Tirsdag 14. juni 2022
Lever opp til sitt 50 år gamle rykte
Sist gang vi fikk se legendariske Judas Priest i Norge var i 2018 i Oslo Spektrum. Endelig fikk vi et lite gjensyn med gjengen på deres 50-årsjubileumsturné, denne gangen på Vestlandet i Stavangers DNB Arena.
Kvelden åpner temmelig sterkt med vår kjente og kjære Bokassa, som de siste årene har spilt med diverse massive band som Metallica, Ghost og Guns N’ Roses. Bandet, på bare tre personer, spiller solid og skaper god stemning, til tross for ganske dårlig lyd, spesielt vokalmessig.
Det er utrolig kult å se hvor mange av de store bandene som vil ha Bokassa som oppvarming, og de lever absolutt opp til de store jobbene de får.
Plusspoeng for å kunne tilpasse seg instrumentene til blant andre Purified in Blood på kort varsel, da Bokassas eget utstyr ble mistet i flytransport.
Vel møtt til denne norske gjengen, jeg unner dem virkelig den suksessen de har opplevd de siste årene! 7/10
Solid band
Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente av Judas Priest denne kvelden. Sist jeg så dem personlig var i Spektrum i 2014, da de etter min mening leverte en forrykende konsert. Det må sies at jeg ikke var like kritisk den gang. Til tross for dette, så lever de fremdeles opp til sitt nå 50 år gamle rykte, og mer til!
De åpner sterkt med «One Shot at Glory», før deres nyligste favoritt «Lightning Strike» og en eldre hit «You’ve Got Another Thing Coming». Bandet er svært solid og Andy Sneap er en god stand-in for Glenn Tipton. Skulle selvsagt veldig gjerne sett Tipton på denne turneen, men det er forståelig at det ikke går. På dette punktet klarer jeg heller ikke se for meg Judas Priest uten Richie Faulkner. Han har rett og slett blitt en del av bandets kjerne de siste årene. Ekstremt god karisma på scenen har han også, noe som kanskje er litt manglende hos de resterende medlemmene.
«The Priest Will be Back» står det på storskjermen, da er det bare å bøye seg i støvet og håpe at utsagnet stemmer!
Så, hvordan klarer 70 år gamle Rob Halford seg? Selveste metal-guden? Kort sagt, helt ypperlig. Skal man gå i detalj så sliter han litt med å holde rytmen på de raskere partiene som pre-choruset til «You’ve Got Another Thing Coming». De høyere notene nailer han etter min mening, der det beste eksempelet er «Victim of Changes». Gåsehud.
The Priest will be back
Settlisten kunne trengt et par justeringer, blant annet kunne coverne «The Green Manalishi» og «Diamonds and Rust» gjerne blitt byttet ut med noe fra Nostradamus og Redeemer of Souls, for å få en mer passende jubileumsturné. «Diamonds and Rust» er på en annen side en fryd å høre live, enda bedre enn i studio.
Den intense «Painkiller» leveres til punkt og prikke, introen er perfeksjonert av Scott Travis bak trommesettet, og Richie Faulkner fremfører soloene perfekt. Veldig imponerende å se fra en mann som for drøye 7 måneder siden kollapset på scenen med hjerteproblemer. Showet avsluttes med den litt slitne «Living After Midnight», en klassiker selvsagt, men de kunne gjerne rotert den med en annen låt i ny og ne. Kveldens favoritter for min del blir den fantastiske kombinasjonen av «Hell Patrol» og «The Sentinel» – utrolig kult, jeg er ekstremt glad begge ble med på denne turneen.
På starten av kvelden tenkte jeg at dette sannsynligvis blir siste gang jeg kommer til å se Judas Priest på scenen. På slutten av kvelden håper jeg heller tvert imot! «The Priest Will Be Back» står det på storskjermen, da er det bare å bøye seg i støvet og håpe at utsagnet stemmer!
Av Adrian Øien
Foto Jørgen Freim
