Lørdag 1. april 2023
Nye 80-tallshelter
Svenske Nestor besøker Oslo for tredje gang på et år. Denne gang til glede for et nostalgisk publikum på John Dee.
Av Marianne Lauritzen
Foto Terje Dokken
Det svenske hardrockbandet Nestor har historie helt tilbake til 1989. Men både livet og grungen kom i veien for at karrieren tok av, og de bestemte seg for å ta en pause. Pausen ble på nærmere 30 år. Først i 2017 fant de fem gutta sammen igjen, og på grunn av mye ledig tid under covid kunne de endelig gi ut sin debutplate Kids in a Ghost Town i 2021.
Til tross for at det ikke er spesielt lenge siden comebacket, besøker de nå Oslo for tredje gang. For et år siden var de support for H.E.A.T på Vulkan Arena og i fjor sommer spilte de på Tons of Rock på Ekebergsletta. Hardrockfolket ser ut til å ha adoptert svenskene overraskende kjapt, for selv denne lørdagen i starten av påsken har de nesten solgt ut John Dee.
Gjennomsnittsalderen på de fremmøtte er å kategorisere som «godt voksen». Her er det mange som er klare for en aldri så liten nostalgisk trip down memory lane. For selv om alle låtene på albumet Kids in a Ghost Town er skrevet for et par år siden, høres de omtrent ut som om de har ligget i en skuff i 30 år! De fortsetter der de slapp, i puddelrockens tiår.
Hele debutplata
Nestor byr på gladrock fra første tone. Siden katalogen deres ikke er så stor ennå, spiller de alle låtene fra debutplata, bare i en annen rekkefølge. Ballet åpnes med tittelsporet «Kids in a Ghost Town» og «Stone Cold Eyes», og vi dras rett tilbake til det glade 80-tall.
Av de fem på scenen er det frontfigur Tobias Gustavsson og bassist Marcus Åblad som er de mest ekstroverte, og som byr på show og historier mellom låtene. Men under «These Days» kommer også keyboardist Martin Frejinger frem på scenekanten og shower med en keytar.
Balladen «We Are Not OK» hadde neppe fått plass på Absolute Power Ballads på tidlig 90-tall. Da er det mer fres i «A Losing Game», som høres ut som en hybrid mellom Journey og Eclipse.
Nestor bringer ikke noe nytt til bordet innen hardrocksjangeren, men det er neppe heller intensjonen deres.
Det går en hårfin grense mellom seriøsitet og parodi her. En grense Nestor heldigvis aldri krysser. Riktignok beveger de seg i grenseland når Gustavsson og Åblad har en litt for lang diskusjon om hvorvidt det var Brooke Shields eller Demi Moore de var forelska i i 1989. Men der band som Steel Panther parodierer sjangeren, ser Nestor ut til virkelig å elske det de driver med. Dog hadde de kanskje ikke trengt å herme altfor mye etter tekstene på 80-tallet. «Perfect 10 (Eyes Like Demi Moore)» er så visst en publikumsfavoritt, selv om teksten kunne vært hakket hvassere. Men det glemmer vi lett når Gustavsson stiller i sjokkrosa singlet og gitarist Jonny Wemmenstedt byr på fete gitarriff.
Utover «Perfect 10» er kveldens høydepunkter «On the Run» og «Signed in Blood». Samt «Tomorrow», en klassisk powerballade som opprinnelig er en duett med selveste Samantha Fox. Fox dukker dessverre ikke opp, men det gjør heller svenske Lollo Gardtman, som med sin kraftfulle vokal gir låta et løft. Gustavsson ber publikum tenne mobilene sine, hvilket de selvsagt gjør og dermed bades lokalet i lys.
Effektivt sett
Med bare 13 låter på programmet, er det vel litt heftig å kjøre tre av dem som ekstranumre. Like fullt blir det en liten kunstpause etter «Firesign», før de kommer tilbake og fyrer i gang «1989» – en låt som høres ut som den er skrevet nettopp da. Med rosa scenelys og høy keytarføring, sitter allsangen løst blant publikum. Det gjør den også når de fortsetter med sin versjon av Whitney Houstons «I Wanna Dance with Somebody». Den overgår aldri originalen, men med Gardtman tilbake på scenen blir det en underholdende duett.
Nestor runder av med «It Ain’t Me». Litt pussig å runde av med en ballade, på en lørdagskveld med et feststemt publikum, men slik blir det altså. Etter en nokså effektiv konsert, og med «St. Elmos Fire» på anlegget blir vi sendt videre ut i påskenatta, med en trang til nok en gang å se igjen den ikoniske 80-tallsfilmen med samme navn.
Nestor bringer ikke noe nytt til bordet innen hardrocksjangeren, men det er neppe heller intensjonen deres. Har du hverken sett eller hørt dem før, er de absolutt verdt å sjekke ut. Det hjelper selvsagt å ha vært ung på 80-tallet!
Settliste
- Kids in a Ghost Town
- Stone Cold Eyes
- These Days
- We Are Not OK
- A Losing Game
- Perfect 10 (Eyes Like Demi Moore)
- On the Run
- Tomorrow
- Signed in Blood
- Firesign
Encore: - 1989
- I Wanna Dance with Somebody
- It Ain’t Me