Politisk americana

Bon Jovi er aktuelle med sitt 15. studioalbum “2020”, et album som er preget av at det snart er valg i USA.

Bon Jovi - 2020 - BLEZTBon Jovi sitt 15. studioalbum som har fått tittelen “2020” skulle egentlig blitt sluppet i mai, men på grunn av Covid-19 ble utgivelsen utsatt til oktober. En av grunnene bak den noe spesielle albumtittelen skal være at 2020 er valgår i USA, og vi kan se det amerikanske flagget speile seg i brilleglassene til Jon Bon Jovi på coveret. Dette er for øvrig det første Bon Jovi-albumet som har et cover som kun inkluderer Jon Bon Jovi, uten noen av de andre bandmedlemmene, siden debutplata Bon Jovi (1984). Da er det lett å fundere på om dette like gjerne kunne vært en soloutgivelse, men inspirasjonen til coveret skal visstnok være et foto av president John F. Kennedy fra 1962, så her ligger det nok et politisk budskap.

Dette er deres tredje plate uten gitarist Richie Sambora, og siden Sambora også var en essensiell låtskriver i bandet har de mistet mer enn en rå gitarist. Nå skal riktignok ikke Sambora har all skylden for at det har gått nedover med kvaliteten på bandets låtmateriale, for jeg skal ikke påstå at de siste platene med Sambora var grisebra heller.

Men uansett kommer vi ikke bort fra at det ikke er så mye igjen å spore av hitmakerne som var ett av 80-tallets aller største band. Fra puddelrock via softrock har Bon Jovi med “2020” beveget seg mer i retning americana.

Det er ikke er så mye igjen å spore av hitmakerne som var ett av 80-tallets aller største band.

Lavt toneleie

Albumet åpner med singelen “Limitless”, som også er én av skivas beste låter, og noe av det bedre jeg har hørt fra Bon Jovi på flere år, men dessverre er det ikke nok til å redde helhetsinntrykket av “2020”.

For allerede på neste spor tas vi med i en helt annen retning. “Do What You Can” kan vel best beskrives som en countrylåt – og ikke av den behagelige sorten. Låta handler om sosial distansering, og oppfordrer til å gjøre det beste ut av situasjonen. Siden albumet ble utsatt noen måneder fikk Jon jaggu tid til å skrive en låt om korona også. Om det hevet albumet noe, er heller tvilsomt siden han ikke rakk å hoste opp en mindre banal og cheezy tekst enn dette:

“Although I’ll keep my social distance, What this world needs is a hug, Until we find the vaccination, There’s no substitute for love, So love yourself and love your family, Love your neighbor and your friend, Ain’t it time we loved a stranger?, They’re just a friend you ain’t met yet”.

I denne låta blir det også ekstra tydelig at vokalen til Jon Bon Jovi ikke lenger er hva den en gang var. Det har vi for så vidt visst en stund i livesammenheng, noe som var spesielt tydelig da Bon Jovi spilte på Viking Stadion i fjor, men nå er det også påfallende på plate. Det er få høye toner å høre, han ligger stort sett i samme lave toneleie hele tiden, med lite dynamikk. Det at man blir sittende å lure på hva som har skjedd med stemmen til Jon er faktisk litt forstyrrende. Når begynte Jon Bon Jovi å høres ut som Bob Dylan?

Inspirert av Bruce Springsteen

“American Reckoning” er en ganske så fin låt. Her er Jon Bon Jovi tydelig inspirert av sin New Jersey-nabo Bruce Springsteen. Men der Bruce er en dyktig historieforteller, har fortsatt Jon litt å gå på som tekstforfatter. Når det er sagt, så er ikke dette den verste låta i så måte. Dette er låt nummer to som Jon skrev i karantene. Den omhandler drapet på George Floyd, og er en støtte til Black Lives Matter-bevegelsen. Låta ble sluppet som singel i sommer.

Det at man blir sittende å lure på hva som har skjedd med stemmen til Jon er faktisk litt forstyrrende.

På “Beautiful Drug” høres det ut som de har forsøkt å kopiere sin egen “Everyday” fra 2002. Forståelig nok, siden dette kanskje er den beste låta de har gitt ut etter “It’s My Life” (2000). Denne sitter overraskende bra etter noen gjennomlyttinger.

“Story of Love” har potensiale og fremstår først som en hyggelig melodi med foreldres ubetingede kjærlighet til sine barn som tema, men når det plutselig dukker opp et “rai rai”-refreng mister de meg helt. Jeg greier ikke helt å ta låta seriøst når de prøver å slippe unna med et billig pop-grep i form av tulletekst. Heldigvis reddes låta litt inn igjen av gitarsoloen på slutten. 

Politiske budskap

“Let It Rain” er tilbake i Springsteen-landskap, og det samme gjelder “Lower the Flag”. Sistnevnte er inspirert av en skyteepisode i Ohio i fjor, men vinner neppe noen tekstforfatterpris med strofer som “Maybe we start to die on the day that we’re born, But we deserve to live life in between”,  

“Blood in the Water” handler tekstmessig om immigranter som kommer til Amerika på søk etter et bedre liv. Dette er helt klart et av høydepunktene på skiva, og er nok det nærmeste Bon Jovi kommer en god gammel powerballade anno 2020. “Brothers in Arms” er platas mest rocka innslag, men blir neppe noen stor hit av den grunn. 

Til tross for at det er en del å hente på albumets tekster, skal Bon Jovi ha kudos for å gi ut et album hvor de ønsker å ytre noe meningsfullt.

“Unbroken” runder av albumet. Dette en hyllest til amerikanske krigsveteraner, og ble skrevet til Netflix-dokumentaren “To Be Of Service” som ble sluppet i november i fjor, hvor inntektene fra låtas første leveår går til den veldedige organisasjonen Patriotic Service Dog Foundation. Vi får håpe det blir en solid sum til dem, til tross for at marsjtakta gjør låta en smule monoton og kjedelig.

Forkastede låter

Den digitale deluxe-utgaven av plata inneholder tre ekstra spor, hvor ett av dem er en annen versjon av “Do What You Can”, denne gang som en duett med countryartisten Jennifer Nettles (Sugarland). Følgelig har resultatet blitt en countryversjon som er mer slitsom enn originalen.

“Shine” og “Luv Can” er sporene som ble til overs da de fant ut at de skulle sko seg på både pandemi og politivold, og skvise inn to nye låter. Men faktisk er ingen av disse to blant de dårligste på plata. “Shine” har vel nærmest stjålet keyboardriffet fra Springsteens “Secret Garden”, mens “Luv Can” som sistespor er såpass bra at den retter opp litt av helhetsinntrykket av plata. Her er dessuten vokalen et hakk bedre, og låta kulminerer i et kor som også er med på å heve låta. Det er en skam at denne ble forkastet fra den fysiske utgaven til fordel for et hastverksarbeid av en koronalåt.

Til tross for at det er en del å hente på albumets tekster, skal Bon Jovi ha kudos for å gi ut et album hvor de ønsker å ytre noe meningsfullt, og ikke bare synge om damer og rock’n’roll. Mer kan vi kanskje ikke vente av Bon Jovi i 2020.

Av Marianne Lauritzen

Sporliste

1. Limitless
2. Do What You Can
3. American Reckoning
4. Beautiful Drug
5. Story of Love
6. Let It Rain
7. Lower the Flag
8. Blood in the Water
9. Brothers in Arms
10. Unbroken