Galleri Pushwagner på Tjuvholmen har holdt stengt en periode på grunn av flytting. I går åpnet de igjen i nye fine lokaler i Tjuvholmen allé 25, rett ved Astrup Fearnley Museet.
Terje Brofos (1940–2018), bedre kjent som Hariton Pushwagner, var regnet som en av Norges viktigste samtidskunstnere, og er kjent for sin popkunst med svært fargerike bilder. Den naive streken og de fargesterke flatene uttrykker hans syn på den ensformige tilværelsen han selv brukte store deler av livet til å flykte fra.
Pushwagner hadde en bakgrunn fra reklamelinja på Statens håndverks- og kunstindustriskole, samt Statens kunstakademi. Han utviklet sin kalligrafiske og enkle streke, som i dag er karakteristisk for hans kunstnerskap, under samarbeidet med forfatteren Axel Jensen, mens de sammen skapte de flere illustrerte noveller.
Brofos og Jensen jobbet sammen i et kunstnerkollektiv, men i 1970 flyttet Pushwagner til London og tok med seg det påbegynte manuset til «Soft City». Her tok Hariton Pushwagner kunstnernavnet sitt i 1971. «Hari» står for Hare Krishna og «ton» gir navnet tyngde, mens «Pushwagner» refererer til supermarkedenes trillevogner, som en kritikk av konsumsamfunnet.
I London bodde Pushwagner på gata i lengre perioder, og slet med både psyken og rusproblemer. Historien om Hariton Pushwagner handler om kunstneren som mistet grepet og ble en ruset uteligger som ingen trodde skulle klare å stable seg på beina igjen.
Men i 2008 fikk han endelig sitt store gjennombrudd, etter en over 40 år lang karriere. Da fikk han offentlig anerkjennelse når han mottok prisen for beste utstiller på Høstutstillingen 2008, og han høstet internasjonal suksess da han deltok på samtidskunst-biennalene i Berlin og Sydney våren 2008. Han fikk Oslo bys kulturpris, og sommeren 2009 preget hans verk både Oslo S og Trondheim sentralbanestasjon. I 2014 dekorerte han Skur 13 på Tjuvholmen, en flate som tilsvarer 1300 kvadratmeter, og kunstverket henger fortsatt oppe den dag i dag. Den ene delen av dette verket, «Movement», var spesialtegnet til havneskuret, men henger nå også i en vesentlig mindre utgave i galleriet.
I 2010 åpnet Pushwagner sitt eget galleri på Tjuvholmen i Oslo. Pushwagner døde etter kort tids sykdom i 2018, men han hadde et ønske om at arbeidene hans skulle stilles ut for et publikum også etter hans død. Galleri Pushwagner drives derfor fortsatt av Stefan Stray, Pushwagners nærmeste venn og samarbeidspartner i 18 år.
Gårsdagens vernissasje hadde fått navnet «Sweet», mest sannsynlig fordi åpningsdagen var lagt til selveste Valentinsdagen. Utstillingen ble åpnet av artist Annette Gil, som også jobber ved galleriet. Annette fortalte en liten historie om at Pushwagner hadde møtt David Bowie på en fest i London, og utrolig nok blitt starstruck. Derfor var det passende å åpne det nye galleriet med nettopp Bowies «Starman», fremført av Annette Gil, akkompagnert av Fredrik Eilertsen på gitar.
Utstillingen i det nye galleriet inneholder 34 av Pushwagners bilder. Både tidligere utstilte og nyere verk. Brorparten av bildene er utført i teknikken D.G.A. (Digital Graphic Artworks), men her fins også noen verk i serigrafi. Ett av disse er «Peterson», et gedigent bilde av en pianist – med fantastiske farger. Samt det like digre, og ekstremt detaljrike, «Self-portrait». Dette selvportrettet var starten på malerifrisen «Apokalypse», der Pushwagner i et helt år tegnet inn 23.000 figurer i en hodeform, for det meste kvinnekropper. Dette er mest sannsynlig ett av kunsthistoriens mest særegne selvportrett.
Bildet «Sweet», som har gitt navn til åpningsdagen, må også trekkes frem som ett av silketrykkbildene. Dette bildet stakk seg fort ut i mengden med sine sterke farger og ikke minst kontrasten mellom detaljer og store rene flater. Fargebruken med sjokkrosa og knallgult er relativt karakteristisk for Pushwagner.
Hovedverket fra tidligere nevnte frise, «Jobkill», skilte seg kraftig ut i utstillingen. Både på grunn av sin enorme størrelse, med en bredde på 2,30 meter, men også på grunn av de noe dystrere fargene. Den ellers så fargerike stilen er forståelig nok tonet ned i hele denne frisen ved navn «Apokalypse». Bildet er i tillegg svært detaljrikt, og avbilder en dystopisk verden. «Hepstashinok» fra samme frise skildrer massene på en meningsløs og kritikkløs vandring, og streken her er utført på en så finurlig måte at det ser ut som det skinner i fargene.
Legg gjerne turen innom det nye galleriet på Tjuvholmen for å ta en titt på noen av de inspirerende verkene til en av Norges fremste kunstnere innen pop art. Den nåværende utstillingen blir hengende en god stund, eller så lenge det fins trykk igjen for salg.
Av Marianne Lauritzen
