Søndag 15. september 2024
«Kamelåså!»
Fem år etter sitt forrige besøk, legger Evergrey igjen turen innom ærverdige Parkteatret på Grünerløkka i Oslo.
Av Marianne Lauritzen
Foto Terje Dokken
Svenske Evergrey er ikke altfor ofte på besøk i sitt naboland, til tross for at veien over grensen fra Göteborg ikke er spesielt lang. Det har allerede rukket å gå fem år siden sist gang Evergrey spilte i Oslo. Da delte de scene med Dark Tranquillity på Parkteatret. Denne søndagen er de endelig tilbake, som headliner på samme scene.
Med en karriere som strekker seg over tre tiår, kan man saktens lure på hvorfor bandet ikke er større enn det er. Men de har åpenbart sine trofaste fans, som nesten fyller opp Parkteatret – en arena som kan huse opptil 500 forventningsfulle rockere, klare for en solid dose melankolsk progmetall. Eller dark melodic metal, som bandet selv liker å kalle det.
En dynamisk reise
Kveldens settliste er en god hybrid av gammelt og nyere materiale. Med hovedvekt på sistnevnte. Det er bandets fire siste plater som vies størst fokus, og da spesielt årets utgivelse Theories of Emptiness. Naturlig nok. Evergrey tester ut de nye låtene på publikum allerede fra start, med åpningsnumrene «Falling From the Sun» og «Say». Og de sitter som ei kule de. I hvert fall hvis vi skal dømme etter de lette hodenikkene som skimtes rundt i lokalet.
Den sterke åpningen etablerer kjapt kveldens atmosfære, og vi trekkes umiddelbart inn i Evergreys mørke univers. Den melankolske energien som bandet er kjent for, kommer tydelig fram i disse dynamiske låtene preget av Tom S. Englunds kraftfulle vokal og bandets karakteristiske miks av melodiøsitet og tyngde.
Den sterke åpningen etablerer kjapt kveldens atmosfære, og vi trekkes umiddelbart inn i Evergreys mørke univers.
Englund er i slaget denne kvelden, og bestemmer seg for å dele av sin livsvisdom mellom låtene. Hans første tips er kort og godt: «Starta ett band och spel hårdrock!» Vi noterer oss tipset bak øret, før bandet fortsetter med «Midwinter Calls» fra forrige album A Heartless Portrait (The Orphean Testament) (2022). Her balanseres de langsomme, atmosfæriske partiene mot tyngre riff, og bandet sørger for at dynamikken holder publikum engasjerte hele veien. På oppfordring kauker vi med på refrenget.
Livstips nummer to følger så: «Don’t wear a leather jacket!» sier en svett Englund, som tidvis glemmer at han kan snakke svensk i Norge. Han unnskylder seg med at han blir schizofren av denne jobben. «Kamelåså!» smeller det fra svensken, som tydeligvis har fått med seg den legendariske sketsjen fra «Uti vår hage». Episk!
Mer visuelle
Et musikalsk høydepunkt derimot, er «Distance» fra The Storm Within (2016). Låta er et godt eksempel på Evergreys evne til å balansere følelser og brutalitet, med en sterk vokalprestasjon fra Englund og digge bassriff fra Johan Niemann. Et øyeblikk tror jeg publikum virkelig har fått fart på stemmebåndene også, men så viser det seg at den karakteristiske koringen fra plata er med på tape.
«Eternal Nocturnal» fortsetter med å opprettholde energinivået, mens «A Silent Arc» får Henrik Danhage til å briljere litt ekstra på gitaren. Denne noe roligere låta viser bandets evne til å blande det melodiske og det tunge på en ypperlig måte. Riktignok er det av og til vanskelig å høre vokalen, den drukner litt i det kraftige kompet. Lydmessig kan det være utfordrende med metallkonserter på Parkteatret – det har en tendens til å bli en viss kjellerklang, spesielt på trommene. Likevel er det på ingen måte nok til å ødelegge helhetsinntrykket.
