Lørdag 29. oktober 2022
Energiske bergensere
Audrey Horne oser som vanlig av spilleglede når de inntar Vulkan Arena i hovedstaden for å promotere sitt nye album Devil’s Bell.
Av Marianne Lauritzen
Foto Geir Kihle Hanssen
Sist bergenserne i Audrey Horne tok turen til Oslo var i fjor sommer. Da spilte de på Sentrum Scene, for et sittende publikum på grunn av koronarestriksjoner. Det føltes litt merkelig for et band som har som motto å invitere publikum med på festen. Derfor er det en glede å se dem på Vulkan Arena denne gangen, under normale forhold.
Vulkan er et godt stykke unna å være utsolgt, særlig nå som arenaen kan huse enda flere publikummere med det nye galleriet i andre etasje, som for anledningen er avstengt. Men stemningen er på topp, mange av hovedstadens rockere har tatt turen for å få med seg kraftpakken Audrey Horne og Vreid, som skal spille her etter dem.
Audrey Horne starter med åpningslåta på det nye albumet, «Ashes to Ashes», og allerde fra start skjønner vi at bandet er i form og har tenkt å levere et minst like bra liveshow som de er kjent for. For at dette er et av landets tøffeste liveband er det liten tvil om. En intimkonsert med Audrey Horne er som oftest gøyere enn store stjerner i Telenor Arena, i hvert fall er det det jeg tenker når de drar i gang «This Is War» fra forrige plate Blackout (2018). Makan til trøkk! Overraskende god lyd er det også.
Gitaristene Arve «Ice Dale» Isdal (Enslaved) og Thomas Tofthagen (ex-Sahg) byr som vanlig på høy gitarføring med like høy showfaktor. De stjeler mye av showet, sammen med bassist Espen Lien. Vokalist Torkjell «Toschie» Rød er ikke den eneste frontfiguren i dette bandet. Selv er han høyt og lavt hele konserten igjennom.
Gammal Maiden
Toschie oppklarer at vi har fått besøk fra den egentlige hovedstaden i Norge, før de fortsetter med et par nye låter, «Break Out» og «Animal», hvor førstnevnte ser ut til å være den publikum har lært seg best.
Etter «Blackout» og «Boy Wonder» sniker Isdal til seg litt kaffe og en brødskive med ost som han har stående på scenekanten. Noe han blir hetset for av Toschie. «Vi driver ikke i rockebransjen,» fleiper han. Bandet skal rett videre til Hamburg i Tyskland i natt, får vi vite.
Det oser spilleglede av samtlige på scenen, og energinivået deres smitter over på publikum.
Men før det vil Toschie ta den store lakmustesten for å finne ut om de ligner så mye på Iron Maiden som folk skal ha det til. Han spør publikum om hvilken låt de skal ta, men er ikke fornøyd med svaret. «Skal vi først spille Maiden så skal vi faen meg spille noe gammal Maiden,» er svaret. Hvorpå de setter i gang med «Phantom of the Opera» fra debutskiva til Iron Maiden. Etter en lang låt med mye synkron gitarføring mener Toschie de har bevist at de ikke er så like.
Fra årets opus Devil’s Bell får vi servert fire spor, men de utelater den catchy andresingelen «Danse Macabre» (nei, det er ikke en cover av Ghost) som jeg på forhånd trodde ville funke best live av de nye låtene. Når det er sagt så sitter tittelsporet «Devil’s Bell» som en kule, der bassist Espen Lien spytter ut toner som et maskingevær.
Det ordinære settet rundes av med «Blaze of Ashes» fra den selvtitulerte tredjeplata. Og på sedvanlig vis tar Tofthagen og Isdal seg en tur ned på gulvet, for et aldri så lite gitarshow blant publikum.
Manglende hits
Som ekstranumre får vi et par gode, gamle slagere, i form av «Redemption Blues» og «Waiting for the Night». Sistnevnte er en selvskreven avslutningslåt, som inviterer til kveldens høyeste allsang. På oppfordring fra Lien, som lærer oss refrenget i forkant. Skjønt jeg tror alle til stede kunne det fra før. Gutta gir alt i siste låt, det spilles gitar i knestående når gitarene ikke svinges i været.
Audrey Horne begynner etter hvert å få så stort repertoar nå at de snart må begynne å spille konserter som er lengre enn 75 minutter. Det sier jo sitt når det ikke er plass til publikumsfavoritter som «Youngblood», «Pretty Little Sunshine», «There Goes a Lady», «This Ends Here», «Holy Roller», «Out of the City» eller «Volcano Girl».
Men det er umulig å gå misfornøyd hjem fra en konsert med Audrey Horne. Det oser spilleglede av samtlige på scenen, og energinivået deres smitter over på publikum. Legger du til en god bunke med svært fengende og allsangvennlige gladlåter, har du oppskriften på en vellykket og særs underholdende kveld!
Settliste
- Ashes to Ashes
- This Is War
- Break Out
- Animal
- Blackout
- Gravity
- Boy Wonder
- Phantom of the Opera
- Devil’s Bell
- Blaze of Ashes
Encore: - Redemption Blues
- Waiting for the Night
