keith Urban. Han spilte litt av både “Better Life” og “Long Hot Summer”. 

Marx flyttet seg over til pianoet igjen, og fortalte at den første artisten som spilte inn en låt som han hadde skrevet var Kenny Rogers. Og for å hedre den nylig avdøde country-stjernen spilte han “Crazy”. Siste låt i denne seansen var “Dance with My Father”, som han skrev sammen med Luther Vandross, og fikk Grammy for i 2004 i kategorien ‘Song of the year’.

Når vi var inne på låter han har skrevet for andre, glemte han fullstendig den som er størst av dem alle for min del – “Surrender to Me” fra soundtracket til 80-tallsfilmen “Tequila Sunrise”, sunget av Ann Wilson fra Heart og Robin Zander fra Cheap Trick. Denne har til og med Marx gitt ut selv, i duett med Lara Fabian. Han kunne også fint vært innom “Suddenly” som han skrev til Toni Braxton. Denne har han også gitt ur selv, både med og uten Braxton som duettpartner.

Flyvertinne til inspirasjon

Neste post i programmet var å svare på noen spørsmål som hadde kommet inn på Instagram. “Is it easier to write when your lovelife is good or when it sucks?” lød første spørsmål. “Well, life is better when your lovelife doesn’t suck,” svarte Marx, men konkluderte med at man trenger litt av begge deler. 

“‘Angelia’ is ultimately about a girl who served me a ginger beer on a plane.”

Det mest interessante spørsmålet kom fra seeren som lurte på hva som var inspirasjonen bak “Angelia”. Dette er min desiderte favoritt fra Richard Marx, og jeg var nysgjerrig på akkurat dette selv. Marx fant frem gitaren igjen for å spille den med en gang, etter en liten forklaring. Han kunne fortelle at han som regel skriver musikken før tekstene, så pleier han å lytte til hva musikken forteller ham. Denne endte opp med å handle om en dame som hadde gått fra ham og etterlatt ham med kjærlighetssorg. Et klassisk tema. Da hele sangen var ferdig manglet han kun tittelen, og han hadde bestemt seg for at han ville ha et jentenavn: “Every rock singer has to have a song with a girl’s name, that’s the law. And it had to be a pretty name, it needed to be a sexy kind of name”. Og redningen kom på turné, da han møtte en hyggelig flyvertinne med et navneskilt hvor det sto ‘Angelia’. “It was a gift from heaven. So the song is ultimately about a girl who served me a ginger beer on a plane,” fullførte han før han dro hele godlåta.

Viktige favoritter

Da gjensto bare sjarmøretappen, bestående av tre låter til fra det glade 80-tall. De aller fleste låtene på kveldens settliste var fra denne perioden, naturlig nok når det er snakk om Greatest Hits, men det var store deler av den nyere delen av katalogen som ble forbigått i stillhet. Men “Should’ve Known Better” og “Don’t Mean Nothing” hørte så visst hjemme på aftenens repertoar. Sistnevnte ble presentert som den låta han pleier å svare når folk spør ham hva som er hans favoritt av alle låtene han har skrevet. “This may not be my favorite song, but it’s maybe the song that’s most important to me, because it’s the song that introduced us to each other, in 1987.”

Og da gjensto bare en selvfølgelighet på settlista. Vi kommer selvsagt ikke utenom “Right Here Waiting” i en Greatest Hit-sammenheng. Eller en Richard Marx-konsert generelt. Man skulle tro at han var lei av denne låta også, men den satt som den skulle.

1 time og 40 minutter i selskap med Richard Marx viste seg å bli en særdeles hyggelig søndagskveld. Så er det bare å krysse fingrene for at det blir mulig å reise til Danmark i november for å se ham i levende live. Enn så lenge var dette et bra plaster på såret.

Fikk du ikke med deg konserten direkte har du mulighet i noen dager til via denne linken.

Av Marianne Lauritzen

Settliste

1. Endless Summer Nights
2. Take This Heart
3. Satisfied
4. Front Row Seat
5. When You Loved Me
6. Lonely Heart
7. Children of the Night
8. Hazard
9. Limitless
10. Hold on to the Nights
11. Now and Forever
12. Edge of a Broken Heart
13. This I Promise You
14. Better Life / Long Hot Summer
15. Crazy
16. Dance with My Father
17. Angelia
18. Should’ve Known Better
19. Don’t Mean Nothing
20. Right Here Waiting