«This wretched mischief is now coursing through your souls», lyder det fra Ghost-vokalist Tobias Forge i første pre-chorus av hit-singelen «Rats». Og nettopp slik ville jeg beskrevet dette albumet; Når det først får tak i deg så gir det aldri slipp.
Knappe tre år etter at «Meliora» toppet listene og skaffet bandet en Grammy, gir Ghost ut sitt fjerde album «Prequelle». Denne gangen er det nok en ny karakter, Cardinal Copia (dog fremdeles Tobias Forge bak maska), som fronter bandet av Nameless Ghouls.
«Prequelle» er et konseptalbum som tar for seg svartedøden på en heller uvanlig måte. I stedet for et mer tradisjonelt, dystert black metal-album får vi heller en lystigere og mer variert skive med fokus på synth og piano. Plata åpnes av «Ashes», en kort, synth-basert intro med barnestemmer og tunge trommer, før hit-singelen «Rats» virkelig setter showet i gang. Videre kommer vi til den definitivt tyngste sangen på plata, «Faith». Her er det nærmeste vi kommer growling fra Forge da refrenget lyder «Faith. Is. Mine.», etterfulgt av en sinnsyk gitarsolo. Dette er også det nærmeste vi kommer lyden fra forrige album «Meliora».
Det som overrasker meg mest på skiva er mengden instrumentale låter. Av 10 sanger er hele 3 stykker uten Forges vokal. Ett av høydepunktene er faktisk en av disse instrumentale, «Miasma», som binder sammen den tyngre halvdelen av albumet med den lettere. Denne fem minutter lange låta starter langsomt, og bygger seg sakte opp med nye lag hele tiden. Her varierer det mellom fokus på enten gitar eller synth, før det er saksofonen (Ja du leste riktig, saksofon!) som stjeler rampelyset.
Resten av skiva varierer mellom nydelige, mystiske ballader og lettere festlåter med groteske tekster. «Dance Macabre» er den andre hit-singelen fra «Prequelle», og garantert den mest populære låta deres for tiden. I refrenget synger Forge i typisk Ghost-sjel om hvordan han vil «forhekse deg i måneskinnet», mens lyden er maskert som en corny 80-talls kjærlighetssang.
«Prequelle» ER en fantastisk del av Ghost sin voksende katalog, og kommer garantert til å bli sett på som en klassiker.
«Witch Image» er høydepunktet på skiva for meg. Kontrasten mellom musikken og teksten er helt rå, da den i utgangspunktet høres lystig og pen ut, mens teksten i refrenget lyder «While you sleep in earthly delight, someone’s flesh is rotting tonight». Denne fantastiske låta glir over til nok en instrumental, «Helvetesfönster», som er den lengste låta på plata. Den starter med en mystisk og nesten utenomjordisk fløyte og piano-kombinasjon. Dette er den mest varierte låta, da den bygger seg sakte opp før den faller svært brått og går over til en to minutter lang, nydelig akustisk solo fremført av Michael Åkerfeldt fra Opeth.
Hele albummet avsluttes av den, ironisk nok, korteste sangen, «Life Eternal». Forges stemme er på sitt absolutt beste i denne piano og orgel-sentrerte låta. Sangen er lite variert, da den avsluttes med «Forever, Forever» om og om igjen. Jeg tror dette er litt av poenget da repeteringa kan få låta til å virke veldig lang til tross for den korte spilletida.
Dessverre er også slik repetisjon det som trekker ned albumet i sin helhet for meg. «See The Light», «Pro Memoria» og avslutningslåta lider mest av dette. Disse tre kan til tider virke en tanke uinspirerte, da de repeterer hovedtekstene litt for mye. Sammen med dette så er også generelt tekstene en anelse kjedelige, og igjen uinspirerte, i forhold til tidligere verk fra Ghost. Disse to punktene er det eneste som trekker ned skiva for min del.
Til tross for et par små mangler er «Prequelle» garantert en vinner – Forge & Co har igjen gitt ut et beist av et album. En svært variert og unik skive som gir bandet enda mer identitet enn de allerede hadde. At det er mulig for et band å gi ut en så stor låt som «Dance Macabre» i 2018 er helt utrolig!
Høydepunktene er hitsinglene «Rats» og «Dance Macabre», «Witch Image» og den unike instrumentale «Miasma». Det eneste som trekker ned denne skiva er mangelen på mer varierte og inspirerte tekster, som for meg er et ganske stort punkt, og svært viktig for et teatrealsk band som Ghost.
Alt i alt er «Prequelle» en fantastisk del av Ghost sin voksende katalog, og kommer garantert til å bli sett på som en klassiker.
Av Adrian Øien