Forrige gang Evergrey spilte på Parkteatret var heller ikke lyset særlig bra. Det har de gjort noe med på denne turneen, hvor de åpenbart er mer opptatt av det visuelle. Tre skjermer på scenen viser et gjennomført show med nøye planlagte videoer. Dette gir også bedre belysning på scenen, og vi slipper at bandet nærmest blir usynlige, innhyllet i scenerøyk som de var sist.
Ny, norsk trommis
Englund har flere livstips på lur. Han råder oss til aldri å kjøpe trommesett til barn. «Det är för jävligt de första tio åren – och sedan blir det värre,» flirer han, hvorpå han følger opp med at hvis du spiller i et svensk band, så bør du heller ikke ansette en norsk trommis. Begrunnelsen er at norrbaggarna visstnok ikke har råd til noen ting. «Men han sköter sig bra,» oppsummerer Englund om sin nye trommis.
For nytt siden sist er nemlig at trommis Jonas Ekdahl dessverre har takket for seg og flydd videre til nye prosjekter. Theories of Emptiness ble dermed hans siste utgivelse med gjengen, noe som må kunne sies å være en godkjent svanesang. Til å betjene trommesettet har bandet nå huket inn norske Simen Sandnes, for enkelte kjent fra band som Shining, Arkentype og Temic.
Med 14 studioalbum med seg i bagasjen, er det selvsagt vanskelig å få alt man ønsker seg i løpet av kun 15 låter.
De nyere låtene på settlista, som «Call Out the Dark», «One Heart» og «Misfortune», passer sømløst inn blant de eldre klassikerne. De fanger perfekt det velkjente Evergrey-soundet, med dype riff og følelsesladde tekster. Spesielt «One Heart» er lett å synge med på, og publikum virker fornøyde også med dette nyere materialet.
«Weightless» og «Where August Mourn» tar oss dypere inn i melankolien, før stemningen når et crescendo med «Save Us», som avslutter hovedsettet på eksplosivt vis. Symfoniske elementer, tunge gitarer, kraftig vokal og en synthsolo signert Rikard Zander akkompagneres av en fiffig tegneserie som ruller over skjermene. Tegninger av bandmedlemmene med diverse snakkebobler, sender tankene til a-has udødelige video til «Take on Me».
Historisk avslutning
Deretter går bandet av scenen mens skjermene fylles med historiske bandbilder. Noe som levner liten tvil om at de vil komme tilbake. Hvilket de selvsagt gjør. Tre ekstranumre sparkes i gang med publikumsfavoritten «A Touch of Blessing» fra The Inner Circle (2004), som kveldens eldste låt. De gamle bildene snurrer på skjermene hele låta igjennom, og man blir fanget i historien som tar for seg plateinnspillingene i kronologisk rekkefølge.
Endelig kommer et innslag fra ikoniske Hymns for the Broken (2014) – «King of Errors» er dessverre eneste låt hentet fra dette eminente albumet. Til gjengjeld ender den opp som et av høydepunktene, før kvelden avsluttes med «Our Way Through Silence» fra den nye skiva. En bra låt, men dog et litt pussig låtvalg å runde av kvelden med.
Med 14 studioalbum med seg i bagasjen, er det selvsagt vanskelig å få alt man ønsker seg i løpet av kun 15 låter. For eksempel glimrer både «Black Undertow», «Passing Through», «Broken Wings», «Leave It Behind Us», «Wrong» og «Hymns for the Broken» med sitt fravær på dagens settliste.
Utover det leverer Evergrey en solid konsert, med mye musikalsk dybde og et variert sett. De evner å kombinere melankoli med musikalsk kraft som få andre, noe de får bevist til det fulle på intime Parkteatret. Bandets tilstedeværelse, sterke låter og imponerende tekniske ferdigheter gjør dette til en særs hyggelig kveld for fans av progressiv metall.
Les også: Evergrey @ Parkteatret 2019
Settliste
- Falling From the Sun
- Say
- Midwinter Calls
- Distance
- Eternal Nocturnal
- A Silent Arc
- Call Out the Dark
- One Heart
- Weightless
- Where August Mourn
- Misfortune
- Save Us
Encore:
- A Touch of Blessing
- King of Errors
- Our Way Through Silence
