Onsdag 15. juni 2022
Rustent gjensyn
The Cardigans byr på ren nostalgi på Grefsenkollen.
Svenske The Cardigans toppet hitlistene verden over på 90-tallet, med album som First Band on the Moon (1996) og Gran Turismo (1998). Nå har de ikke gitt ut ny musikk siden de slapp sitt sjette album Super Extra Gravity i 2005, men de fortsetter å turnere med det gamle materialet og har det siste tiåret besøkt Norge ved flere anledninger. Sist de var i Oslo spilte de i selveste Operaen i 2019.
Jeg husker godt første gang jeg så The Cardigans live. Det var i 1999, da de var support for Kent på Rockefeller. Grunnen til at jeg husker nettopp denne konserten så godt, er at jeg, selv som fan av Kent på den tiden, opplevde at The Cardigans kom heldigst ut av kvelden. De hadde mye mer energi enn sine svenske venner fra Eskilstuna. Så det etterlatte inntrykket var at The Cardigans var et sabla bra liveband. Men siden har jeg ikke sett dem, og forventningene er dermed ganske høye før de skal innta Grefsenkollen.
Enten har mine krav til liveopplevelser økt med årene, eller så har svenskene totalt mistet den energien de en gang hadde. Sannsynligvis en kombinasjon. Det er riktignok 28 år siden de platedebuterte med Emmerdale i 1994, men vi har da sett mange eksempler på artister som fortsatt holder koken i godt voksen alder.
Til tross for litt rusk i maskineriet virker festivalpublikummet fornøyde med å bli invitert med på en 45 minutter lang nostalgitrip.
Lite fres
På OverOslo er det i hvert fall svært lite fres å spore hos kvintetten på scenen. Enda det har vært spilletørke i noen år på grunn av pandemien – de burde snarere ost av spilleglede. Frontkvinne Nina Persson forteller at dette er deres første konsert på tre år. Beklageligvis er det også lett å merke for publikum. De kan umulig ha hatt mange øvinger heller de siste tre årene. Persson synger tidvis ganske surt, så enten har hun trøbbel med lyden i øret eller så er hun bare ute av trening. Hun har for så vidt heller aldri vært noen solstråle på scenen, det har vel alltid vært en del av imaget å være litt isdronning, men det smitter dessverre over på bandkollegaene, som heller ikke gjør spesielt mye ut av seg på scenen.
Når det er sagt, så har de jo en del hits som alle kan, og det hjelper betraktelig på stemningen når publikum synger med på låter som «For What It’s Worth», «Erase/Rewind», deres største hit «Lovefool» fra filmen «Rome + Juliet» (1996), «I Need Some Fine Wine and You, You Need to Be Nicer» og avslutningslåta «My Favourite Game».
Til tross for litt rusk i maskineriet virker festivalpublikummet fornøyde med å bli invitert med på en 45 minutter lang nostalgitrip. Alt var jo som kjent bedre før – også The Cardigans!
Av Marianne Lauritzen
Foto Geir Kihle Hanssen
Settliste
- Live and Learn
- You’re the Storm
- For What It’s Worth
- Erase/Rewind
- Never Recover
- Happy Meal II
- Lovefool
- Communication
- (If You Were) Less Like Me / Good morning Joan
- I Need Some Fine Wine and You, You Need to Be Nicer
- Hanging Around
- My Favourite Game
