Ventefest i vårløsing
Oslo Ess er ute med nytt album, og det akkurat i tide for vårløsing og hjemmealenefest.
Om ikke harde kår, så kan 2020 i det minste beskrives som en eneste lang, miserabel «ground hog day», og 2021 ligger an til å bli kjip. Takk og pris da for ny musikk – pønkrock, no less, beste medisin – selv om vi foreløpig er forvist til å kun nyte den hjemme i egen stue.
Det blir raskt klart at Oslo Ess’ siste tilskudd i katalogen byr på mer av det samme, men heldigvis er det snakk om mer av noe bra. Pønk, rock og harde kår byr på den velkjente pønk-rock-ska-roll-miksen som gjør bussturen gjennom byen til et enpersonskalas, med vage minner om hvordan enhver konsert med gjengen er som en fest med alle bestevennene samla på ett sted. Påtrengende minner som blir desto mer rørende i disse pandemiske tider, der vi alle er forviste til egne hjem. I både tid og rom synes avstanden uendelig lang til levende musikere på en scene, med basstrommer som rister livskiten ut av deg, banker så hardt at du i et split second lurer på om hjertet kommer til å legge om takta, og følgelig stoppe opp når bassen stopper opp.
For ikke å glemme kroppskontakten. Hvem hadde trodd at vi skulle savne følelsen av fremmede, svette mennesker klint inntil oss? Men der er vi altså.
Irritasjon over overstadig berusa skravlekopper da Oslo Ess ringte jula inn i desember 2019 på Rockefeller, overdøves av det stadig sterkere minnet (og savnet!) av en strålende fin kveld. Nå hadde jeg og flere med meg gitt hva som helst og litt til for å oppleve den samme stemninga. Følelsen av et stappfullt Rockefeller der alle hopper i takt, og brøler falskt i allsang på samtlige låter. Fint lite kan måle seg med det.
Lune betraktninger og skarpe stikk
Pønk, rock og harde kår åpner innsmigrende, før den banker i vei i kjent stil. Ikke ulikt hvordan våren smekter seg med sol og lune temperaturer tidlig i mars, bare for å overrumple med en siste snøstorm. Fra spor til spor raser albumet videre i typisk pønktempo: Knapt ei låt er lenger enn tre minutter, og det hele er over på tredve effektive minutter. Vi snakker dog tredve glade og forsiktig sagt energiske minutter. For dette er Oslo Ess sånn vi kjenner dem best, pur energi og god stemning fra begynnelse til slutt – også når alvoret tidvis siger inn i tekstene.
Pønken springer ut av motstand og opprør mot det etablerte, noe som med skarp og brennaktuell samfunnskritikk også kommer til uttrykk her, som i «Norge i dødt, hvitt og grått». Hør bare her:
Rasistiske pakk – Ta deres banner og stikk, takk! – Ikke et spor av empati – Preiker hodeløst med levra som alibi – Du hakke fått med deg drit – Henger med ræva ut av ekkokammeret ditt – Vrir alt i ditt fake news-narrativ – Du er klovnen i ditt eget narrespill – Tenk så mye du kunne ha lært – Hvis du omfavna mangfoldet her – Men jeg ser en og to og tre og fir’ – Blinde fossiler på Tøyen Torg – Jeg ser fem og seks og sju og ått’ – Gamle sauer som samles i flokk – For et Norge i dødt, hvitt og grått
MED UTTRYKK OG VENDINGER SOM BALANSERER MELLOM BANALE KLISJEER OG VELPOENGTERT INNSIKT, ER DETTE UKOMPLISERTE, MEN IKKE GRUNNE LÅTER SOM FORMIDLER LUNE BETRAKTNINGER RUNDT MER ELLER MINDRE HVERDAGSLIGE UTFORDRINGER KJENT FOR DE FLESTE AV OSS.
Aner vi kanskje også et stikk til influencerne, men også folk som tror de er bedre enn oss andre i «Dråpe i havet»?
Alt du deler gjør alt litt værre – Men det finnes ingen kur for influensere dessverre – […] – Du e’kke bare en i mengden – Du er en dråpe i havet – Du e’kke bare sånn som oss – Du er som alle dе andre
Som alltid er det mye godt å hente i tekstuniverset til Oslo Ess. Med uttrykk og vendinger som balanserer mellom banale klisjeer og velpoengtert innsikt, er dette ukompliserte, men ikke grunne låter som formidler lune betraktninger rundt mer eller mindre hverdagslige utfordringer kjent for de fleste av oss, enten det er kjærligheta eller jobben.
Mager trøst
Med referanser til Jokke og Valentinerne, Raga Rockers, Skambankt og flere, har Oslo Ess for lengst skrevet seg inn i rekka av solid norsk pønkrock med et habilt tekstunivers. Og selv om det siste tilskuddet er mer av det samme og uten de store overraskelsene, oppleves Pønk, rock og harde kår som et ideelt soundtrack til DEN STORE FESTEN med slekt og venner som vi nå alle venter på. Festen der vi skal herje, danse på bordet, skåle langs kjøkkenbenken, og ikke minst klemme. Klemme til sola står opp igjen, og så klemme litt til. Ingen vet imidlertid når dette kan skje igjen, så mens vi venter er denne plata en mager trøst og fin kompis å ha på hjemmekontoret når frustrasjonen når nye høyder.
Av Monica Holmen
Sporliste
1. Aldri se oss tilbake
2. Dråpe i havet
3. Hva om vi tar feil?
4. Likte deg bedre før
5. Alt jeg ber om er et mirakel
6. April
7. Fem gode netter for en dårlig dag
8. Ingen overtid
9. Norge i dødt, hvitt og grått
10. Om du kunne sett han nå
