Summen av hver låt utgjør et helstøpt album
Tre år etter utgivelsen av kritikerroste «Glimt», er Petter Carlsen tilbake med sin femte fullengder «The Sum of Every Shade», hvor både språk og lydbilde er forskjellig fra forgjengeren.
Altaværingen Petter Carlsen er ute med sitt femte studioalbum, som har fått navnet «The Sum of Every Shade». Carlsen er også kjent fra duoen Pil & Bue, hvor han får utløp for sin mer rocka side, mens på soloplatene er det den sarte singer-songwriteren vi har blitt kjent med.
Selv oppdaget jeg Petter Carlsen med den fantastiske låta «Even Dead Things Feel Your Love» fra andreplata «Clocks Don’t Count» (2011), men det var ikke før i 2017 at han virkelig gjorde inntrykk på meg med et helt album. Da ga han ut sitt første album på norsk, «Glimt» – et nedstrippet og særs stemningsfullt album som havnet høyt oppe på lista mi da musikkåret 2017 skulle oppsummeres, med magiske perler som for eksempel «Majestet». De norske tekstene, sunget på Petters egen dialekt, tilførte musikken en ny dimensjon. Derfor var jeg noe skeptisk da jeg skjønte at han på det nye albumet igjen gikk tilbake til engelsk.
Nostalgisk syretripp
Det er ikke bare språket som er forskjellig på disse to platene. De kan knapt sammenlignes. Sounden er også relativt annerledes på årets utgivelse, her er han mer tilbake i pop-landskap. Det var tydelig allerede da første singel «I Love the Way You See the World» ble sluppet i januar. Lydbildet er mer elektronisk, men den melankolske nerven er fortsatt der, og denne låta festet seg umiddelbart. Dette er også åpningssporet på plata, som totalt sett har blitt ganske variert, noe Petter selv forklarer på følgende måte:
«Det er er blitt et spennende album, med et stort spenn, som gjenspeiler meg som musiker og alle prosjekter jeg har vært involvert i så langt i min karriere.»
Fra langt nord for polarsirkelen har Petter Carlsen funnet inspirasjon til sin egen unike miks av progrock og indiepop.
“The Sum Of Every Shade” er med andre ord en kontrastfylt plate. Petter Carlsen kaller “The Sum Of Every Shade” for sin nostalgiske syretripp. Albumet er inspirert av hele hans karriere, og alle musikere han har jobbet med – fra lek med progrock i prosjektet Northern South sammen med Anathemas Daniel Cardoso, via hardrock-duoen Pil & Bue og solokarrieren, til det folkemusikalske samarbeidet med Julie Alapnes. I kombinasjon med inspirasjonskilder helt tilbake til tenårene, fra Michael Jackson til Metallica, har resultatet blitt variert atmosfærisk indierock.
Lyrisk retter han blikket innover på denne plata. Etter å ha flyttet fra Oslo og tilbake til Finnmark har han reflektert mye over hva som har gjort ham til den han er, samt hvem vi vil være som mennesker i en felles verden. Fra langt nord for polarsirkelen har Petter Carlsen funnet inspirasjon til sin egen unike miks av progrock og indiepop, som får sitt utløp i en vellykket blanding av atmosfærisk vokal, melankolske lydbilder og progressive gitarriff.
Eksperimentelt lydbilde
Albumet fortsetter med andresingelen «Dogs», som åpner med en vakker intro og kulminerer i et mer intenst avslutningsparti, via et svært catchy refreng som minner om gammel Radiohead. I «Strangers» eksperimenteres det med lyder, hvor deler av kompet tidvis høres ut som det spilles på feil hastighet, noe som skaper en særegen effekt.
Disse ti låtene er ganske varierte hver for seg, men sammen utgjør de et helstøpt album som med fordel bør lyttes til i sin helhet.
«Contradictions» ble tidlig et favorittspor. Kanskje er det fordi jeg synes den viderefører en del av stemningen fra forrige album «Glimt», men uansett er den fløyelsmyke melodien på refrenget her er en fryd for øret. «Pages» følger litt i samme gate som «Strangers», med noen odde og eksperimentelle lyder, og en spesielt drømmeaktig intro. Låta har et filmatisk preg.
På «Giraffes & Elephants» har Petter fått med seg sin produsent, gitarist og låtskrivermakker, Kristian S. Olstad, som duettpartner. Olstad åpner med å synge første vers, og de to stemmene kler hverandre godt. Dette er en av de mer akustiske innslagene på albumet, og er visstnok den siste som ble skrevet.
Sterk utgivelse
«So where do we go from here? We’re stuck together everywhere», synger Carlsen i «Good News», som også innehar albumets høyeste gitarføring og følgelig er en mer opptempo-låt.
«Beneath the Snow» får meg til å tenke på både Nick Cave og Midnight Choir, og det er aldri feil referanser her i huset. En deilig melankolsk låt, som virkelig har vokst i takt med antall lyttinger. Man kan nærmest føle Finnmarks kalde vinter på kroppen, før låta glir helt sømløst over i den noe lystigere og mer opptempo «Funny Old Life».
Plata rundes av med den nedstrippede «The Enterprise», hvor Carlsens karakteristiske vokal kommer ekstra tydelig frem. Etter hvert blir han også akkompagnert av strykere fra Arctic Philharmonic, som er med på å sette et ekstra stemningsfullt punktum for disse ti låtene, som er ganske varierte hver for seg, men som sammen utgjør et helstøpt album som med fordel bør lyttes til i sin helhet.
Dette er et album som krever litt av lytteren, det fortjener mer enn å stå på i bakgrunnen – hvis man virkelig lytter til låtene vil det åpenbare seg mange spennende detaljer. Carlsen kan så visst være stolt av «The Sum of Every Shade», som en av sine sterkeste utgivelser så langt. Jeg håper likevel ikke det betyr at han aldri kommer til å synge på norsk igjen ved en senere anledning.
Av Marianne Lauritzen
Sporliste
1. I Love the Way You See the World
2. Dogs
3. Strangers
4. Contradictions
5. Pages
6. Giraffes & Elephants
7. Good News
8. Beneath the Snow
9. Funny Old Life
10. The Enterprise
