Kvelertak er aktuelle med sitt fjerde album «Splid», deres første med dagens besetning. Vi møtte gitarist Vidar Landa, som kunne fortelle oss litt mer om hvordan dette har påvirket den nye plata.

Av Monica Holmen
Livefoto Boris Danielsen

Midt i pressekjør og oppkjøring til turné, og et par dager før Kvelertak slapp sin nye plate «Splid», tok vi en prat med gitarist Vidar Landa for å høre mer om både ny besetning og hvordan de har jobbet med det nye albumet.

– Jeg har lyst til å begynne med en liten og muligens ubetydelig detalj. Jeg har merka meg at alle albumene har en låt med prefikset nekro: «Nekroskop», «Nekrokosmos», Nekrodamus» og nå «Necrosoft» på det nyeste albumet. Tilfeldig, eller ligger det noe her?

 – Haha, neida, det stemmer det. Men det er ikke noe mer enn at vi synes det er kult å spille på alle ordene som kan kombineres med nekro. Og så ble vi jo faktisk omtalt som «nekro & roll» da vi startet opp og slapp første demo.

 – Nå, ti år etter første og fire år siden forrige, er den nye og fjerde plata rett rundt hjørnet. Jeg er nysgjerrig på hvordan den ble til, og generelt hvordan begynner egentlig prosessen med å lage et album for dere? 

 – Ulike band og musikere er jo forskjellige, og i en slik prosess skjer veldig mye mens vi jobber – nærmest av seg selv – som det er vanskelig å sette ord på. I Kvelertak varierer det litt også, men prosessen med å tenke ut ei plate tidlig begynner stort sett alltid tidlig, og det tar lang tid før vi kommer ordentlig i gang. Ofte har Bjarte et par låter klare, og så begynner vi derfra. Vi bruker enormt mye tid i øvingslokalet – skriver, arrangerer – alt det der. Først når musikken er på plass, kommer tekstene. Tekst kommer alltid sist. Samtidig begynner vi ganske tidlig å snakke om rekkefølge på låter og slikt – akkurat det har vi ofte en klar mening om. 

Vidar Landa Kvelertak BLEZT
Vidar Landa og Kvelertak i Oslo Spektrum da de varmet opp for Mastodon i fjor.

Arkaisk albumtittel

– Det hører man godt, både på «Splid» og de andre albumene. Alle har en tydelig åpning og en relativt tydelig regi. Hva med overordna konsepter eller idéer, er det en fortelling, et tema eller en slags rød tråd som er underliggende? 

 – Normalt er det egentlig ikke det, ikke på en veldig definerende måte. «Splid» hadde det kanskje mer, i den grad tittelen var klar lenge før tekster eller noe annet. Det viste seg også at tittelen sammenfalt med en del av det tekstlige innholdet. Sånn sett er det kanskje et slags konsept her, om enn ubevisst. For som med musikken og alt annet i Kvelertak, så er det jo veldig all over the place – hehe! 

“Vi liker å finne ord og begreper som klinger godt, som splid.”

– Du sier albumtittelen var klar tidlig, hvor kom den fra?

 – Det var faktisk egentlig en låt som allerede var planlagt på albumet, som nå heter «Discord». Men så syntes vi det var en så kul tittel, kult ord også. Vi liker å finne ord og begreper som klinger godt, som splid. Ordet «splid» har noe arkaisk over seg, som passer godt inn i Kvelertak-universet.

Egen mytologi

– Kvelertak har jo en slags egen mytologi, som også det visuelle bygger opp under, der man aner karakterer som kanskje ikke er så definerte, men som likevel bidrar til å forme inntrykket?

Det er en fin oppfatning, det. Noen ting har blitt til underveis, mens andre elementer har vært der hele tiden. Ugla for eksempel, den har alltid vært der.

– Ugla ja, den har jo nærmest blitt Kvelertaks varemerke og en vesentlig del av mytologien. Hva er greia med ugla?

 – Hehe, vel, det er ikke så voldsomt mer spennende enn dette: Da vi spilte inn første demo, i 2006 eller 2007, så trengte vi et kult cover. Marvin har alltid ment at ugler er kule, så Bjarte lagde et forslag – en kjapp greie i paint eller noe, tror jeg. Det ble egentlig ganske kult, så da holdt vi på den. Vi lagde også merch med utgangspunkt i ugla. Etter hvert kom John Dyer Baizley inn som illustratør, og sørget for ugla som vi fortsatt bruker enda.

Kvelertak BLEZT
Kvelertak har gjort flere supportjobber for Mastodon, blant annet i Oslo Spektrum for et år siden.

– I tillegg bidro billedkunstner Erik Tidemann med en stor hubromaske, som Erlend ofte hadde på seg ved hver konsertstart før?

 – Joda, det stemmer det. Vi har faktisk jobbet med Tidemann igjen nå, på en video som kommer snart, og han har laget en ny maske til oss. Tidemann er bra, han har mange friske idéer!

Samarbeid med Mastodon

– Apropos samarbeid, vi må snakke litt om Troy Sanders-samarbeidet på «Splid» og låta «Crack of Doom». Kan du fortelle litt om det?

 – Det startet egentlig for veldig lenge siden, Kvelertak sitt forhold til Mastodon går langt tilbake. Om ikke vi er direkte inspirerte av dem, så er det i alle fall et band som alle i bandet liker. Det er også et band som oppdaget oss tidlig. Vi gjorde for eksempel en festival i Australia i starten av karrieren, en festival som turnerte fra by til by. Annenhver kveld spilte vi klubbkonserter med Mastodon, noe som betydde enormt mye for oss. Siden den gang har de backet oss veldig, brukt merchen vår, tatt oss med på to USA-turnéer, og i det hele tatt vært gode ambassadører for oss. I februar i fjor var vi på turné med dem igjen, for øvrig også den første turnéen som Ivar var med på.  

