Gåte med strømbrudd
Gåte gir ut ny EP. Til Nord inneholder fem akustiske spor hvor de de omfavner tradisjonsmusikken enda mer enn tidligere.
Trønderske Gåte med søskenparet Gunnhild og Sveinung Sundli i spissen, kom som et friskt pust inn i norsk musikkflora- og fauna for ca. 20 år siden, for så å forsvinne etter to kritikerroste fullengdere samt et par EP-er. For noen få år siden begynte de å røre på seg igjen, og kom i 2018 ut med albumet Svevn. Nå foreligger en ny EP, Til Nord, der folkrockerene forer oss med én ny låt og omarbeidinger av fire gamle.
Akustisk instrumentering
De nye arrangementene har til felles at det meste som minner om rock (elektriske gitarer etc.) er tatt ut til fordel for en fullstendig akustisk instrumentering der hardingfela er temmelig dominerende. Det er kun de tre faste medlemmene av bandet som deltar på plata, i tillegg til to blad Sundli, er gitaristen Magnus Børmark tilstedeværende.
Det knytter seg vel kanskje aller mest spenning til det nye sporet, «Hemnarsverdet». Som EP-ens lengste låt klokker den inn på godt over sju minutter. Jeg må innrømme jeg får litt Myrkur-vibber her. I det nedstrippete arrangementet blir Gunnhilds vokal veldig fremtredende. Men det er også lagt på mange korstemmer. Jeg liker det jeg hører, men de kunne muligens fattet seg i noe mer korthet? Bare litt pirk, ingen alvorlig innsigelse.
Hvis man liker det Gåte har kommet opp med tidligere, men syns det er spennende at de omfavner tradisjonsmusikken enda mer, er det klart at du skal låne øre til denne.
De tidligere utgitte låtene er «Kjærleik», «Horpa», «Rideboll» og «Til Deg», og arrangementene er hele veien i tråd med det til den nye låta. Vi kjenner låtene igjen, men tempoet er jevnt over langsommere og tradisjonelle instrumenter dominerer. Magnus spiller gitar, men utelukkende akustisk, så vidt jeg er i stand til å høre.
En smak på hva som kommer
Hva denne EP-en betyr for Gåtes videre framtid, er ikke godt å si. Svært lite, sier magefølelsen min, selv om presseskrivet hevder at den nye låta er «a taste of great things to come». Men sånne ting står det jo ofte i presseskriv, som gjerne er skrevet etter en overdose av Möllers Tran. Jeg setter pris på denne EP-en som en avstikker i Gåtes karriere, men håper (og regner med) at Magnus har plukket opp den elektriske gitaren igjen ved neste veiskille.
Hvis man liker det Gåte har kommet opp med tidligere, men syns det er spennende at de omfavner tradisjonsmusikken enda mer, er det klart at du skal låne øre til denne. Og ble du skremt da jeg nevnte hardingfele oppi her, skal det sies at dette ligger mye nærmere Myrkur og Wardruna enn det gjør Sigbjørn Bernhoft Osa.
Av Dag Rossing
Sporliste
1. Kjærleik
2. Hemnarsverdet
3. Horpa
4. Rideboll og Gullborg
5. Til Deg
