Potent og trygt, men noe ujevnt

Neil Young er tilbake med et nytt album med bandet Crazy Horse, deres første sammen siden 2012. “Colorado” beviser at 73-åringen fortsatt er en sterk låtskriver.

Neil Young Colorado BLEZTDet er syv år siden sist Neil Young ga ut et album med Crazy Horse. “Psychedelic Pill” (2012) var nesten 90 minutter med totalt kaos, som distanserte mindre dedikerte fans, men som blodfansen verdsetter som en perle. Siden 2012 har Young sluppet 6(!) soloalbum som har variert fra litt ukonsentrert (“The visitor”) til bunnsolid akustisk (“Hitchhiker”), men med “Colorado” får vi et skinnende eksempel på hvor sterk Young fortsatt er i en alder av 73 år.

Åpneren “Think of Me” er en knappe 3 minutter lang sang som gir en varm velkomst til en gammel kjenning. Nils Lofgren (gitar, tangenter, vokal) spiller for første gang med Young siden “Unplugged” i 1993 og Lofgrens (som også har spilt i E Street Band) bakgrunnsvokal gir “Colorado” auraen til en plate som “After the Goldrush”.

Young på sitt mest potente

“She Showed Me Love” er bare andre låt på platen, men med sine 13 minutter med nydelige harmonier, kaotisk, men presist gitarspill og lang omstendelighet, blir den platens sterkeste spor. “Olsen Days” er en ballade om å møte en venn igjen etter en lang tid, og om denne vennens tidligere forhold som gikk surt. Melodien er sjarmerende, men i ekte Neil Young-stil er de forsiktige gitarene skurrete og skitne.

“Help Me Lose My Mind” er Young på sitt mest potente på lenge. Den er treg og aggressiv, og Youngs vokal snubler litt inn med snakkende poesi, før han på refrenget synger “Won’t someone help me lose my mind”, etterfulgt av en kaotisk, men ikke atonal, lead-gitar. “Green Is Blue” er en sterk kontrast til dette. Det er en pianoballade, hvor Neil viser at han ikke har mistet noen steg av vokalen som 73-åring. Det er en veldig behagelig låt for “Harvest”-fansen som ikke falt av etter “Psychedelic Pill”.

Med “Colorado” får vi et skinnende eksempel på hvor sterk Young fortsatt er i en alder av 73 år.

“Shut It Down” er igjen en potent låt, denne gangen om klimaforandringer. “Have to shut the whole system down / That’s the only way we can all be free”, synger Young og kritiserer politikken rundt kjøttproduksjon på en måte som ville gjort Greta Thunberg stolt. Selv om den ikke er like presis gjør denne rockeren litt den samme jobben som “Rockin in the Free World”.

Imponerende, men ujevnt

Young følger nok en gang opp med en ballade. “Milky Way” innehar noe av den kuleste gitarbruken Young har hatt på mange år, men er litt abstrakt lyrisk og den varer litt lenge. “Eternity” er en skikkelig gladlåt, som står ut som en sår finger på albumet. Produksjonen er lysere, og pianospillet til Lofgren hadde lett passet inn på en barneplate. Med sine 2 minutter og 43 sekunder blir den ikke kjedelig heller.

“Rainbow of Colors” er en hyllest til folk i USA som støtter LHBT-bevegelsen. Låten er veldig fengende og har sterke tekster, som blant annet “There’s a rainbow of colors / In the old USA / No one’s gonna whitewash / Those colors away”. “I Do” derimot, blir neppe noen klassiker. Det er en lite distinkt låt, som er veldig dempet.

“Colorado” er et trygt album fra Neil Young og Crazy Horse, men det er noe ujevnt. Hvis platen hadde vært foruten “Milky Way” og “I Do” kunne den stått som hans beste på 20 år. “Colorado” er fortsatt imponerende av Young, og “She Showed Me Love” står som en av årets låter for undertegnede.

Av Mathias Bergfjord

Sporliste

1. Think Of Me
2. She Showed Me Love
3. Olden Days
4. Help Me Lose My Mind
5. Green Is Blue
6. Shut It Down
7. Milky Way
8. Eternity
9. Rainbow Of Colors
10. I Do