“Vi fant kjapt ut at vi foretrekker å skrive på norsk, det låter liksom bedre.”

– Ivar har alltid skrevet på engelsk, og da vi skulle i studio med «Splid», hadde vi eksperimentert med engelske tekster. Men vi fant kjapt ut at vi foretrekker å skrive på norsk, det låter liksom bedre. Det er vanskelig å si hvorfor, det bare funker bedre. Samtidig hadde vi et par sanger på engelsk som vi likte veldig godt, så da spurte vi om Troy var interessert i et samarbeid. Han var veldig entusiastisk over demoen til «Crack of Doom», og spesielt refrenget passet hans vokal bra. Han digger jo mye gammel pønk, tidlig Turbonegro og den slags. Og det ble jo tøft! Det var gøy å høre han synge typiske Ivar Nikolaisen-tekster som en amerikaner neppe hadde skrevet.

Fokusert i studio

– Apropos «Crack of Doom»: «Splid» framstår som ganske variert, og «Crack of Doom» er blant sporene som bidrar til dette inntrykket. I pressemeldinga omtales albumet som «mer fokusert, samtidig som den pusher i alle retninger». Selv opplever jeg den som ikke så ensretta, den tar noen omveier på en måte. Hva tenker du rundt dette?

“Vi har vært mer fokuserte i studio enn tidligere, låter har blitt til i løpet av en kortere periode.”

 – Jeg skjønner hva du mener, det er jo en variert plate og den har tatt ulike retninger underveis. Fokuset det er snakk om handler nok mer om selve produksjonen, vi har vært mer fokuserte i studio enn tidligere, låter har blitt til i løpet av en kortere periode. Jeg synes jo at alle platene er varierte, ikke bare «Splid» – de har alle ulike elementer i seg. Vi ser hele tiden etter måter å videreutvikle oss på, noe som også skjer dels naturlig så klart, det introduseres alltid noe nytt på hver plate. På «Splid» finner man for eksempel innslag av nittitalls emo og litt postpønk, mens «Nattesferd» lå nok nærmere klassisk rock, med en sound som om den var produsert på åttitallet.

Ny besetning

Sommeren 2018 valgte vokalist Erlend Hjelvik å forlate Kvelertak, og ble senere erstattet av Ivar Nikolaisen (The Good The Bad and The Zugly). I fjor forlot også trommis Kjetil Gjermundrød bandet, og overlot trommestikkene til Håvard Takle Ohr (ex-Oslo Ess, El Cuero). «Splid» er dermed første utgivelse med ny besetning.

– Vi må snakke litt om ny vokalist og ny trommeslager. Hvordan har dette påvirket alt sammen?

 – Håvard har jo sin egen stil, litt annerledes enn Kjetil. Samtidig er det ingen tvil om hvordan trommene i Kvelertak skal være. Det er ikke dobbeltpedaler og basspedalen skal gå hele tiden, og Håvard viderefører den stilen trommene skal ha i Kvelertak. Samtidig kan man, på en sang som for eksempel «Bråtebrann», høre at han drar på litt mer. Både Håvard og Ivar har også bidratt med ny giv og energi. De har fått fart på sakene, skriveprosessen og alt egentlig.

Håvard Takle Ohr Oslo Ess BLEZT
Håvard Takle Ohr med Oslo Ess på Norway Rock Festival i 2018.

– Det er mulig det bare er meg som har hørt for mye på Zugly i det siste, men har det blitt et par hakk mer pønka med Ivar?

 – Tja, det er kanskje sant. Ivar er jo Ivar, han er pønker, det kommer man ikke utenom. Det er også låter på plata vi ikke kunne ha gjort før, Ivar har litt mer å spille på. Som for eksempel «Uglas hegemoni», som er nesten powerpop.

Kvelertak BLEZT
Ivar Nikolaisen er ny vokalist i Kvelertak. Her under Kvelertaks konsert i Oslo Spektrum som support for Mastodon i februar 2019

Energisk liveband

– Samtidig er jo sounden veldig gjenkjennelig, det er aldri noen tvil om at dette er Kvelertak, noe som ikke minst reflekteres i energien og tempoet. Og en ting er energinivået som studioalbumene gjenspeiler, men det er jo vanvittig imponerende hvordan dere holder det gående på konserter, kveld etter kveld! Hvor henter dere det fra?

 – Vi synes jo det er jævlig gøy! Og det er dette vi alltid har gjort. Som personer er vi egentlig ikke et spesielt ambisiøst band. Men vi har likevel fokus på at platene skal være dritbra – det er ikke rom for tull. Den samme approachen har vi til liveshowene: Det skal være tight og bra, men det skal også være kaos. Det er sånn vi er, og det må vi leve opp til. Vi har satt standarden selv.

“Det skal være tight og bra, men det skal også være kaos.”

– Det er på sett og vis upretensiøst tenker jeg, og kanskje mer snakk om en annen type perfeksjon enn den stivbeinte og rigide perfeksjonen, der det ikke er rom for kaos.

 – Vi kommer jo fra pønken, og flere av oss vokste opp rundt hardcore-scenen i Sandnes på 2000-tallet, der band og liveshowene skulle være utagerende. Det satte på mange måter standarden for hvordan et liveshow skal være.

– Apropos det, dere legger snart ut på turné? Hektisk program?

– Det stemmer, vi begynner neste uke med to konserter i Stavanger. Før det, er det masse presse og masse øving. Det er godt når plata først er ute og man kommer seg ut på turné. Da får vi litt mer tid. Da kan vi bare spille!

Les også: Kvelertak | “Splid”

Kvelertak BLEZT
Kvelertak i Oslo Spektrum 3. februar 2019.